Estetikk, kosmos og det originale Skandinavia

Forrige

Neste

De to kunstnerne trives for tiden i Skien, men har ambisjoner om utlandet. Foto: Gunhild Horgmo.  

Av Gunhild Horgmo.

KUNST 6-2012: Begge er viktige aktører på dagens kunstscene og er med på å definere ung, norsk samtidskunst. For tiden bor og arbeider de i Skien.

SKIEN (KUNST): De startet samarbeidet i 2009, men jobber i dag sjeldnere med felles verk. De respektive kunstnerskapene har utviklet hver sin egenart som krever mye konsentrasjon.

- Vi utveksler fremdeles ideer, men trenger nå tid til å konsentrere oss om egne kunstnerskap, sier Josefine.

Det faktum at Josefine Lyche og Henrik Pask er et par, mener de ikke er spesielt relevant i en kunstnerisk sammenheng, og de ønsker ikke oppmerksomhet rundt kjærlighetsforholdet. Jeg møter dem for å ta en prat om kunsten og oppholdet i kunstnerbyen Skien.

Kunstnerstipendiater

Josefine fra Bergen har sin utdannelse fra Strykejernet kunstskole og Kunstakademiet i Oslo. Henrik har også bakgrunn fra Strykejernet, og basen deres er vanligvis i Oslo. Dette året deler de imidlertid en leilighet på idylliske Snipetorp i Skien. Som kunstnerstipendiater i kommunen disponerer de også et atelier i Spriten kunsthall og er aktive aktører på den lokale kunstscenen.

Da jeg møter dem, er de i full gang med å montere en utstilling som Månedens kunstnere ved Telemark Kunstnersenter (TKS). Her skal publikum få presentert hva stipendiatene jobber med. Uken før har de rukket å åpne hver sin utstilling ved henholdsvis Galleri Trafo i Asker og The Boiler Room Gallery i Oslo, og er etter eget utsagn på hils med bussjåførene på Grenlandsekspressen.

Skytteltrafikken er ikke et resultat av at det skjer for lite i Skien. Siden februar i år har paret rukket å kuratere to utstillinger ved Spriten kunsthall, Josefine har ferdigstilt et utsmykningsprosjekt ved Kongerød ungdomsskole, og Henrik har kommet godt i gang med sitt bokprosjekt. Men nå er det altså en felles utstilling som skal åpnes, to år etter den forrige ved Galleri Christian Torp.

Verkene Josefine viser ved TKS må sies å være representative for hennes kunstnerskap, med bokstaver i rosa neonlys og et geometrisk rutenett av små lerret malt i hvitt og neonrosa. Grids You Say? peker mot Rosalind Krauss sitt essay fra 1979 med samme tittel og finnes i flere versjoner. Henrik sine tre bilder gir et innblikk i hans kunstneriske univers. To av arbeidene er tekstbaserte digitaltrykk, og More facts 1 rører ved tema vi stadig kommer tilbake til i samtalen.

Josefine og Henrik ser også en stor kunstnerisk verdi i å kuratere for andre, som med utstillingen Fremtidskongressen #2: AUX.

- Det å være kuratorer for utstillingene på Spriten kunsthall har vært veldig flott, sier Josefine og smiler. - Vi har kunnet samle kunstnere med spennende prosjekter som vi mener fungerer bra sammen. Vi skal ha ansvaret for to utstillinger til før vi drar herfra, og det ser vi veldig frem til. Ellers skal vi fortsette å jobbe med våre egne prosjekter.

Natur og vitenskap

- Hva er essensen i kunsten deres

Begge tar en tenkepause før Henrik tar ordet:

- Viktige tema for oss er spiritualitet, geometri, okkultisme og esoterisk vitenskap. Forskningen på natur og hva universet er bygd opp av. Dette er kunnskap som jeg mener folk i Skandinavia satt inne med før samfunnet ble kristnet. På en måte ønsker vi å søke tilbake til det opprinnelige, det som eksisterte før religion og samfunnet slik vi kjenner det. Vi ønsker en tilbakevending til det originale Skandinavia.

- Og vi tenker ikke på Åsa- tro og den biten der, skyter Josefine inn.

- Nei, for min del tar jeg avstand fra alt som har med religion å gjøre, slår Henrik fast. - Men vi er opptatt av symboler, og særlig mange av dem som har hatt en annen betydning før de ble tatt opp av ulike religioner og misbrukt.

- Hva legger du i begrepet det originale Skandinavia?

- Jeg tenker på vikingene og menneskene som i historiebøkene har blitt fremstilt som barbariske og uopplyste. Kunnskapene de besatt om naturen, naturkrefter og magi er noe som har forsvunnet helt. Fortiden er helt mørklagt, og vi er blitt forledet til å tro at disse menneskene bare var primitive. Det naturlige livet de levde i pakt med naturen, og vitenskapen om den, er noe av det både Josefine og jeg søker tilbake til i kunsten, forklarer Henrik.

Estetikk med substans

Geometriske former, matematikk, vitenskapsfilosofi, minimalisme og science fiction er referanser som kan brukes for å beskrive Josefine Lyches kunst. Men hun jobber også med rom og arkitektur, som i de store veggmaleriene med tittelen Untitled #36, som pryder Kilden kulturhus i Kristiansand.

- Du jobber mye med det som er vakkert. Går det estetiske foran det idémessige?

- – Nei, det er vel to ganske likeverdige faktorer. Jeg ser på det vakre som en subversiv størrelse som uttrykker en motstand mot det bestående. Det er jo subjektivt hva man synes er vakkert. Det vakre i mine arbeider kan ses på som en manifestasjon av et mentalt bilde jeg har av en ideell verden. De rene formene, de matematiske størrelsene og det idealiserte uttrykket behandler uregjerlige emner som jeg gjennom en nesten meditativ prosess prøver å formidle. Kunsten er for meg et verktøy for å komme i kontakt med noe som er større enn den karrige virkeligheten vi lever i. En dimensjon av åndelighet og en åpning til kosmos som ønsker å vise en vei forbi vår tids mørke, som er preget av den spekulative kapitalismen.

- All kunst er jo egentlig konseptuell, mener Henrik. - Alt springer ut ifra en idé, men så må noen lage det helt nedkuttede og ikke-estetiske også.

- Ja, for noen er det også vakkert, sier Josefine.

Mixed media

Gjennom samtalen er det tydelig at de to har en felles tematisk og teoretisk tilnærming til kunsten, og at samtaler rundt disse temaene er hyppige. Henrik har klare ideer om vår oppfattelse av verden og er velvillig til å utdype og forklare. Josefine fyller inn for å skape et tydelig bilde av det de vil formidle.

- Hva inspirerer dere?

- Genesis Breyer P-Orridge (født 1950) har alltid inspirert meg. Hvordan han bruker en sann kunnskap og innsikt i det okkulte, og sømløst mikser visuell kunst, musikk, performance og så videre i et jevnt output av eksperimentelle piecer. Han har ennå ikke blitt forstått på sine egne premisser, eller de premissene han har skapt ved sin naturlige holdning til kreativitet, forteller Henrik.

- Jeg blir inspirert av matetikk, naturvitenskap; spor og systemer som kan bringe oss nærmere den universelle sannheten. I installasjonene mine etterstreber jeg noe av opplevelsen en film kan gi, hvor bilde, lyd og tekst kombineres til en helhetlig opplevelse, sier Josefine.

- Fortell om tematikken i separatutstillingen din ved Galleri Trafo, Henrik.

- Jeg viser fem–seks piecer som uttaler, ikke brøler eller hvisker, et slags ønske om å returnere menneskene til verden. Jeg mener vi kjenner historien vår veldig dårlig, og at vi heller har sett mot Østen og beundret de gamle vitenskapene som man mener eksisterer der. Det har skjedd mye her som vi ikke har fått med oss, så vi har på en måte blitt snytt for vår egen historie. Vikingene var spirituelle, og oppfyller kun den blodige silhuetten av den etablerte idé om seg selv, idet de forsvarte sin visdom og sitt liv mot maktstrategier i form av religiøse ideologier. Ideologier som til slutt tok over og har fordervet kulturen vår i ett millennium, forklarer Henrik. – Dessverre ble det meste av de skriftlige overleveringene destruert av dem som tok makten og skrev om vår historie til hva den er i dag. I utstillingen ved Trafo bruker jeg våre egne symboler, og ett av verkene består av et flagg hvor linjene, som til sammen kan produsere alle runetegnene, utgjør et symbol som kalles Skulds Nett, den skandinaviske ekvivalenten til Karmas Hjul.

- Begge bruker mange ulike materialer og flere uttrykksformer, avhenger dette av hva dere vil formidle?

- Ja, helt klart, svarer Josefine. - Ingen av oss er mediespesifikke. Når det dukker opp en idé, begynner jeg å tenke på hvordan den best kan uttrykkes. Gjør den seg best som skulptur eller video? Noen ganger finner jeg andre som kan utføre håndverket. Ved The Boiler Room Gallery viser jeg en skulptur i plexiglass som er del av en serie med hyperkuber. Disse fremstillingene av den fjerde dimensjon har jeg fått produsert av en ekstern tekniker. Jeg kan bli ganske hektet på spesifikke materialer, og når jeg oppdaget effekten jeg fikk til med plexi i regnbuefarger, satte det i gang en helt ny tankeprosess. Gjennom materialene får jeg ny kunnskap.

- Jeg er litt for en renessansemenneske-approach i kunsten, sier Henrik.- For meg inngår både bilder og tekst i en helhet. Det viktige er å til enhver tid ha en casual holdning til materialet, og selvfølgelig ha respekt for det. Men uttrykkene må ikke nødvendigvis defineres, alt henger på en måte sammen.

- Gjelder det samme for boka du holder på med?

- Ja, jeg vil vel kalle det for eksperimentell litteratur. Den er en blanding av ulike tekstformer, som kort-prosa, og jeg er ikke så opptatt av at den skal leses som vanlig litteratur.

Oslo og verden

Kunstnerparet blir værende i Skien over vinteren og har relativt konkrete planer. I tillegg til videre arbeid i Telemark skal Josefine ha ny separatutstilling ved Galleri Christian Torp, samt ferdigstille et utsmykningsprosjekt ved en skole i Kirkenes. Henrik vil jobbe videre med bokprosjektet. Fremover søker begge nye impulser, gjerne i utlandet. Josefine har tidligere deltatt ved flere utstillinger utenlands og har bodd perioder i Berlin, Paris og Stockholm.

- Jeg ønsker jo at flest mulig skal se arbeidene mine, så å stille ut i utlandet er vel og bra, det. Men også her må man havne på riktig sted og treffe det riktige publikummet, sier Josefine, og legger til at hun synes Oslos kunstmiljø stadig kommer seg.

- Det åpnes stadig nye gallerier, både kunstnerdrevne og kommersielle, som trekker folk hit også fra utlandet. Kunst-Norge har blitt mer interessant i et internasjonalt perspektiv, og det er spennende.

Josefine ønsker å endre arbeidssituasjonen sin, og flytter etter Skiens-oppholdet tilbake til Berlin.

- Rent uttrykksmessig vil jeg jobbe i litt mindre formater fremover, men tematisk vil jeg fortsette å dekode universet; skape sammenhenger og mønstre, seremonielle spor og systemer. Jeg ønsker å jobbe litt mer hands on med hands off-temaer, avslutter Josefine, før vi går ut i bakgården og knipser bilder av de to samtidskunstnerne.

Henrik Pask (født 1984)

Utdanning: Strykejernet kunstskole 2004-2006.

Utstillinger i utvalg:

Alt Knight crisis (Galleri Trafo, Asker, 2012), A 2nd V No (Dortmund Bodega, Oslo, 2012), Word perfect 1.0 (gruppeutstilling, Noplace, Oslo, 2011), More than this (gruppeutstilling, Telemark Kunstnersenter, Skien, 2010) og Hehe, the truth of course, one night only (Spasibar, Oslo, 2009).

Josefine Lyche (født 1973)

Utdanning: Kunstakademiet i Oslo 2000-2004. Strykejernet kunstskole 1998-2000. Filosofi ved Universitetet i Bergen 1995-1998.

Separatutstillinger i utvalg:

Who cares about aliens anyways (Galleri Christian Torp, 2010), Purple Haze (Sørlandet Kunstmuseum, 2009), Remake (med Ane Graff, Kunstnerforbundet, Oslo 2008) og Cosmic dropout (0047, Oslo / Örebro Kunsthall, 2007).

Utsmykninger i utvalg:

Kilden kulturhus (Kristiansand, 2010), Bølgen kulturhus (med Ane Graff, Larvik, 2009), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (2008) og Universitetet i Oslo, institutt for filosofi (2005)

Aktuelt: Separatutstilling ved Galleri Christian Torp i Oslo i november.