Hvitt nærvær

Forrige

Neste

Område # I, Veggkonstruksjon VI, kritt- og limgrundert piano vaiere, 100x100x100 cm. Utstilt på Tegnebiennalen, Momentum Kunsthall I 2010.  

Av Maren Engelschiøn.

KUNST1-2012. Maren Engelschiøn er journalist og kunstner og har valgt seg ut en kunstner hun vil intervjue til hver utgave av KUNST: Det er når et verk kommuniserer med noe ordløst i meg - når jeg blir grepet - at jeg får lyst til å intervjue kunstneren. Jeg er nysgjerrig på hvordan en kunstner finner sitt kunstneriske uttrykk og får det til å "virke" for meg. Hva i kunstnerens bakgrunn, personlighet, tanker og inspirasjonskilder er med på å forklare uttrykket? Fordi jeg maler selv er jeg også veldig interessert i tekniske aspekter ved et verk.

Hvitt nærvær

Hvor finjustert er ditt sanseapparat? Noen av Janine Magelssens veggobjekter og tegninger er så dempet at du nesten ikke ser dem på veggen. Når du endelig sanser dem, står ordene stille. Det er som å se en lyd.

- Begrepet stillhet er interessant. Jeg tenker på det som en våken tilstedeværelse og ikke som fravær av lyd. Stillheten kan være synlig i skogen; i trærnes tålmodighet, samtidig som en motorvei skaper støy. For meg er lyden av stillhet en fysisk opplevelse, sier kunstneren Janine Magelssen.

Høres alt dette abstrakt ut for deg? I så fall har du helt rett. Det er meningen. Magelssens arbeid handler nemlig om abstrakt sansning. Jeg kan ikke oppsummere hva det betyr i én setning, men bli med meg inn i artikkelen, inn i Magelssens verden, så skjønner du litt etter litt hva dette dreier seg om.

Langsom takt

Når jeg kommer inn i Magelssens atelier nederst i Maridalsveien, får jeg assosiasjoner til begrepet langsom tid som befestet seg i mange av oss for ti år siden gjennom boken Øyeblikkets tyranni av Thomas Hylland Eriksen. Det er en ro i verkene som senker pulsen min mens jeg inntar dem med blikket. Dette forsterkes av kunstnerens vesen. Hun fremstår

Jeg får lyst til å ta på det, sier jeg foran et stort hvitt bilde, det kunstneren kaller et veggobjekt, med et kvadrat inni en sirkel. Jeg snur meg spørrende mot Magelssen samtidig som jeg tenker at det er litt vågalt å lage så taktile arbeider i hvitt som nærmest ber om å bli berørt.

- Du kan ta på det med øynene, sier hun og forklarer:

- Øyet ser, og hjernen er rask til å betegne det øyet ser; så rask at vi ofte ikke får aktivert følesansen vår. Men følesansen er nært knyttet til synssansen. I mine arbeider er jeg opptatt av øyets mulighet til berøring. Arbeidene er taktile, og øyet ser det, og vi kan erfare arbeidet fysisk gjennom øyet.

- Hva skjer hvis du får flekker på et verk; kan det vaskes bort?

- Nei, flekker må eventuelt pusses forsiktig bort med sandpapir.

Finjustert oppmerksomhet

Janine Magelssen synes det er interessant at en del personer går forbi noen av arbeidene hennes på en utstilling, uten å se dem.

- Vi er for lite oppmerksomme og har ikke tid til det som går langsomt, det som krever at vi lytter med hele kroppen! I dag må vi aktivt ville være våkne og tilstede fordi det er så mange forstyrrelser.

Den amerikanske abstrakt-ekspresjonistiske kunstneren Agnes Martin (1912-2004) har vært en viktig inspirasjonskilde i 15 år. Det er hovedsakelig tekstene hennes som har preget Magelssens arbeid.

- Agnes Martin skrev mye om å finjustere sansene og oppmerksomheten for å bli bevisst det som berører deg, også utenfor kunstfeltet. Hun var en sterk kunstner som har hjulpet meg til å forstå at ved å bli mer oppmerksom, blir det også lettere for meg å oppdage når jeg treffer som kunstner.

- Du snakker om å treffe som kunstner. Hva legger du i det?

- Den kunstneriske prosessen er ikke noe jeg kontrollerer; gjennom både skissearbeid og spontan utprøving leter jeg etter å oppnå en kontakt med arbeidet. Jeg stoler på denne kontakten når den oppstår. Når et arbeid er ferdig, føler jeg det med hele kroppen. Det virker på meg.

- Og når det virker, har du truffet?

- Ja.

Kontakten som beskrives er synlig i bildene. Det er en nærhet her, en ærlighet, en nakenhet.

Meditasjon, buddhisme og musikk

Jeg blir ikke overrasket av å høre at meditasjon og buddhistisk tankegang har vært viktig i Magelssens utvikling og praksis som kunstner.

- Hver morgen starter jeg med å meditere. Jeg har meditert og vært opptatt av buddhistisk tankegang siden jeg var 17 år. Meditasjon handler til dels om å lære seg å ikke gripe fatt i alle tankene og følelsene som farer gjennom hodet, men observere hvordan de oppstår og forsvinner i sinnet.

Evnen til å stenge av forstyrrende tanker var et viktig redskap da Magelssen fra 1994-1995 jobbet med å illustrere programbladet til Filharmonien. Det var gjennom dette arbeidet hun fant sitt unike uttrykk som kunstner, etter å ha jobbet med å tegne og modellere portretter i fire-fem år.

- Da jeg hørte på musikken og skulle tegne, kom det bare nonfigurative streker og geometriske former på papiret. Jeg opplevde mange paralleller mellom lyd og tegning, som at ulike streker hadde ulik lyd eller klang. Akkurat som lyden og fravær av lyden kan oppleves fysisk, erfarte jeg at en linje og mellomrommet mellom to linjer også kan oppleves fysisk. Denne oppdagelsen av det nonfigurative uttrykket i meg selv var veldig viktig. Det stemte med sånn jeg sanset livet, når det var nærværende, en ordløs kontakt. Siden har jeg aldri vurdert å gå tilbake til det figurative uttrykket.

Magelssen opplever at naturen er en endeløs kilde til dette som hun kaller abstrakt sansning. Emosjonelle opplevelser av mellomrommet mellom trær, volumer, vindpust, små skiftninger og berøringer i naturen inspirerer hennes arbeid i atelieret.

- Filosofen Henry Bergsson sier at man gjennom poesien kan si noe om det som er bakenfor ordene. Det samme kan du i musikken og i billedkunsten, forklarer hun.

Tredimensjonale tegninger

Som medlem av Tegneforbundet og The Drawing Center i New York har Magelssens verk blitt akseptert som tegninger, selv om de har større eller mindre grad av tredimensjonalitet. Kunstneren betegner arbeidene sine som veggobjekter og veggkonstruksjoner. Veggobjektene er svakt tredimensjonale arbeider gjort på treplate eller plexiplate, mens veggkonstruksjonene består av streker og volumer gjort rett på vegg og gulv med sparkel i møte med små objekter.

- Hvordan er prosessen med å lage et veggobjekt?

- Først skisser jeg meg frem til en komposisjon som virker på kroppen min. Jeg jobber med spørsmålet: Hvor mye kan jeg ta bort, og likevel sitte igjen med noe fysisk som har nærvær? Ved å fjerne fortelling/innhold og fokusere på form, format og taktilitet, ønsker jeg å gå til essensen av en sanseerfaring. Ofte bruker jeg geometriske former fordi de er både tomme og fulle på en gang. De er kraftfulle, men uten konsepter. Det samme gjelder den hvite fargen. Jeg bygger opp linjer og volumer fra innsiden med voks, sparkel og/eller listverk. Deretter legger jeg ti lag med en grundering av kritt og hudlim som pusses ned til en myk overflate. Gesso påføres til slutt. Det gjør overflaten hardere, så den tåler mer. Lagene med grundering gir ujevnheter som skaper en svak vibrasjon i øyet.

Dagslyset siver inn gjennom vinduene og skyggene leker med hvite flaters forhøyninger og fordypninger.

- Hvordan vil du beskrive disse verkene selv?

- Jeg vil si at det er hvite arbeider i et redusert formspråk som gjennom sin taktilitet og svake tredimensjonalitet kan virke fysisk på betrakteren, svarer hun.

Arbeidet med veggkonstruksjonene er mer spontan og leken. De kan hviske en ikke-narrativ historie.

- Etter en utstilling er det godt å nullstille seg, og da jobber jeg med elementer som senere kan inngå i en ny veggkonstruksjon, forklarer Magelssen og viser meg hvordan hun jobber med dette.

Hun setter seg ned ved en pult i atelieret, omgitt av trebiter, papp og sparkel. I et redskapsskrin ligger det mange små kritt- og limgrunderte treklosser. Hver og en har fått individuell behandling. Det ser ut som om hun sitter og leker med hvite byggeklosser, pinner og lignende, men i virkeligheten lar hun hendene og sanseapparatet jobbe i tospann slik at møter mellom strek, form og materialitet kan oppstå.

FAKTA

Janine Magelssen (født i 1964): Edb-utdannelse i Norge. Kunstfotoutdannelse i USA. Asker Kunstskole. Hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Hospitant ved Parson School of Design i Paris. Representert i samlingene til Bærum Kommune, Norsk Kulturråd, Dronning Sonja og Terra Finans. I tillegg til sitt virke som profesjonell kunstner, har Janine undervist ved flere av kunstskolene i Oslo, hovedsakelig ved Strykejernet Kunstskole. To måneder i året jobber hun ved Den Kulturelle Skolesekken med verkstedet Sansedetektivene.

Internasjonal bredde:

Janine Magelssen deltok på gruppeutstillingen Apparently Invisible: Spring Selections Show 2009 i New York, i regi av The Drawing Center i New York der hun har medlemskap. I august 2011 stilte samme gruppen på ni kunstnere sut i Tegneforbundet i Oslo.