Miljøkunst på havets bunn

Forrige

Neste

Av Frøydis Benestad Hågvar.

KUNST 1-2013: Skulptøren Jason Taylor har laget 500 menneskeskulpturer av sement og senket dem ned på Mexicos havbunn. Målet er at de skal forvandles til kunstige korallrev.

I løpet av de siste tiårene har 40 prosent av havets naturlige rev gått tapt på grunn av forurensning og overfiske. Uten rev kan ikke korallene vokse og formere seg, noe som medfører nedbrytning av marin biomasse. Dette miljøproblemet inspirerte skulptøren Taylor til å lage kunstige rev i form av sementstatuer, som over tid vil reversere den negative utviklingen. Undervannsmuseet har fort blitt en av verdens mest populære kunstattraksjoner.

- For meg symboliserer statuene balansen mellom tap og håp, sier Taylor på telefon til KUNST.- Jeg formet dem som mennesker for å vise den dype tilknytningen mellom oss og naturen. Flere av miljøproblemene våre, og særlig de som er tilknyttet havet, er globale. Ved å bruke figurativ kunst på denne måten når jeg emosjonelt frem til enda flere, ved at de setter livene sine i kontekst og bryr seg om verden rundt seg. Skulpturene blir en permanent del av det marine miljøet og vil derfor endre utseende over tid, men siden vi kjenner formen av menneskekroppen så godt, vil det selv etter hundrevis av år være mulig å se hva det engang var.

Kunst med mening

Nesten alle statuene er formet etter levende modeller, noe som sees i de naturtro ansiktsuttrykkene og stillingene. Først støper Taylor en negativ form av gips, direkte på menneskekroppen. Fra den lager han en silikonform som han fyller med vannbestandig sement. Denne typen sement er 20 ganger hardere enn vanlig sement og er laget for å tåle vann. I tillegg har den ingredienser som gjør den ph-nøytral, slik at korallene kan blomstre på den. Sementens holdbarhet er avgjørende, siden det kan ta opptil 100 år før et kunstig korallrev er ferdig utviklet. Til slutt monterer han statuene fast til en base og senker dem ned på havbunnen ved hjelp av en kran. Der drilles de fast for å ikke løsne ved havstormer. I tillegg til skulpturene støper han gjenkjennelige hverdagsgjenstander som møbler, biler, mat og hus, som rammer statuene inn i små fortellinger. Man kan se en mann som sitter ved skrivebordet sitt eller et pådekket spisebord med fruktfat og ferdigspist fisk. Mange av verkene er allerede godt dekket med flotte koraller.

- Grunnen til at jeg kobler kunst og miljø stammer fra studietiden, forklarer Taylor. – Da jeg gikk på kunstskole, ble jeg desillusjonert av å lage kunst bare for kunstens skyld, så jeg ønsket å gjøre noe med dypere mening. Jeg har alltid vært fascinert av prosjekter hvor ulike praksiser og temaer glir over i hverandre, som når kunstnere, vitenskapsmenn og ingeniører samarbeider. Det gir de viktigste og mest sosiale resultatene.

Uvanlige publikumskrav

For å se kunstverkene må publikum imidlertid gjøre en større innsats enn ved en vanlig galleriutstilling. Man kan velge mellom å dykke, titte fra båt med glassbunn eller hangglide. Ved dykking kommer man helt innpå verkene, kan berøre dem og ser alle detaljer. Ved å titte ned gjennom vannoverflaten fra hangglider eller båt ser man kun statuens konturer.

- Ved å ta kunsten ned fra de hvite galleriveggene tilbyr jeg publikum oppdagelse og deltakelse. Alt ser 25 prosent større ut under vann, slik at det virker nærmere enn det faktisk er. I tillegg skifter fargene etter som hvordan lyset absorberes og reflekteres, noe som påvirkes av vanndybden. Siden lyskilden på havbunnen kommer fra vannoverflaten, oppstår det også en kaleidoskopisk effekt, bestemt av vannets bevegelser, strømmer og turbulens. Publikum kan også betrakte verkene fra mange ulike vinkler og perspektiver, noe som øker opplevelsen dramatisk. Og takket være varierte værforhold blir hvert enkelt besøk helt unikt.

Nye miljøfokus

Taylor er imidlertid ikke ferdig med prosjektet. Nå håper han å kunne senke ned flere statuer, på nye steder, for å skape en visuell evolusjonstidslinje over hvordan kunstig korallrev skapes. I tillegg er han stadig på utkikk etter nye utfordringer og retninger i arbeidet sitt.

- Blant annet er jeg interessert i å designe installasjoner som kan sees både over og under vann. Målet er at de skal fungere som en helhet med landskapet. Fra et miljøvennlig perspektiv håper jeg å kunne jobbe tettere med marinbiologer og skreddersy arbeidet til helt konkrete arter og miljøproblemer. Akkurat nå eksperimenterer jeg faktisk med skulpturer som kan huse økosystemer på land.