Kunst i Natur

Forrige

Neste

CAROLINE Ho-Bich Tuyen Dang: Tidal Wading. Foto: Ane Øverås.  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST2-12: Siden 2007 har kunstneren Ane Øverås arrangert Kunst i Natur og Land Art Biennale (KiN) på Kjerringøy utenfor Bodø med støtte fra kommunen. Kunsten skal ut av galleriene og senke terskelen for folk å oppleve kunst. Det har vært installasjoner, improvisasjonsdans med yogalærer Elizabeth Lyseng, performanser og malerier i naturen på programmet og prosjekter for barn.

Kunst i Natur

- I 2011 kom det hele 15 kunstnere fra fire kontinenter. Jeg hadde et samarbeid med Bodø kommune som øremerket noen av midlene til kurs for barn. To av kunstnerne, Camilla Wexels Riser og Hildegunn Solbø, ble igjen en uke og holdt kurs for de aller minste opp til 6 år og for de største opp til 10. klasse. Under selve biennalen samles skulptører, malere, dansere, musikere, forfattere og fotografer, og det blir samtaler om økologiske materialer i kunsten. Målet mitt er å skape et møte mellom kunst og publikum ute i naturen på Kjerringøy med knappe 400 innbyggere. Forskjellen mellom denne biennalen og andre steder er at vi ikke tilfører naturen noe, men bruker det som finnes, kanskje vi benytter litt hampetråd, sisal- eller bomullstråd. Kriteriene for kunstnerne er at det ikke må settes varige spor i naturen, tilføres materialer som er skadelige i naturen eller ikke forsvinner av seg selv. Vi arbeider midt i en jordbrukssone og kulturlandskap, og må ta en del hensyn til husdyr og til ville dyr som fuglelivet i våtmarksområdene. Vi bør holde oss unna hekkeplasser og ikke gå for langt inn i skogen, der elgkua kanskje er i gang med å kalve. Vi definerer stedene vi skal arbeide på, i forkant, da det er grunneiere overalt, så avtalene må være i orden, forteller ildsjelen Ane Øverås bak KiN til KUNST.

Hun har bakgrunn som både keramiker, skulptør, innen film og skapt sceneeffekter og scenografier til flere oppsetninger. Hun har dessuten utdannelse fra både tømmerlinjen og Statens håndverks- og kunstindustriskole, og flere års erfaring som kunstformidler i Den kulturelle skolesekken.

Øverås gir oss en bakgrunn for prosjektet. Selv ble hun interessert i kunst i naturen da hun studerte i Bretagne, og brukte materialer fra naturen i kunsten sin. Kroellerparken i Holland ble også et viktig sted henne:

- På 1960-tallet i Amerika begynte noen kunstnere å arbeide med natur og tok ting med seg inn i gallerirommet. Andre skrev desillusjonert omkring galleribundet kunst og det kommersielle rundt kunsten. I 1968 blomstret interessen voldsomt opp, og Land Art og Earth Art, som er betegnelsen for de ekstremt store arbeidene, tok form først i ørkenene i Nevada, New Mexico, Utah eller Arizona. Christo and Jeanne-Claude er to kjente kunstnere som jobbet med dette. Land Art lages alltid ute, og naturkreftene får erodere og forflytte arbeidene på en naturlig måte. Det vi sitter igjen med, er fotografier og video - og minner. Arbeidsprosessen er ofte like viktig som selve resultatet.

- Trenger vi kunstverk i naturen, som mange synes er et kunstverk i seg selv?

Det jeg har opplevd i arbeid med barn i naturen, er at de blir mer observante og nysgjerrige. Vi går langsomt og skal ikke haste fra A til B. Her er det rom for å undre og forundre seg over den mirakuløse, rene og urørte naturen vi har i overflod i Norge. Det er vanskelig å tenke skulptur i et så majestetisk område. Vi kan tenke i detaljer, vi kan åpne små vinduer inn mot kunstens verden på et sted der folk har det godt og ikke føler seg fremmed, som mange gjør i et galleri. Man trenger ikke tenke eller vite så mye. Det viktigste er å bruke tid, se, lete og undre seg. Når gjorde du det sist? Dessuten er det svært inspirerende, for både profesjonelle kunstnere og ikke minst barn, å bare bruke naturen som materiale, scene, palett og lerret.

- Hvorfor akkurat Kjerringøy?

- Det er så overveldende her. Dessuten er det flott å kunne gjøre noe med kunsten utenfor de store byene. Her oppfattes kunst på en helt annen måte enn for eksempel i Oslo, folk er ikke så vant med kunst. Jeg vil at vanlige folk skal treffe vanlige kunstnere.

I 2013 har Ane planer om et samarbeid med Nasjonalt Senter for kunst og kultur i opplæringen ved Universitetet i Nordland. Hun skal også bruke noen av kunstnerne som kommer på biennalen, til voksenopplæring, og fortsette med KiN for barn i etterkant av selve biennalen.

En av utstillerne i 2011 var Vigdis Haugtrø, som forteller om sin tanke rundt verket Ballast på KiN:

- Mange arters eksistens trues av vår endrede adferd i jordbruk og skogbruk. Insekter, planter og dyr rødlistes i stort tempo. Interessant ny forskning viser at et mangfoldig kulturlandskap har stor effekt for nøytralisering av CO2. Med arbeidet Ballast reflekterer jeg over kulturlandskapet som gradvis blir borte. I arbeidet har jeg restaurert et kulturlandskap ved å ta ned kratt som vokser til, siden færre dyr går på beite. Av krattet bygde jeg en ark, plassert på en stor stein. På berget bak steinen ligger et elgkranie funnet på stedet. Arbeidet er som et scenerom, og landskapet rundt oppleves annerledes fra innsiden av denne scenen. På åpningen vandret danser Elizabeth Lyseng, én gang gjennom landskapet, som en levende del av installasjonene.