Kunst til musikken

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST2-2012: De fleste som skal på konsert i Oslo Konserthus legger kanskje ikke merke til den flotte kunsten på vei inn til en musikals opplevelse, signert landets fremste kunstnere.

Kunst til musikken

Det starter allerede utenfor. En gruppe mennesker møter deg ved Vika Terrasse, Heptakord, signert kunstneren Turid Eng (født 1937). Hun vant 1. premie i konkurranse om skulptural utsmykking av plassen foran Oslo Konserthus i 1978, og Heptakord-gruppen med syv figurer i bronse ble oppført i 1984. Like bak fungerer en edderkopplignende figur som en portal for de som skal videre inn hovedinngangen på Konserthuset.

- Denne skulpturen stod ikke der når Konserthuset åpnet, men er resultat av en konkurranse flere år senere. Alle bidragene sto utstilt på Johan Svendsens plass, og den som vant er den som står der nå: Jordmusikk av Harald Oredam (født 1941) fra 1985, forteller Beate Brox, markedskoordinator ved Oslo-Filharmonien om de abstrakte buene av kraftige, organiske kobberformer.

I 1957 ble det utlyst en nordisk arkitektkonkurranse i forbindelse med Oslo Konserthus. Den ble vunnet av svensken Gösta Åbergh (født 1905), som ble ansatt som arkitekt for Konserthuset i 1959. Først i 1977 ble huset innviet, altså 20 år etter at Gösta Åbergh vant konkurransen. Huset har et formål om å være et hovedsenter i Norges hovedstads musikkliv. Årlig avvikler de i sine to saler 300 arrangementer som besøkes av over 210 000 personer. På programmet står så vel rock og pop, jazz, ballett som klassisk musikk. Oslo Konserthus er også hjemmet for Oslo-Filharmonien.

Vel innenfor foajeen fører trapper deg nedover og innover i kunsten mot den store musikalske opplevelsen. På veien møter du blant annet Håkon Blekens (født 1929) kulltegninger, Hommage à Arne Nordheim, fra 1982.

- Jeg laget i sin tid en serie med fire store kulltegninger til Konserthuset i Oslo. De er inspirert av det Arne Nordheim sa om at musikk lever i spennet mellom poesi og katastrofe. Det gjelder også billedkunsten. Jeg synes dette er veldig fint sagt, fortalte Bleken til i media da den store komponisten døde i 2010. De var nære venner, og Bleken har også laget noen fremragende portretter av den aldrende Nordheim.

Konserthusets bar er smykket ut av Harriet Backer (født 1934) med mosaikken Naturtoner fra 1987 i grønnlige bølger. Backer er en av våre fremste mosaikk-kunstnere, og begynte allerede som nittenåring på Kunst- og håndverksskolen i Oslo, fortsatte ved Academia di Belle Arti Ravenna i Italia og videre ved Académie des Beaux-Arts i Paris. Hun er den eneste som har arbeidet kontinuerlig med mosaikk i Norge.

Nina Sundby (født 1944) har laget en av husets mange byster i 1986, nemlig av Mariss Janssion som var sjefsdirigent fra 1979 til 2002. Av skulpturer man må ta et ekstra stopp foran Per Ungs Omfavnelsen fra 1979 ved garderobene. Kunstneren utmerker seg særlig med sine kjærlighetsgrupper og erotiske enkeltfigurer. Disse formidler en erotisk lidenskap som er ytterst realistisk og helt i tråd med Ungs mål som kunstner, nemlig å gjengi mennesker i maksimal indre spenning, har kunsthistoriker Jan Kokkin skrevet. I garderobeområdet står også Knut Steens vakre (1924-2011) skulpturer Aurora og Sappho.

- Kommunen var nede i fars atelier i Italia i Pietrasanta og kjøpte dem inn våren 1981, forteller Knut Steens datter, Hege Steen til KUNST.

Et annet kunstprosjekt Konserthuset har vært involvert i, er Ole Marius Jørgensens fotografier av musikere i svært overraskende settinger og tolkninger i prosjektet MUZ:ART som ble vist i Royal Albert Hall i London 2010 og på Galleri Ramfjord og i New York sommeren 2011. Fotoene kan også sees i programmet til Konserthuset. Den røde tråden i prosjektet er musikerne fra Oslo-filharmonien i konsertantrekk.

- Vi fikk først med en liten håndfull musikere, de syntes dette var ganske sær, men da de så resultatet ble det et rush. De rundt 20 fotoene skal stilles ut i høst i Rådhuset, avslutter Beate Brox.