Tekstile uttrykk

Forrige

Neste

 

Av Gunhild Horgmo.

KUNST 5-2012: SKIEN (KUNST): Det er en av disse februardagene hvor gradestokken så vidt har krøpet over null. Sola får det til å dryppe fra takrennene og minner om at våren snart igjen skal melde sin ankomst. Jeg møter Jorunn Steffensen i et rolig boligstrøk i Skien i Telemark. Med sort hår, iført sorte klær og markante, sorte briller ønsker tekstilkunstneren velkommen.

- Egentlig er jeg aldri på butikken, sier Steffensen, mens hun setter frem te, ost, kjeks og napoleonskake. - Det er ikke min oppgave, men i dag tok jeg en tur og skeiet litt ut.

Vi setter oss ved spisebordet i den hyggelige stua og prater om hvordan Steffensen fant ut at det var kunstner hun skulle bli.

- Det fant jeg ut veldig tidlig. Jeg har vel egentlig visst det hele tiden. Jeg tegnet mye da jeg var liten og fikk mye oppmerksomhet rundt det. Da jeg var ni år, startet jeg i lære hos kunstmaleren Curt Selmer og prøvde meg frem med oljemaling. Det var maler jeg skulle bli, men da jeg etter gymnaset skulle søke Kunst- og håndverksskolen, vurderte jeg både maler- og tekstillinja. Jeg tenkte alternativt og fant ut at tekstil kunne være noe for meg. Dette var jo på en tid da det var viktig for kvinner å kunne være økonomisk uavhengige, og jeg konkluderte med at tekstillinja kunne gi meg muligheten til å forme et yrke jeg kunne leve av, forteller hun.

Steffensen valgte å spesialisere seg innen stofftrykk, fordi hun synes det har mange likheter med maleriet.

- Det handler på mange måter om det samme. Jeg tror det var bestemt, på et eller annet nivå, at det var dette jeg skulle drive med.

Etter endt utdanning startet den ferske tekstilkunstneren opp eget verksted i Skien. Hun arbeidet med og solgte trykk på metervare, skjerf og andre tekstiler i et organisk uttrykk. Senere etablerte hun et felles visnings- og salgssted, Galleri Kaserna, sammen med andre kunstnere fra fylket. Etter hvert har det strenge og minimalistiske tatt over som uttrykksform og formatet på arbeidene økt. Steffensen bygger opp flaten gjennom flere stadier med forskjellige farger og valører og benytter både pigmentfarge, akryl og andre malemedier på bomullsstoff eller lerret, som deretter blir preparert og laminert på baksiden for å stive opp flaten. Fargeskalaen går i sort og hvitt, men også i sterke, gjerne fluoriserende farger.

- Jeg er veldig opptatt av farger. Årstidene og lyset påvirker meg. Energien og kraften i fargene er en viktig drivkraft. Etter en periode med sterke farger er det likevel ofte det sorte og hvite jeg faller tilbake til. På de seneste arbeidene mine har jeg også brukt fluoriserende farger på baksiden av store tekstiler, slik at fargen gir gjenskinn på den hvite veggen bak, men også for å understreke det tosidige og for å skape en kontrast til forsiden.

- Hvordan foregår prosessen med en stor tekstil?

- Ofte utarbeider jeg en papirskisse i et mindre format og finner frem til det uttrykket jeg vil formidle. Det å se hva som skjer når formatet går fra lite til stort, er en spennende prosess. Den ferdige tekstilen vil aldri bli akkurat som skissen og må alltid bearbeides. Det skjer mye i prosessen hvor jeg legger lag på lag med stoff og maling. Jeg vet aldri helt hvor jeg er på vei. Uttrykket kan bli veldig lett eller pastost, med opake eller transparente malingsstrøk. Hvordan flaten mottar lys, og hvordan formatene snakker, har mye å si for det ferdige verket.

I senere tid har tekstilkunstneren også begynt å eksperimentere med plater, hvor hun limer opp ulike tekstile kvaliteter.

- De store tekstilene stiver jeg opp ved å lime sammen to eller tre stoffer. Det er interessant å jobbe med tekstilenes bevegelighet. Men på et nivå kan jeg føle at uttrykket ikke blir stivt nok. Da kan jeg finne det jeg er ute etter i MDF- eller finerplater. Tekstilen svever utenfor platen, men skaper likevel et strammere uttrykk, forklarer Steffensen.

Skaper for min egen del

- Du sier at innholdet i et kunstverk finner sitt uttrykk i komposisjonen. Er det det rent formale du fokuserer på når du jobber?

- Ja, jeg har ofte et uttrykk jeg er ute etter. En spenning mellom to farger eller en kontrast mellom materialer. Jeg er opptatt av fargen som et selvstendig element som definerer rom, energi, tilstand og stemning. Enkle repetitive detaljer i et minimalistisk uttrykk, hvor form og innhold reduseres til enkle geometriske felt. Jeg utfordrer hele tiden meg selv og blir så fornøyd når jeg treffer. Det er tilfredsstillende, og jeg kjenner det godt når noe er bra! Det er ikke så enkelt å beskrive arbeidet mitt. Hadde jeg kunnet gjøre det, hadde jeg sannsynligvis drevet med noe annet, smiler tekstilkunstneren.

- Så du tenker ikke på betrakterens opplevelse når du jobber med kunsten?

- Det er kanskje rart å si, men for meg er det en veldig egoistisk prosess. Jeg jobber for min egen del, med den skaperkraften som ligger i meg. Jeg forflytter meg hele tiden og prøver nye måter å uttrykke meg på. Så blir jeg selvfølgelig veldig glad om noen sier at det jeg har laget, er flott, eller at fargene appellerer til dem.

- Hva inspirerer deg?

- Det å dra på reiser, se byer og flotte bygninger. Dra på utstillinger og møte nye mennesker. Jeg er en veldig nysgjerrig person og vil hele tiden lære noe nytt, forflytte meg både som menneske og kunstner. Alt handler jo egentlig om å se, det å mestre og rydde opp i synsinntrykkene. Organisere og stramme dem opp. Andre kunstnere kan også inspirere. Det å se hvordan Sandra Norrbin jobber med den tekstile kvaliteten og Anish Kapoor sprenger formatet, imponerer.

Utfyllende roller

I tillegg til å være utøvende kunstner bruker Jorunn Steffensen sin kompetanse som kunstkonsulent for KORO, Kunst i offentlige rom og RSU, det regionale samarbeidsutvalget i Telemark. For tiden jobber hun med utsmykning av en stor barneskole, hvor budsjettet for kunst er lagt på et betydelig nivå.

- Skolen er gjerne det første stedet barn møter kunst. Det er viktig å fokusere på en dialog med barna i et slikt prosjekt. Barn er åpne og ser ting annerledes enn oss voksne. Kommunikasjon og opplevelse er avgjørende for at barna skal få et godt forhold til kunsten. Jeg tror også det er viktig å skape et eierforhold til kunsten på skolene, slik at den blir sett på som et viktig element som har verdi. Da trenger vi kanskje ikke å være så redde for at den skal ødelegges.

Lysere tider

Fra stua går det doble glassdører inn til Steffensens atelier. Her gjør dagslyset sitt for å skape en god ramme rundt arbeidet når det lages skisser og monteres. Grovarbeidet med maling og lim gjøres i kjellerverkstedet i huset, som også er kunstnerens barndomshjem.

- Hva slags tekstile prosjekter har du fremover?

- Jeg har flere skisser til verk liggende som jeg går og grubler på. Jeg har noen ideer om hvor og hvordan jeg ønsker å stille ut. Det er en tung prosess å arbeide med, men når lyset ute er som i dag, merker jeg at skaperkraften våkner, og jeg vil uttrykke meg i sterke farger igjen.

Jorunn Steffensen (født 1950)

Utdanning:

Statens håndverk- og kunstindustriskole, Diplom tekstil / stofftrykk, 1969–1973. Universitetet i Oslo: Ex. Phil. og kunsthistorie grunnfag 1993 og 1995.

Separatutstillinger i utvalg:

Telemark Kunstnersenter i 2009, Norske tekstilkunstnere i 2003, Kunstnerforbundet i 1997, Porsgrunn Kunstforening i 1991 og Skiens Kunstforening i 1989.

Gruppe- og kollektivutstillinger i utvalg:

Sørlandsutstillingen i 1992 og 2003, Sommerutstillinga i Seljord i 2002, Norske kunsthåndverkeres årsutstilling, Tendenser i Galleri F15 i 1989.