På veggen Lasse Kolstad og Bab Christensen

Lasse Kolstad og Bab Christensen er en av veteranene i norsk teater. De møttes på et filmball på Grand Hotel i 1954. - Jeg bare deiset ned ved siden av henne på et bord. Jeg visste hvem hun var. Hun var datteren til teatersjefen, sier Lasse Kolstad. - Han trengte ikke å gjøre noe for å imponere, for han hadde slik en aura, sier Bab. Sammen adpoterte de sønnen Lars. I flere år bodde de hos svigermor Christensen på Vinderen. Nå har de fått sin egen terrasseleilighet med utstikt over hele Oslo gryta og Stena lines rutetider. Det ble en lang samtale om kunstens vesen og drivkrefter da fineArt besøkte skuespillerparet. At kunst er mer enn maleri og skulptur ble slått fast en gang for alle.

Bab sa farvel som diva etter 29 år ved Det Norske Teateret i 1999. Avskjedsforestillingen var McNallys "Masterclass". Lasse Kolstad holdt fortsatt koken med Olsenbanden går under vann i 2002. Stemmen hans er viden kjent, og kan høres i barnefilmene "The julekalender" og "Mulan". En hel generasjon med barn husker også sikkert "Det var en gang et menneske" fra de glade 70-årene. Det var suksessen som "Spelemann på taket" på det gamle teatret i Stortingsgaten man best vil huske Kolstads uforlignelige bass. Han ble også bedt om å spille da stykket ble satt opp i New York. Desverre var ikke herr Kolstad jøde. Stykket er basert på et maleri av Chagall, og i USA skulle troen skal være i orden før man entret scenen.

Utenfor scenen har blant annet Lasse Kolstad vært drivkraften for etableringen av Christian Radichs Venner i 1974 sammen med Harald Tusberg. Noe kjendiser i utlandet ble Bab og Lasse aldri. For som Lasse sa til fineArt: - Skuespillere er tvunget til å jobbe her hjemme i vepsebolet hvor alle kjenner alle og skuespillere anmelder hverandre. For oss er kroppen vårt instrument. Dermed hindrer språket oss å gå på scener i utlandet.

1. Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk Bab: Arne Kavlis sommermaleri. Det har hengt hjemme hos mine foreldre på Vinderen som kjente Kavli godt. Det er noe med sommerstemningen, lyset. Dessuten er figuren sentralt plassert, er det ikke fy-fy for komposisjonen å plassere en figur der diagonalene krysser? Lasse: Bysten av vår sønn Lars laget av Kjell Rasmussen da Lars var seks år gammel (36 år siden). Kjell, som ikke akkurat er noen spurv av en kunstner, spurte om å få modellere vår sønn. Lars er nemlig adoptert med norsk mor og afrikansk far. Huden har en nydelig farge. Bysten har fått frem hans etniske trekk. I tilegg er hodet så rent, glatt, vakkert og estetisk, akkurat slik Kjell jobber. Lars syntes det var spennende å sitte modell, og sa selv når verket var ferdig: "Tror kongen vil kjøpe den jeg". Det finne også en liten versjon av bysten som vår sønn eier.

2. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse? Hvor går grensen for kunstinteresse? Alt er jo i grunnen kunst!

3. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst? Jævlig tull! Ergerlig også. Duchamp gjorde også et slikt verk. Det handler om egosentrisme der kunstneren ønsker å vise hva han kan være i stand til å finne på. Man blir rett og slett lurt. Hadde man for eksempel akseptert å betale penger for å gå i operaen og ende opp med en sanger som kun står og gauler stygt på scenen? Det blir for lettvint. Man må kunne faget! Det skal sies at skuespillerne i dag er svært dyktige når de kommer ut fra skolen. Langt flinkere enn oss da vi var unge og måtte gå i lære på teatrene.

4. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis? Høstutstillingen. Det var en som malte med halen på en apekatt engang.

5. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg? Lasse: Vigelands statue av Wergeland i Kristiansand og de gamle mestrene i Rijksmuseum i Amsterdam. Bab:...og Vigelandsparken og Chagall!

6. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Alt i Egypt...men det er alt for mye man ønsker å se.

7. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene? Bab: Nicolay Astrups malerier. Lasse: Våre stavkirker, Urnes kanskje.

8. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner? Lasse: Jeg naturligvis! Det kan være så mange, det spørs hvordan man begrenser begrepet kunstner. Vi har jo Edvard Grieg, Ole Bull, Henrik Ibsen, Edvard Munch og mange flere. Bab: Jeg tenker meg Henrik Ibsen. Min mor instruerte i hans "Dukkehjem" i Kina allerede i 1950-årene.

9. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié? Lasse: Kunstneren Annasif Døhlen som har laget monumentet av kong Olav på ski sammen med hunden Troll, avduket i 1984, i forbindelse med kongens 80-års dag. Bab: Thorstein Rittun, Odd Nerdrum som er et morsomt menneske+++...Det blir for mange flasker det!

10. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling? Finn Henrik Bodvins utstilling på Rådhusgalleriet. Vi kjente han. Dessverre ser man alt for lite utstillinger her hjemme i Oslo, mest når man reiser. Slik er det som skuespiller, man jobber med kunst og formidling hele tiden, og prioriterer kanskje noe annet på fritiden.

11. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie? Bab: Det kan jeg ikke svare helt ordentlig på. Skal det være et verk som kan puttes på veggen over sofaen? De fleste verkene jeg ville ha, må jeg nok bygge et eget hus til med hvite vegger! Nei, skal jeg velge må det bli noe jeg kan se på hver dag og som gjør meg glad. Ikke kunst som man blir skremt av eller full av respekt og avstand. Sterke farger, jeg elsker blått! Så da går jeg hjemlig til verks: En deilig Astrup ville vært flott, et av Sohlberg eller et bilde av Weidemann. Lasse: Det er et vidtfavnende spørsmål. Vi har jo ikke sett alt sammen engang! Jeg lander på Apollostatuen (Apollo Belvedere) i Firenze. Hendene er helt fantastiske. Den hadde vært flott på vår nydelige terrasse.

12. Hva hadde livet vært uten kunst? Bab: Gud så kjedelig! Det er mange som ser kunst som statussymboler og vi snobber fryktelig med kunst i dag. Kunstbøker på stuebordet i pene hjem har det formålet å matche interiøret og tapetet, ikke til lesing for eksempel. Dessverre er det flere som ser kunst som investering fremfor opplevelse. Det er bedre med folk som ingenting kan om kunst, men som har en personlig opplevelse av det, enn de som snakker så riktig om ulike malere og verker bare for å imponere. Lasse: Det er mange som ikke er opptatt av kunst, kun biler, golf etc. Men det er jo kunst på sitt vis det også. Jeg tror det er en trang i oss til å skape og oppleve kunst.