Jan Ove Tuv
|
Jan-Ove Tuv er ikke vanskelig å få i gang. Han snakker som en foss om de tingene han er opptatt av, og han er klinkende klar på sine tanker om kunst og kitsch, originalitet og kvalitet. Dette er nødt til å bli en samtale om kunst og kitsch, det er ikke til å komme forbi. All teorien forhindrer ham imidlertid ikke fra å være en utpreget praktiker. Det er håndverket og innholdet som sammen står i sentrum for hans virke, og å forsøke å sette de to opp mot hverandre blir for ham litt absurd. - Håndverket er fundamentalt for å fortelle historien. I litteraturen ville det være som å spørre om det er bokstaven eller fortellingen som er viktigst.
Tuvs bilder er preget av evige verdier som omsorg, kjærlighet og lengsel, og en søken etter det sentimentale. Målet er å male slik at betrakteren tenker at menneskene i bildet har en selvstendig vilje.
- Jeg ønsker at man glemmer at det er et bilde; ikke ved at det er fotoglatt, men ved at det er levende. Sånn at man ønsker å gå bort og ta på det.
Meningsfullt og sentimentalt
Jan-Ove Tuv var elev av Odd Nerdrum fra 1996 til 2002. At han er påvirket av mesteren er tydelig i bildene hans, og han blir glad heller enn fornærmet når jeg synes at uttrykket i bildene hans ligner på Nerdrums.
- Takk skal du ha, det er et kompliment, det, sier Tuv. Mange snakker om påvirkning nesten som en anklage. Men hovedpoenget er at bildet skal være meningsmettet. Sånn sett kan man si at kitsch ikke handler om originalitet, men om kvalitet. Så målet når det gjelder mitt arbeid og Odd Nerdrum er heller å bli påvirket nok. Spellemannen Knut Hamre sa en gang at "originalitet er de feilene man gjør når man etterligner sin mester". Hvis jeg skulle klare å male et bilde slik at det kan se ut som om Odd Nerdrum har malt det så er det jo veldig godt malt. Hva er så problemet, spør jeg.
Kvalitet og mening er således et kjernekrav i kitschen. Tuvs helter er Nerdrum og Rembrandt, men han ser også kvalitet i bilder fra senere tid.
- Jeg liker for eksempel furutrærne til Hertervig, Munchs "Det syke barn" og Constables "Leaping horse".
- Så du avskriver ikke nyere maleri?
- Ikke hvis det er nok kitsch i det. Hertervig, tidlig Munch og Constable er blant dem jeg setter høyest. Det er en sentimentalitet i disse bildene, en melankoli som griper en. Det liker jeg.
Rembrandt er i følge Tuv den mest sentimentale maleren gjennom tidene, noe han ser som et kvalitetstegn.
- Hvis du opplever et bilde som alt for sentimentalt, så betyr det bare at det ikke er sentimentalt nok. Som Nerdrum sier: "God kitsch stilner latteren." Jeg vil at det skal oppstå en melankoli hos folk når de ser bildene mine.
Derfor har også Tuv forsøkt seg på et av de mest risikable motivene i maleriets historie.
- Vis meg den kunstner som tør å male et mor-og-barn-motiv, sier Tuv utfordrende.
- Det vanskeligste som finnes er å være såkalt banal. Det er å sette listen utrolig høyt. Eufori er et klassisk kitsch-motiv som jeg ville prøve meg på for å se om jeg klarte det. Og det gikk ganske bra. På en utstilling der litografiet ble stilt ut gikk det en mor med barn forbi bildet, og barnet strakk seg mot brystet til moren i bildet. Da syntes jeg at jeg kunne være fornøyd.
Kunstens problem
- Jeg spurte en gallerist en gang om hun foretrakk originalitet eller kvalitet når hun skulle vurdere kunstverk. Hun svarte originalitet. Er ikke det litt tankevekkende? Originalitetskravet utgjør mye av paradokset i kunsten. Man skal være seg selv, samtidig skal man være i tiden, sier Tuv, og jeg blir nødt til å innrømme at det høres ut som en problematisk kombinasjon.
- I kunsten har det ikke skjedd noe nytt siden Duchamp, og da er det jo litt rart at jeg skal kritiseres for å være uoriginal, sier Tuv og kommer med en av sine mange sammenligninger:
- La oss si at du er en skiløper. Du ønsker å bli like god som Bjørn Dæhlie, men det kan du jo ikke bli før du har løpt like fort som ham. Hvis du ender opp på 50. plass, vil ingen godta at du løp "på din egen måte".
- Alle er seg selv uansett hva de gjør, sier Tuv videre, som forsøker å få meg til å forstå at det er en logisk umulighet å ikke være seg selv. Det å være påvirket av andre betyr altså ikke at man mister seg selv, men at man kan få ny innsikt og kunnskap.
Sammenligningens kunst
- Fins det objektive kriterier for kvalitet?
- Ja, men det skjer gjennom sammenligning. Det er bare å se etter. Sammenligner du to bilder vil du kunne se hvilket som er best.
- Men vil ikke kvalitetskriteriene også være forskjellige på ulike steder i historien?
- I kunsten, ja. I kunsten er samtiden den tiden du lever i. I kitsch er samtiden evigheten. I kitsch så kan du ikke unnskylde deg med at du lever i nåtiden. Se på Rembrandt. Han har et volum ingen andre foreløpig har vært i nærheten av, og han er den mest sentimentale maleren gjennom tidene. På forskjellige tidspunkt i historien søker malere de samme verdier. I dette ligger en objektivitet.
Men de objektive kvalitetskravene handler ikke om at bildene skal være fotorealistiske.
- Hvis du ønsker å gå løs på Rembrandts anatomi er det bare å sette i gang. Mange har malt mer korrekt enn han. Likevel - figurene hans har mye større tilstedeværelse enn de fleste andres, selv om de andres kanskje har riktigere anatomi. Det handler om å gi mer gass - for å få det til å se riktig ut. Det er slik bildene hans blir så levende.
- Føler du aldri at bildene dine er for lett tilgjengelige - at de ikke har nok motstand?
- Nei, det er viktig med gjenkjennelse. Aristoteles sa noe slikt som at originaliteten står i veien for gjenkjennelsen. For at noe skal kunne bli forståelig er det en forutsetning at tematikken er kjent. Så kan man heller komme med bidrag til tematikken som gjør den interessant.
- Dessuten har det figurative bildet filmen og fotografiet i mot seg, og dagens betraktere er opplært i den non-figurative kunsten. Jackson Pollock og Piet Mondrian er så etablerte i den moderne kulturen at det egentlig er vi som byr på noe nytt.
- Er dere bitre, dere kitschmalere?
- Nerdrum mener bitterheten kan brukes produktivt, det kommer an på karakteren. Du tenker på den uproduktive varianten. Den som kjennetegnes ved at man ikke vil ut av situasjonen. Vi tilbyr et alternativ. Det ville vi ikke gjort hvis vi var bitre på den uproduktive måten.
Jan-Ove Tuv, født 1976 på Kongsberg, var elev og assistent hos Nerdrum i seks år, fra 1996-2002. Han har deltatt på en rekke kollektivutstillinger siden 1998, blant annet på Haugar Vestfold Kunstforening i Tønsberg, Karmøyutstillingen og Galleri Tonne i Oslo. Tuv har hatt separatutstillinger på Kongsberg Kunstforening, Galleri KS i Tønsberg og på Galleri Gude i Oslo. Han har vært aktiv i formidlingen av Nerdrums kitschbegrep. Alene og sammen med Odd Nerdrum og Helene Knoop har han holdt forelesninger om temaet på institusjoner som The Pennsylvania Academy of Fine Art i Philadelphia, USA, The New York Academy of Art, NY, USA og MICA, Baltimore, USA. Tuv har også deltatt i flere debattmøter om temaet "Kitsch eller Kunst?", på Studentersamfundet i Oslo og Bergen, Det frie kunstersenteret i Oslo samt på Skedsmo kunstforening. Dessuten har Jan-Ove Tuv bidratt i boken "Om Kitsh/On Kitsch", 2000-2001.