Mørke veggtegninger

Forrige

Neste

Av Frøydis Benestad Hågvar.

KUNST 1-2013: Tegner Johannes Høie vil ikke båssettes. Det er heller ikke så lett, siden hans dramatiske veggtegninger er en miks av fiction, folklore og rock and roll.

OSLO (KUNST): Høie har tegnet så lenge han kan huske, men det er først de siste årene han har konsentrert seg om store veggtegninger. Ved første øyekast kan de minne om prosjekterte, grafiske trykk, fulle av detaljerte fabeldyr, levninger, dramatiske landskap og morbid dysterhet. Men sannheten er at alt er tegnet på frihånd. Og det bor ikke bare én historie i hvert bilde. Hver tegning er stappfull av ulike referanser og sjangre, og tidsaspektet er påfallende utflytende.

- Jeg jobber nok litt promiskuøst, forklarer Høie når KUNST møter ham på en kafé i Oslo like før jul.

- Jeg har lite stengsler på hva jeg tar inn, og få grenser for hvordan jeg setter ting sammen. Det finner liksom sin egen logikk underveis. Jeg blir inspirert av kunsthistorie, film, litteratur, musikk, fantasy, folklore og diverse kunstnere. Og egentlig alle slags former for historiefortelling. Hvis jeg tar utgangspunkt i et eksisterende fenomen, er det fordi jeg ser et potensial til å tilføre noe annet, eller noe eget. Mindre definerbart. Jeg trives best med å arbeide i et felt hvor grenser viskes ut, andre sammenhenger skapes eller ny mening dannes. For øvrig arbeider jeg helst ut fra fri fantasi.

Kaos i balanse

Høie overfører imidlertid ikke inspirasjonen ubehandlet til tegningene. Først mikser alle inntrykkene seg godt i Høies hode. Der ligger de lenge og ulmer. Først når alt er ferdig eltet, kommer det ut på lerretet, papiret eller veggen.

- Mye tar form underveis, forklarer Høie. - Den største utfordringen når jeg jobber i store formater, er å få alt til å stemme overens. Men det er jo også friheten i det. Jeg elsker å ikke ha rammer, å bare la ting vokse fritt. Og jo mer jeg tegner, jo mer nytt land blir det å erobre.

Tidsaspektet er utflytende hos Høie, siden han blander elementer fra fortid, nåtid og fremtid.

- Jeg har nok et instinkt for dette, en slags legning for det eklektiske, ler han og trekker på skuldrene. - Selv om jeg setter sammen ulike stiler, tidsepoker og uttrykk i underbevisstheten, blir det likevel en logikk i bildet til slutt.

Dürer og Goya

Selv om tegningenes innhold har mange moderne referanser, er Høies teknikk og stil inspirert av eldre mestre.

- Både Goya og Dürer festet seg hos meg da jeg var veldig ung, minnes han. - De fikk meg til å se muligheten av å bruke det grafiske uttrykket annerledes. Jeg har vært gjennom mange faser og vært innom mange stiler. Dette har nok lagt grunnlaget for et rikt repertoar, hvilket jeg bruker bevisst når jeg lager bilder. Jeg er hele tiden opptatt av hvordan det tekniske og det tematiske samsvarer og utfyller hverandre, eller eventuelt skurrer mot hverandre. På store veggtegninger bruker jeg flytende tusj og pensel, som i den asiatiske tegnetradisjonen, mens på mindre verk jobber jeg med teknisk penn. Jeg eksperimenterer mye med størrelsesforhold og hvordan størrelse påvirker motivene.

Musikk til tegningene

Akkurat nå jobber Høie med en sammensatt utstilling, som forhåpentligvis kan sees på Oslo-galleriet Maria Veie i løpet av året.

- Det er fortsatt litt hemmelig hva jeg kommer til å vise, sier Høie lurt. - Men det blir en del papirarbeider, noen større formater, arbeider på kinesisk silke og sannsynligvis noen monumentalarbeider. Og så jobber jeg faktisk med lydkunst parallelt, både alene og med andre kunstnere. Tanken er å lage musikk som kan supplere tegningene.

Høie jobber også med bestillingsverk og får stadig forespørsler om å utsmykke offentlige vegger. Den siste veggen han malte på, eies av Sam Eydes videregående skole i Arendal.

- Det er den største veggen jeg noen gang har utsmykket, sier han engasjert. – Og jeg hadde helt frie tøyler. Det er slik jeg liker å jobbe.