Glasskunst på Hadeland

Forrige

Neste

 

Av Lillian Reif Foto Anne Vesaas.

KUNST 4-2015: Kunstner Cathrine Knudsen har jekket opp temperaturen på sin kunst. Opp til tusen grader, faktisk.

Det er en morgenfrisk Knudsen som møter KUNST på Skøyen togstasjon klokken åtte en onsdag morgen. Misjon: vaseblåsing på Hadeland Glassverk. Vi suser opp landeveiene til Jevnaker, passerer kuer og høyballer i full fart, og man rekker knapt å komme seg ut av byen før turen på en snau time er over. Og det er bra, for det er ingen tid å miste; glassblåserne tar sin første pause klokken ti, og hvis vi ikke rekker frem til da, ja da skjer det ingenting på en stund. Men vi svinger opp på tunet i tide og strener sporenstreks opp i glassblåserhytta. Der blir vi møtt av en barsk gjeng. Flere av glassblåserne har jobbet her i en mannsalder, og de smiler skjevt av tre bydamer som skal bivåne utformingen av den første vasen. Det er mulig det er damer som skal kjøpe disse vasene, men det kreves, tydeligvis, et skikkelig mannfolk til å lage dem. Fire stykker faktisk.

Det er ikke første gang billedkunstner Cathrine Knudsen har blitt invitert til å ta sine motiver ut av lerretet og over på andre gjenstander. I 2011 inngikk hun et samarbeid med klesmerket Part Two, der hennes motiver blir brukt i flere kleskolleksjoner. Hun har også trykket sine motiver på aluminium. Så da Hadeland Glassverk inviterte henne til å ha en stor maleriutstilling i verkets eget galleri, tok Knudsen selv initiativ til å lage vaser med eget design.

- Det er klart det er en stor ære å få være en del av den stolte tradisjonen som Hadeland Glassverk er, sier Knudsen. - Så jeg gikk i gang med skisser så snart vi ble enige om et samarbeid. Vasene skal blåses etter mine tegninger, så vil det være en dekoratør som skal sandblåse motiver fra noen av maleriene mine. Foreløpig er det fallende fjær som blir motivet. - Blir alle vasene håndblåst? spør vi.

Munnblåst, retter Knudsen. - Ja, alle vasene blir unike. Det som har vært så fint i denne prosessen, er at glassblåserne har stolt på mine avgjørelser. I begynnelsen var jeg rask til å ville spørre sjefdesigner Maud Gjeruldsen Bugge om råd. Men gutta her var veldig klare på at de ville at jeg skulle stole på meg selv. Og det var jo gøy, da. Å få den tilliten.

I motsetning til rufseværet utenfor er det deilig og varmt i glassblåserhytta. Veldig varmt, faktisk. Varmen fra noen av de glødende ovnene er så intens at skilt med smilefjes ber uvedkommende vennligst holde seg BAK tauene. KUNST får komme innenfor. Det er med tvetydig glede vi lusker oss innenfor, og det er ikke fritt for at man føler seg litt i veien der staute karer strener forbi på alle kanter med stenger med glødende glass. Man har ikke lyst til å komme i veien for det, akkurat.

Men Knudsen er rolig som skjæra på tunet. Det er ikke første gang hun er her på gården og gir instruksjoner om hva slags former hun kunne tenke seg til sin neste vase. Hun tegner sikkert med kritt på betonggulvet; en konveks, tung bunn som strekker seg opp mot en slankere hals. Gutta står i en sirkel rund tegningen og diskuterer. Knudsen illustrerer former med hendene i luften. Alle følger konsentrert med. Noen instruksjoner blir gitt, så...

...action! Gutta farer til hver sin kant, og KUNST trer forsiktig tilbake, mens Knudsen står trygt midt på gulvet. Så kommer første glassblåser med en stav med en rødglødende klump. Den er stor, og det virker nesten som et brudd på tyngdeloven at den ikke renner av blåserøret. Dette skal bli en stor vase på 60 cm. Den største så langt. Så begynner et intenst arbeid utført av fire menn med nesten koreograferte bevegelser; en dans med svartkledde menn sirklende rundt en glødende glasskule. Ballett er en tanke som dukker opp, der de farer over gulvet uten å berøre hverandre, med hendene strukket i været i tilfelle glasset skulle begynne å sige. Vakkert er det i hvert fall, der de i et øyeblikk blåser, i neste sekund former glasset med hendene, varmer det opp, blåser igjen. Alle fire er med hele tiden. Holder hender rundt, men berører ikke, den enorme ballongen som blåses opp på en tynn stav. Igjen virker det umulig at et så stort og ustabilt objekt skal kunne holde seg oppreist på en tynn pinne. Vasen formes igjen med treplater, med hender og med tyngdeloven. Plutselig hyler KUNSTs utsendte og flere av tilskuerne i blåseriet; den enorme vasen er i ferd med å deise i gulvet! Men gutta får den på plass over en benk og over i avkjølingsboksen, og vi kan puste lettet ut. Hvem ante at glassblåsing var så spennende?

Med vasen trygt plassert til sakte nedkjøling viser Knudsen oss resten av glassblåseriet. Vi går forbi en gjeng som lager vinglass, samme prosess, bare litt mindre dramatisk. Vi får hilse på sandblåser Jan Arild Teslo som er han som skal påføre Knudsens vaser motiver av skjøre fjær. Vi tar heisen ned en bekmørk sjakt til der hvor formene til gamle glassklassikere befinner seg. Knudsen viser oss lageret der alt glasset oppbevares. Poser med fargede glassperler. Hylle på hylle med fargede glasstenger som skal varmes opp til tusen grader og så blåses til vakre gjenstander. Knudsen drar ut to stenger med en lys beige/grå farge.

Det er denne fargen jeg har brukt til vasene mine. Det var ikke lett, skal jeg si deg, å velge blant alle disse lekre valørene. Men jeg har holdt meg til min egen fargepalett; naturens farger.

Knudsen tar oss med videre. Over tunet og inn i kunstgalleriet. Her skal hun ha stor utstilling med maleri, grafikk og trykk på aluminium. Og vaser selvfølgelig. Så bærer det videre til et nytt utstillingslokale der flere bord er dekket. Flere kjente personer har fått i oppgave å dekke sitt drømmebord. Og Cathrine har dekket sitt bord i umiskjennelige duse farger og med egenproduserte vaser. Skjøre farger på hvit bakgrunn, litt som hennes malerier.

Vasen står til avkjøling, og om noen dager skal den sandblåses. I september stilles den ut i rolige, duse omgivelser sammen med malerier og grafikk. Og bare vasen selv og noen få innvidde kommer til å vite om dens dramatiske tilblivelse.

Utstillingen Stille bevegelser vil vises på Hadeland Glassverk 12. september - 1. november.