Antimaterialisten

Forrige

Gården til Knut bry ligger høyt og fritt med praktfull utsikt.

David Bowie tigget om å få kjøpe Brys hjemmesydde skinnjakke fra 1970-tallet.

Neste

Av Tekst Anne Marit Muri / Foto Thomas X. Floyd.

KUNST1-2012. Fotograf Knut Bry har reist verden rundt som mote -og reiselivsfotograf, blant annet for Vogue, Elle og Conde Nast Traveler. I dag liker han seg best på familiegården i Hallingdal fra 1790. I februar i år stiller Bry ut fotohøydepunkter fra sin 45 år lange fotokarriere på Vulkan i Oslo.

Antimateralisten

HALLINGDAL (KUNST): Da Knut Bry var seks år gammel, prøvde han å rømme fra den lille kongsgården, nær uren, luren, himmelturen. Han var veldig nysgjerrig på hvilken verden som lå gjemt bak fjellene. En dag ville han finne ut av dette, og la på vei inn i skogen. Han hadde ikke gått særlig langt før han traff på sin tante, som spurte hvor han var på vei. Da svarte seksåringen: Jeg vil gå min egen vei.

Han vokste opp som enebarn i en religiøs og nøysom familie, men selv var han alltid klar for å leve livet og suge til seg nye inntrykk.

Et drøyt tiår senere kom han ut av sin kokong og fløy ut i verden som en fargerik sommerfugl for å jakte på mer kreativ næring.

I dag er det eiendommen på Hovet i Hol i Hallingdal Knut Bry lengter til når han ikke er der. Her oppe på platået er det vid utsikt til fjell, li og daler så langt øyet kan se, der han nå har landet i enkle, stille og jordnære omgivelser etter mange år som mote-, reklame- og reiselivsfotograf over hele verden.

Noen kilometer forbi Ål, kun en liten avkjørsel fra hovedveien opp en stupbratt bakke, svinger vi opp til gården der Knut Bry holder til. Fremme på tunet teller vi åtte gamle, velholdte tømmerhus, med sjelfull patina, i et rikt spekter av brunvalører. Ingenting er endret siden foreldrene til Knut Bry forlot stedet.

Bry er en mann som er rik på kontraster. Privat kan han virke beskjeden og tilbakeholden. På jobb er han derimot en ekte ekshibisjonist. Han er norsk og internasjonal, kolorist og harmonist. Han er avholdsmann og vegetarianer, livsglad og sosial. Bry er ofte den siste som går hjem fra fest, og får med seg det meste som skjer, også fordi han alltid er klinkende edru. Men han sladrer aldri på fulle folk ... Kameraet er bestandig med når han går ut døren. De store og intenst blå øynene hans er konstant på jakt etter noe å fange inn med linsa. Det kan være en detalj, eller noe stort. Uansett mister han aldri fotfestet eller overblikket.

Bry foretrekker å fotografere på intuisjon. Han er selvlært fotograf og påstår at han kan lite om lyssetting, og at han ikke kan lære bort noe. Å holde foredrag liker han heller ikke. Brys fotofokus er motivene og den skapende tankekraften som ligger bak hvert bilde. Det er her han utfolder seg i leken stil. Han har i seg et iboende talent for komposisjon og rytme.

Knut er gjennom sin lange fotokarriere kjent for å gjøre nye ting lenge før de andre i bransjen. Det er personligheten og artisteriet til Bry som skaper hans kraftfulle fotosignatur. Ofte kan han fornemme at det bare er å hente ned ideer som ligger der som et usynlig belte rundt jordkloden. Han mener det finnes et energifelt utenfor oss selv, som vi kan hente fra universet. Han har selv opplevd flere ganger at hans personlige ideer kan være gjengitt med fotografisk likhet på en helt annen side av jordkloden.

Fotokarrieren til Bry har nådd mange topper blant annet i 1986 da han ble kåret til The photographer of the year i USA. På denne tiden hadde han stort fotoatelier på et loft på Manhattan. I dag har han valgt å ikke ha fotoatelier noe sted. De siste 16 årene har Bry vært knyttet til fotobyrået Tinagent, der han har jobbet som reklamefotograf på oppdrag. Tidlig på 1980-tallet debuterte Knut Bry som kunstfotograf i Paris med utstillingen Landscapes på Bill Evans Gallery. Bildene til Bry kjennetegnes ofte av en ekspresjonistisk koloritt, der farget lys er en sentral ingrediens. Mange av fotokunstutstillingene han har arrangert opp gjennom årene, har vært preget av flere kunstneriske uttrykk blant annet dans, musikk, mote og smykkekunst. Han har også vært med på å gi ut en rekke fotopraktverk. I sommer gav han ut bok fra Balestrand, sammen med Idun A. Husabø på Skald forlag. Praktboken har et ruvende format og en finstemt tolkning av natur, arkitektur og mennesker i vestlandsgrenda.

Befriende enkelt

Etter å ha håndhilst på Bry med en noe uvanlig vri på håndleddet, som han har lært i Los Angeles av David Belafonte, inviterer han oss inn på kjøkkenet der han allerede har sittet en stund og redigert bilder nær svartovnen som gløder av varm ved. Musikken strømmer ut av et lite musikkanlegg. Han har en dyp, ekte og særegen sans for musikk. Atmosfæren er befriende enkel på bondekjøkkenet til Knut Bry. Selv om han i en årrekke har jobbet som mote-, reklame- og reiselivsfotograf, har han aldri latt seg påvirke av materielle statussymboler. For Bry er det enkle livet, uten for mange nye ting, det beste livet. I tillegg til gården som han har arvet, disponerer han et lite rom i Oslo, der han har en seng, en sykkel, noen sammenleggbare hengekøyer, noen kameraer pluss et par andre utvalgte ting. Han lever livet uten å røre en dråpe alkohol, han er sterk motstander av sigaretter og spiser aldri kjøtt. Bry fører også gjerne verbale korstog mot tobakksindustrien og drikkeukulturen. Han fyrer av noen kruttsalver mot Vestens usunne livsstil også i dag, her han sitter rett foran oss og utstråler vitalitet i kropp, sjel og sinn. Han spiser heller ikke sjokolade som er produsert av Freia, som eies av Philip Morris. Heldigvis har vi med sjokolade fra Nidar. Det var bare flaks Han forsyner seg med en liten bit. I lang tid har Bry sagt nei til å jobbe for firmaer som han mener går over lik for å skaffe seg profitt. Han takker kun ja til oppdrag fra personer og virksomheter han selv har tro på, og som har en human kapital i seg.

Han har ingen spesiell livstro. Det han tror mest på, er kraften som ligger i folk. Livssynet hans er å gjøre så godt han kan, med å støtte dem han tror på. Hvert år gir han penger til flere humanitære organisasjoner.

Motefotograf i Paris

I unge år vandret Knut Bry rundt i gatene iført selvsydde klær, fritt for tradisjonsrikt snitt fra Hallingdal. Han kledde kule 1970-talls olabukser med enorm sleng i. Og hadde på seg hjemmesydd skinnjakke som satt som spytta på den tynne kroppen. På hodet toppet han antrekket med skinnhjelm, også i egen skredderregi. Da han var inne i sin mest motegale periode i livet, vakte han oppsikt på utesteder i Oslo, Paris, London og New York. Flere verdenskjente popstjerner tigget om å få kjøpe Brys hjemmesydde skinnjakke. Men han sa alltid nei, selv når han var på sitt blakkeste. Bry har alltid gått sine egne veier og gjort det han har følt er riktig. Det var fire ting som opptok Bry tidlig i livet. Det var å tegne, lage mat, sløyd og å lese geografibøker.

Han startet sin karriere som kjøkkenlærling på Bergsjø Høyfjellshotell i Ål, og senere som ufaglært kokk på Norum hotell. Fra 1970 til 1975 jobbet han som klesdesigner, der han leide atelier hos Frank Varner. Etter den tid dro han til Paris for å søke lykken. Der spaserte han rett inn i lokalene til Vogue, på jakt etter jobb. Han fikk umiddelbart kjemi med en hyperelegant redaktør. Hun bad Bry komme tilbake dagen etter. Neste dag ble Bry kjørt til Yves St.Laurent for å være modell for hans herrekolleksjon. Da saken kom på trykk i Vogue Homme, fikk Bry en overraskelse. Hodet var kappet av på alle bildene. Modellkarrieren ble kort. Alt som foregikk bak kamera, ble derimot en lang og berikende glede for Bry. Med to onkler i familien som var yrkesfotografer, hadde Bry et stort fotofortrinn og helt sikkert også et medfødt talent for å se bilder rundt seg. Etter hvert fikk den unge, høye og slanke nordmannen flere og flere fotografoppdrag og snart sin egen agent og porteføljekoffert i metall. Den gang var det om å gjøre å tenke stort, kofferten var ruvende og navnet printet inn på koffertlokket med mørkeblå bokstaver. Brys navn lyste dermed opp i Paris gater. I kofferten lå skrytebildene som skulle vise potensielle kunder hva den eksotiske fotografen fra Norge kunne prestere med linsa. I en lang periode prioriterte Bry å bruke mesteparten av pengene på film fremfor mat. Siden 1977, eter å ha besøkt et fransk slakteri, sluttet han på dagen å spise kjøtt. Fra denne dag har han stort sett levd på nøtter, frukt, ost og grønnsaker.

Kofferten har han ennå. Nå hviler den i et klesskap i annen etasje i huset på gården. Han spør om vi vil bli med opp for å se på gamle minner og vi følger etter opp bratte trapper og inn i en gang, for å tre inn i soverommet, med uforandret interiør siden 1957. Da var huset nytt.

Faren var bonde, sløydlærer, treskjærer og rosemaler. Moren melket 40 geiter om dagen og vevde åkler på kveldene. De hadde aldri ferie, og jobbet konstant.Teaksengen, det heklede sengeteppet og flere rosemalte kister står her slik Knut Brys foreldre skapte interiøret i 1957. Bry åpner klesskapet, og der henter han frem 1970-tallsrekvisittene sine, skinnjakka, olabuksa og lærlua. Han lurer på om han skal ta det på seg.

Det er så vidt han får på seg buksa. Han må holde inn magen og får nesten ikke puste idet han løper ut i kulda for å bli fotografert ute nær stabburene. 65 år gamle Bry er blyanttynn, men vi forstår at han må ha vært synåltynn i sin ungdom

Lykkes overalt

Etter å ha jobbet mange år som motefotograf i Paris reiser Knut Bry til USA for å søke lykken. Der bruker han samme metode som i Paris. Han begynte på toppen av ønskelista. Magasinet Conde Nast Traveler siktes ut som potensiell arbeidsgiver, og der får han napp på første forsøk og flyr etter den tid over hele verden, for å fange inn livet med fotolinsa for å fotografere hippe steder og berømte stjerner, blant annet Grace Jones.

Han reiser hjem til Norge i 1995 og begynner nå å pendle mellom Paris og Oslo igjen. Han pakker alltid svært enkelt, fordi han ofte har levd i koffert, eller rettere sagt i en liten ryggsekk, store deler av året. Sekken er så liten at den får plass i hattehyllen, og inneholder kun et lite digitalt Leica-apparat, en hengekøye og noen klesplagg. På spøk sier han at kona gjennom mange år er et Nikon fotoapparat. Innimellom er han utro med sin Leica.

I dag flyr Bry mindre enn før. Det begrenser seg til en eller to lengre reiser i året, for å redusere CO2 kvoten. I dag er fotografen i en posisjon der han ikke lenger trenger å fly etter jobbene, de kommer stort sett til han gjennom bestillinger. Etter mange år med fotooppdrag for flere store internasjonale merkevarefirmaer som Christian Dior, Nike, Pierre Cardin, Statoil, Yves Saint Laurent, Saab og Mercedes, foretrekker Bry å jobbe for mindre kommersiell firmaer og aller helst med kunstbøker og utstillinger. To av hans fotokollegaer, Marcel Lelienhof og Massimo Leardini, har tatt initiativ til å plukke ut fotografier fra Brys omfattende fotoarkiv, som nå skal stilles ut i røffe lokaler på Vulkan på Grunerløkka. Her skal noen av hans mest fantasifulle, lyssterke, drømmende, realistiske og abstrakte bilder spikres opp på rustikke murvegger. Bry fotograferer alltid på feelingen og legger gjerne inn noe uskarpt i bildet. Det er i grenselandet mellom virkeligheten og fantasien at Brys mest geniale bilder blir skapt.