Jonas Ekeberg er en norsk kunstner, kritiker og kurator. Han er utdannet ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design, Bergen og Högskolan för fotografi och film i Göteborg. For de fleste er han trolig kjent som direktør ved Preus fotomuseum i Horten, men han har også hatt en høy stemme i norsk kunstliv som kritiker for de store avisene.
Han har deltatt på flere gruppeutstillinger og hadde flere separatutstillinger i løpet av 1990-tallet, blant annet ved Kunstnernes Hus i Oslo og Barbara Wiens Laden und Verlag i Berlin, i tillegg til gruppeutstillinger ved Fotogalleriet, Finlands fotografiska museum i Helsingfors og Hasselblad Center i Göteborg. Hans mest kjente kunstprosjekt er «Subjective Football» fra 1998, hvor et kamera var installert inne i ballen som ble brukt til å spille fotball med. Betrakteren kunne se fotballkampen fra ballens synspunkt. Fra august 2009 ble Ekeberg ansatt som redaktør for nettstedet Kunstkritikk.no.
1. Hva er ditt beste kunstkjøp? /Hvorfor kjøpte du det? /Når gikk du til anskaffelse av det? /Var det for å behage øyet, intellektet eller med tanke på investering og en mulig verdiøkning at du anskaffet verket?
Jeg har bare mislykkede ikke-kjøp av kunst bak meg. Husker særlig godt et gult fotografi av et islandsk landskap som jeg ble glad i på SmartShow i Stockholm i 1995. Prisen var 800 svenske kroner så jeg avsto. Kunstner? Olafur Eliasson
2. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
Livsviktig. Den beste kunsten viser at det finnes intelligens på jorda. Tross alt.
3. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Det var et dumt spørsmål.
4. Husker du kunst som har gjort deg sint/provosert deg på et vis?
Det var et godt spørsmål. Skal innrømme at misbruk av andre mennesker provoserer meg kraftig. Derfor har jeg et ambivalent forhold til deltakerbasert kunst.
5. Finnes det andre kunstverk som har/har hatt spesiell betydning for deg?
Hvor skal vi begynne? John Baldessari var min helt i studietiden og gjorde noe fantastisk da han helt ut av det blå tilbød det nystartede tidsskriftet Hyperfoto – som jeg var redaktør for – et eksklusivt prosjekt i 1994. Ti dager etter at vi hadde takket ja kom det 9 Baldessari-originaler med DHL på døra med en pen beskjed om vennligst å returnere arbeidene etter bruk. Det var håndlagete collager på papp i vårt format, 25 x 25 cm. Den siste utstillingen jeg reagerte sterkt på var Jumana Mannas separatutstilling på Galleri Maria Veie i oslo i oktober i år. Tre flaggstenger var bøyd til for å få plass i gallerirommet. Jeg likte særlig klasseperspektivet, som jeg synes altfor ofte er fraværende i norsk samtidskunst. Altså, flaggstangens klassereise fra den norske hyttevirkeligheten til Grønland.
6. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Spiral Jetty er nå synlig igjen, etter å ha ligget 35 år under vann. Lyssettingen er dog provoserende og absolutt ikke i Robert Smithsons ånd.
7. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier?
Ane Hjort Guttu.
8. Når og hvor besøkte du sist et galleri / en utstilling?
Museet for samtidskunst, Allora & Calzadilla så jeg for andre gang for to dager siden. Ingen dårlig utstilling, tvert i mot, men den viser hvor viktig det er for en institusjon å skape en kontekst for sitt eget arbeide. Det mangler museet for øyeblikket, derfor blir utstillingen hengende i luften.
9. Hva hadde livet vært uten kunst?
Definitivt dårligere. Dessuten utenkelig. Det er et grunnleggende menneskelig behov å få være kreativ. Som å gå på do.
10. Hvis du fikk lov til å velge helt fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie, og hvorfor?
Det måtte bli et datomaleri av On Kawara. Det gjør meg lykkelig.