Jan Brænde
|
Jan Brænde har bodd i Jotunheimen, Minnesota, Barcelona og de siste 15 årene i Paris. Men nå renoverer han hytta i Fredrikstad, for han stunder stadig oftere hjem til Norge.
Vi skal møtes på Grafisk Stentrykk i Oslo en torsdag ettermiddag, hvor jeg forventer å finne Jan Brænde i full gang med trykking. Men det er han ikke, han kommer i stedet heseblesende noen minutter etter meg.
- Jeg har håndverkere hos meg, utbryter han, fortvilet og litt resignert.
- Det er en prøvelse. Først klarer de å legge badegulvet uten helling mot sluket, og da må jo alt gjøres om igjen. Så skulle de komme klokka åtte i dag, men først i to-tida kommer de ruslende. Og jeg som skulle bruke dagen på trykkeriet.
Alt har skåret seg, og dagen er ikke blitt slik den skulle. Men han kommer fort til seg selv når vi får plassert oss på en brun kneipe ved Sofienbergparken. Her får jeg høre om kunsten og det reisende livet til en ungdommelig og sjarmerende 56-åring som har begynt å lengte hjem.
Sitt eget liv
Gjennom oppveksten ble Brænde på ingen måte oppmuntret til å gjennomføre kunstnerdrømmen. Snarere ble det forventet at han skulle følge i sin fars fotspor innen revisjon. Da han så i 1972 begynte sine studier i Minnesota i USA var det ikke kunst, men økonomisk geografi og skandinavisk litteratur, han studerte. Kunstutdannelsen begynte han på først i 1975, da han ble oppdaget av maleren Jesus Casaus som skaffet ham plass på Kunstakademiet i Barcelona.
USA-oppholdet hadde likevel stor betydning for Brænde som menneske og kunstner. Samtidig som forestillinger om Amerika og vedtatte sannheter falt i grus rundt ham, bestemte han at han måtte realisere det han hadde inni seg. Han måtte gjøre de tingene han selv ønsket.
- Jeg ville ikke lenger akseptere det omverdenen forsøkte å dytte meg inn i, sier Brænde. Siden har han levd sitt eget liv, og det er livet som er inspirasjon for kunsten hans.
- Det er noe som drar i meg hele tiden, noe som gjør at jeg stadig går til bildene. Jeg føler at jeg fungerer som en omformer som behandler all den input jeg får, og som bildene så kommer ut av.
I begivenhetenes sentrum
USA tidlig på 70-tallet var et begivenhetsrikt sted å være, ikke minst var den amerikanske kunstscenen spennende for Brænde å få innblikk i. Særlig møtet med den abstrakte ekspresjonismen og kunsten til actionmaleren Jackson Pollock satte dype spor.
- Denne stilen og perioden har fulgt meg siden, forteller han, og den er nok noe av grunnlaget for Brændes kunst selv i dag. I følge ham selv appellerte action-painting til ham mye på grunn av hans eget lynne.
- Spesielt tidligere kunne jeg ha et relativt heftig temperament. Jeg var utålmodig, ute etter at bildene måtte sitte med en gang og at farten og kraften skulle sitte i strøkene, sier han.
Påvirkningen fra den abstrakte ekspresjonismen er lett å finne i bildene, til tross for en del halvfigurative elementer. Bildene synes kraftfulle og spontane, og han utnytter medienes egenskaper for å få fram det uttrykket han vil ha; penselstrøket i oljemaleriet, vannet i akvarellen og steinens porer i litografien.
Brænde var i USA under Watergateskandalen og president Nixons avgang. Han ble spylt mellom 50 og 100 meter bortover gatene under en demonstrasjon mot Vietnamkrigen. Han begynte på kunstakademiet i Barcelona i 1975, det samme året som den forhatte diktatoren Franco døde.
- Det var en veldig givende tid. Jeg ble vitne til alt det som dukket fram igjen etter 36 år med undertrykkelse. Mange av kunstnerne og forfatterne jeg møtte hadde til da kun gitt ut ting på det illegale markedet. Oppmykningen av sensuren begynte ganske umiddelbart etter Francos død, det var veldig spennende å følge med på.
|
Etter studiene fartet han et par års tid, før han og kona flyttet til Jotunheimen, i Lom, der de bodde i 7 år. De ventet barn, og ønsket at deres førstefødte skulle få sine første leveår i nærkontakt med naturen og fjellet. Men de siste 15 årene har Brænde latt urbanisten i seg seire. Han har oppholdt seg mest i Paris, en by han har hatt et nært forhold til siden hans lærer fra tiden i Barcelona, Jesus Casaus, introduserte ham for byen.
- Allerede første gang jeg besøkte Paris opplevde jeg at det var som å komme hjem. Oppdagelsen av byens kunstskatter og byen i seg selv var utrolig spennende, men det beste av alt var å kunne drukne i mengden.
Med årene har han fått venner i Paris og liksom grodd inn i byen. Han har også gjort seg sine tanker om fransk politikk, og er spent på hvordan det vil bli med Sarkozy som president. Han mener at det mest fortvilte med fransk politikk er at den er så elitestyrt.
- Det er ingen handlekraft eller vilje til forandringer, men Frankrike må forandre seg. De må lære seg å stå opp og gå på jobb. Og så er Frankrike et utrolig konservativt land. Til og med kommunistene er konservative, ler kunstneren.
Brænde framstår som en sammensatt person. Urban og kontinental, en europeer, samtidig som han ønsker seg roen og naturen i Norge. Han henter sin inspirasjon fra naturen og er opptatt av elementene.
- Fra Paris er det sju timers kjøring til Alpene, og tre timer til sjøen. Her er alt utenfor stuedøra mi.
At hytta i Fredrikstad blir pusset opp kan kanskje tyde på Brænde ønsker seg hjem igjen? – Ja, jeg satser på å tilbringe mer tid i Norge framover, avslører kunstneren. Men han sier ikke noe om hvor raskt, kanskje er det bare flisleggerne det står på nå?
Tekst: Signy Norendal