Hellas regnes som den moderne kunstens vugge. Her regjerte den klassiske kunsten, som hyllet den vakre, rene, ideelle og nakne menneskekroppen. Den greske håndverkeren, som ennå ikke ble regnet som en kunstner, brukte matematiske utregninger for å skape det de mente var en vakker kropp. Romerne overtok så den greskklassiske stilen i sin kunst. Etter Romerrikets fall rundt 300 e.Kr., og Kristendommens inntog, forsvant den klassiske stilen til fordel for en mer stilisert bysantinsk, romansk og gotisk kunst. Først med renessansen gjenoppdaget kunstneren, som nå endelig ble regnet som en kunstner, de greske idealene og den perfekte gjengivelsen av menneskekroppen. På 1700-tallet fikk igjen klassisismen en oppsving, nå under navnet nyklassisismen. Man gikk bort fra barokkens og rokokkoens svulmende og overlessete kunst, til et enklere og mindre følelsesladet uttrykk, mye inspirert av utgravningene i Italia og Hellas. Den klassiske kunsten har siden levd side om side med skiftende moteretninger; nettopp slik det klassiske skal.