Nordmenn møtte Karoline Krüger første gang under den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1988. På den store scenen satt den 18 år gamle billedpene jenta ved flygelet og sang Anita Skorgans "For Vår Jord" fram til seier, og siden en 5. plass i Dublin. Umiddelbart etter kom hennes første soloalbum Fasetter. Så fulgte hit-lister i Frankrike og 300 000 solgte av filmmelodisingelen "You Call It Love". I stedet for å satse på utlandet og forlokkende løfter om stjernestatus, valgte hun å dra på 20 dagers landeveisturne i Norge som kombinert artist og lysmann: "Drivkraften i et artistyrke må være ens egen vilje til å fortelle. Den viljen kjente jeg ikke i Frankrike, og uten den er suksess meningsløst. Så den måtte jeg finne."
Karoline er født i Bergen i 1970, oppvokst i Mo i Rana og Bergen og debuterte på TV, Halvsju, med en egenkomponert sang allerede som 11-åring. Etter den store ildprøven i Dublin har hun ridd både to og tre hester samtidig: Teaterdebuten fant sted i 1991 på Den Nasjonale Scene, hvor hun i samspill med Helge Jordal sjarmerte Bergen i suksessen "Bruredansen". Mersmaken førte henne til London, hvor hun studerte ved Lee Strasberg Theater Institute i 92/93. "Jeg var tre, tekopp og tinnsoldat i noen måneder. Det var rart, men utrolig nyttig". Siden ble det Livets dans under Vestfoldfestspillene, Herøyspelet Kongens Rings og Lovis i Ronja Røverdatter. Siste rolle var den krevende tre-timer-på-scenen rollen som Sofie i den kontroversielle oppsetningen av Sofies Verden på Fornebu. "Forskjellen mellom artisten og skuespilleren, så man allerede konturene av ved oppsetningene av skoleteater- forestillingene. De som seinere ble skuespillere ønsket å spille rollen som heksen. Vi artistspirer ville bare spille Snøhvit", sier hun.
Komponisten Krüger har også markert seg i de siste årene. "Jakobmesse" skrev hun sammen med Erik Hillestad høsten 2000, og har siden vært avholdt hver uke i vinterhalvåret i Kulturkirken Jakob i Oslo. I de "Hellige tre narrer" er de vise kongene utkonkurrert av narrer, og fått musikk av Karoline. Syklusen ble første gang fremført som tv-forestilling på NRK julen 2003. Og våren 2004 satte komponisten Krüger musikk til André Bjerkes tekster som resulterte i forestillingen "De to stemmer" og en CD ved samme navn høsten 2004. Den andre stemmen er Atle Halstensens.
Det er nok likevel artisten Krüger som har bitt seg fast i norske sinn og CD samlinger. Siden debuten i 1988 har bergenseren gitt ut seks soloalbum, og medvirket på et titalls andre som komponist eller sanger/musiker: "Veien til Falstad" var hennes siste utgivelse i 2003. Sirkeldans fra 1999 fikk Bergen Arbeiderblad til å blomstre over av billedbruk: "En sunn dose fornyelse, rett og slett, i en finurlig forundringspakke av kaldt maskineri og varm menneskelighet". Tidligere hadde hun gitt ut "Den andre historien" i 1996, rett og slett inspirert av en leilighetsoppusning som avdekket gjemte rosetter, et høyere tak og historier. "Fuglehjerte" kom i 1993 og "En gang i alles liv" i 1991.
Men Krüger er mer; hun har også en bakgrunn som programleder på TV, akademiker på universitetet og filmmusikkomponist. I 1997 fikk hun, som hittil eneste unntak, tillatelse av Astrid Lindgren selv til å skrive ny musikk til forestillingen Ronja Røverdatter ved Festspillene i Vestfold. For som Bergen Arbeider blad skrev: "Det er lett å konstatere at Karoline Krüger befester sin stilling i toppsjiktet blant norske, kvinnelige artister".
1. Hva er ditt beste favorittkunstverk?
En liten bronseskulptur som henger i to tråder fra taket: Girl on a Swing. Den forestiller en liten jente som sitter og dingler med beina på en huske. Laget av en skulptør som heter Jill Sanders.
2. Hva appellerte deg ved den?
Jeg blir litt lykkelig og litt trist hver gang jeg ser på henne.
3. Når gikk du til anskaffelse av det?
Sommeren 1995. Jeg var på reise i Spania; på stamt studentbudsjett. En mandag gikk jeg i sentrum av landsbyen vi bodde i; der satt hun og lo og dinglet i vinduet i et hvitmalt og relativt stivt galleri.
Jeg ble helt forelsket. Og gikk hjem og talte over kapitalen, med nådeløst nedslående resultat. Flere ganger den uken gikk jeg dit, hun lo og jeg talte kroner. På lørdag - dagen før avreise - grep jeg kredittkortet og løp til byen. For å oppdage at galleriet var stengt på lørdager...! Men damen i tobakksbutikken ved siden av hadde åpenbart skjønt det hele, for hun kom ut og sa på en slags spansk-engelsk "at Juan, han var alltid hjemme hos svigermor på lørdager, så jeg kunne jo bare ringe dit." Det gjorde jeg; og til tross for at svigermor overhodet ikke snakket spansk-engelsk, fikk jeg Juan på tråden. Og han kom, og Girl on a Swing ble min.
4. Var det for å behage øyet, intellektet eller med tanke på investering og en mulig verdiøkning at du anskaffet verket?
Et godt kunstverk appellerer til hjertet og hodet samtidig. Det er derfor opplevelsen blir så hel. Hva min lille dame er verdt i dag, vet jeg ikke.
5. Hva skal til for at du selger kunstverket?
Det er ikke tilsalgs. Den er en del av min historie. Og dessuten handler det for meg om min selvstendighet; det var den første helt uansvarlig store summen jeg brukte på noe som ikke var rasjonelt helt forklarlig.
6. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
Et sted mellom 6 og 8, fra sesong til sesong, og dag til dag. Er småbarnsmor, og det setter visse grenser for kapasiteten. Jeg synes det er fabelaktig med muligheten for uttrykk gjennom symboler; at man kan snakke til, skrike mot og røre ved mennesker gjennom det uuttalte språk. Og kanskje til og med skape opplevelser som er uartikulerbare. Jeg så Nils Aas´ verk "12 fortellinger" utstilt på Stiklestad; den gjorde noe slikt, synes jeg. Og "Sverd i Fjell" ved Harfsfjord.
7. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Jeg synes det er litt problematisk at begrepet "kunst" - akkurat som begrepet "kultur" - både har en beskrivende og en normativ funksjon. At plastbåten er kunst i den forstand at den er skapt av en som arbeider med skape uttrykk gjennom symboler eller handlinger (en ytterst hjemmesnekret definisjon), har jeg jo ingen problemer med. Om den kan kategoriseres som "kunst" ut fra hvorvidt den lykkes som kunstverk, blir jo en annen sak. Det kommer vel an på om den har noe ved seg som hever opplevelsen min av den - til noe større enn "her står det jammen en plastbåt".
8. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?
Nei - veldig mange grenser er sprengt der, og det er vanskelig å la seg provosere. Kanskje fordi virkeligheten nå er blitt så utrolig reell og mangfoldig tydelig gjennom alle informasjonskanaler. Provokasjon gjør seg best inn mot en statisk, ensrettet virkelighetskultur.
9. Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg?
Jeg studerte kunsthistorie tidlig på -90-tallet. Og ble helt satt ut av Caravaggio, den italienske rebellmaleren som malte disse mørke, helt utrolig realistiske bildene på slutten av 1500-tallet. De var så dramatiske og autentiske; og det var som om han var satt inn i historien mange hundre år for tidlig. Ellers er jeg svært glad i foto - så jeg har kanskje en dragning mot det realistiske.
10. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Jeg har ennå ikke tatt kunst-runden i de italienske storbyene. Har lest en del europeisk historie, og jeg har et fint romantisk bilde av at å dra til Firenze og Roma må være som å vandre i århundrer og gjenoppdage kunst, historie og religionshistorie samtidig. Men kanskje jeg blir kjempeskuffet; og det bare er turistkøer, små slitne kunstverk og bråkete italiener-trafikk...!
11. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?
Som samtidsverk: Jeg vet ikke hvem som satte det opp, om det var en nordmann, men menneskestatuene som sto utstilt på Sola-stranden utenfor Stavanger for noen år siden gjorde et stort inntrykk på alle oss som så dem. Fryktelig synd at de er borte. Rent historisk sett: "Skrik" av Munch kan man vel kalle en klassiker...
12. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?
Det er jo fryktelig vanskelig å svare på; hvem det er som nå setter nye og viktige kunstpremisser. Det er jo ikke alltid de som er mest tydelig i et mediabilde. Jeg synes AK Dolven har en unik stemme. Hennes verker har en så sterk dobbelhet; de er vakre og ubehagelige samtidig; de peker utover mot verden og innover mot sjelen på samme tid.
13. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié?
Jeg liker så godt kunstnere som har en helt åpenbar egenart og stemme, men samtidig tillater seg å leke ut over andre genrer. Er en stor beundrer av Lars Elling; hans barnebøker er vakre kunstverk. Og så liker jeg Tor Arne Moens bilder, har et vakkert Hamsun-trykk av ham. En av de to ville jeg gjerne delt en kveld og vin med. Utpå kvelden kunne jeg sunget en sang og overtalt dem til å selge meg et verk skikkelig billig.
14. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling?
Jeg var innom Galleri Ramfjord i Paleet i hovestaden for to uker siden. Ann Mari Sørhøy hadde utstilt noen verker med maleri/foto. Dramatiske, fargesterke og litt undergangsaktige, veldig flotte.
15. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?
Hm. Et av Caravaggio-bildene. "Tomas, tvileren", tror jeg.
16. Hva hadde livet vært uten kunst?
Mye flatere.
