En frodig historieforteller

Forrige

Neste

 

Av Toril Kojan.

KUNST 1-2014: Med 60 år bak seg som utøvende kunstner forbereder Jan Baker seg nå på jubileumsutstilling i Galleri Fineart i februar. Da blir det frodige historier og humoristiske bilder som vil pryde veggene. Kunstneren fyller 75 år!

Det er ikke alle billedkunstnere forunt å få Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Men det fikk maleren og grafikeren Jan Baker i 2005. Denne begivenheten husker han med en blanding av stolthet og undring.

- Det er ikke alle billedkunstnere forunt å få Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats. Men det fikk maleren og grafikeren Jan Baker i 2005. Denne begivenheten husker han med en blanding av stolthet og undring.

Det føltes både høytidelig og litt uvirkelig, forteller han. – En dag kom det et par herrer på døren her og fortalte at de kom fra Kongen. Jeg stusset, og tenkte at dette var nok noen spøkefugler, men nei, det var riktig nok. Medaljen skulle deles ut i Museet for samtidskunst.

Debuterte i 1967

Jan Baker fikk to bilder antatt på Høstutstillingen så tidlig som i 1967. Han var 27 år gammel og svært stolt av dette. Og da han året etter, på utstilling i Kunstnernes Hus, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet, følte han virkelig at han var blitt sett. Og ikke nok med det, bildet hans hang side om side med selveste Edvard Munchs bilde, og Bakers bilde fikk den røde prikken som sier at bildet er solgt. Han levde lenge på dette. Men hverdagen som billedkunstner er ikke bestrødd med roser. I hvert fall ikke de første årene, så det var smalhans mange ganger. Etter noen få, men magre år, klarte han å leve av kunsten sin, uten at han behøvde å ta seg lærerjobb, noe mange andre gjorde for å overleve. Han tviler på om han hadde blitt noen god lærer, så det var nok like bra, sier han.

Motiver som en eventyrbok

KUNST er på besøk i hans hjem og atelier i Ski i Akershus. Selve atelieret er ryddig og lyst, med et stort bord midt på gulvet. Her ligger store flak med film, klare til bruk.

- Ja, når man jobber med grafikk, er det viktig at det er ryddig rundt en.

Jan Baker er viden kjent for sine surrealistiske og fantasifulle bilder. Mange av motivene kan nok ses som selvportrett, og ofte møter vi en selvironisk kunstner, eller en litt politisk kunstner.

- Kunstnere har det med å ta seg selv litt for høytidelig og prate for mye, så i bildene kan jeg harselere med det.

Han viser oss motivet hvor kunstneren sitter i hagen og maler en gås. Maleren sitter foran sitt staffeli og maler et landskapsbilde. Han har sine maletuber, palett og pensler strødd omkring, og en gås ser nysgjerrig på ham. På bildet ser vi landskapet gli inn i lerretet, som en del av det, hvilket gir et spesielt inntrykk. Kunstneren har karikert seg selv, men det ligger en mening bak. Paul Grøtvedt har sagt om dette bildet: I likhet med René Magritte tar Jan Baker her utgangspunkt i det landskap han ser og sanser. Men de har også mer til felles, begge diktende videre for å skape en virkelighet av høyere orden. Det er altså ikke en gjendiktning Baker har foretatt, men en omdiktning. Dette humørfylte selvportrettet gir oss et godt innblikk i hvordan Jan Baker bygger opp sitt fabulerende billedspråk… Det gjelder at kunsten er et spørsmål om å boltre seg på tvers av fornuft og snusfornuft.

På denne måten skaper Baker en helt spesiell billedverden hvor alt kan skje. Og det gjør det også. Bildene rommer så mange muligheter og historier og inviterer betrakteren med på eventyr.

Folkekjær kunstner

Jan Baker har alltid tegnet og malt og fortalt historier. Allerede som treåring tegnet han fantasidyr fra omgivelsene på Stange hvor han vokste opp, og som 16-åring kom han inn på Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Deretter gikk turen til Statens kunstakademi, samtidig som han var assistent hos Sigurd Winge som laget utsmykninger til Østre Krematorium. Så for Baker har det aldri vært noen annen mulighet enn å være kunstner.

Sigurd Winge var en stor inspirator for Baker, og den unge kunstnerens tidligste arbeider bar nok preg av det. Men etter hvert skapte han sitt eget uttrykk, som vi kjenner så godt i dag. Baker er en folkekjær kunstner og har i alle år vært en ettertraktet utstiller, både i Norge og i utlandet. Han er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Museet for samtidskunst, av Den Svenske Stats Konstråd, Nacka Konstnämnd og Stockholm läns landsting i Sverige og av Kulturministeriet i Bonn i Tyskland. Han har flere ganger deltatt på biennaler - vi nevner: Ljubljana i Slovenia, Fredrikstad i Norge, Venezia i Italia, Varna i Bulgaria og Beijing i Kina.

Grafikk som skinner

Jan Bakers grafikk er helt spesiell. I tillegg til de fabulerende motivene og alle fargene skinner og glitrer det i sølv og gull i selve bildet. Dette er en spesiell metode som Baker har utviklet gjennom årene. Prosessen er en blandingsteknikk av metallpreg og serigrafi. Oppskriften holder han for det meste for seg selv. Men noe deler han med oss. Selve motivet tar lang tid å utarbeide. Han tegner direkte på en matt film. Dette og resten av forarbeidet tar fem til seks uker. Så må det skjæres film (noe som gjøres for hånd) til pregeplaten og til hver farge. Til pregeprosessen blir det laget en pregeklisjé (plate) som må til for å prege gullfolien inn i hvert ark ved hjelp av kraftig trykk og høy varme. Teknikken krever stor nøyaktighet og skaper ofte atskillige problemer som kan føre til merarbeid over lengre tid. Når pregeprosessen er klar, overføres film for hver farge til rammer med silkeduk. Hvert ferdig preget ark legges for hånd i trykkpressen. Først trykkes tegningen, deretter de andre fargeflatene. Det kan bli opptil 12 farger.

Baker forteller at han flyttet til Ski fordi trykkeriet han bruker ligger der. Selv om Jan Baker gjør alt selv, er det trygt å lene seg til dyktige fagfolk som vet det meste om den spesielle og vanskelige teknikken han benytter. Dette er et trykkeri som flere av de gamle høvdingene i norsk kunst også har benyttet seg av, deriblant Gunnar S. Gundersen.

På dette området er Jan Baker en pioner. Han utviklet pregeteknikken sin i 1977, og ville bruke ekte bladgull, som ble bestilt fra Sveits. Mange kilo. Men så kom regningen, og deretter ble det metall i stedet. Men det skinner som gull og sølv likevel. Og gir mulighet for vanlige mennesker til å kjøpe kunstverkene.

Beijing

Jeg spør om han i løpet av et langt kunstnerliv har hatt en utstilling som han husker spesielt. Ja, det er utstillingen i Kina.

- Hvordan kom den i stand?

- Jo, det hadde sammenheng med at Norge i 2004 hadde hatt diplomatiske forbindelser med Kina i 50 år, og i den anledning ble det arrangert en stor kinesisk/norsk utstilling i Oslo rådhus. Delegater fra Kina ville besøke norske kunstnere, noen av dem tok turen til mitt atelier.

En av delegatene, som var direktør for Akademi I i Beijing, ble så begeistret for Bakers grafikk med metallpreg at han inviterte ham til å holde separatutstilling i Beijing i 2005, samt være gjesteforeleser for kunststudentene på to av akademiene i Kina. Dette var overveldende og førte til mange flotte opplevelser, tur til Xian og invitasjon til å komme tilbake med separatutstilling i 2007 og under biennalen/OL i 2008. Gode minner å ta med seg videre.

Rørende opplevelse

Fru Dorrith er kommet ned i atelieret med julekake og kaffe. Barnebarnet Isac byr på nøtter.Dorrith forteller at i morgen skal de på separatutstilling på Hebekk skole.

- Skal Jan stille ut der?

- Nei, smiler hun. Det har seg slik at skolen tok kontakt med oss, for de ville vite litt mer om Jans kunst. Jeg holdt et lite innlegg og viste bilder. Det var 7. klasse og totalt 49 elever. Etter et par uker ringte de og ville gjerne komme på atelierbesøk. Det var veldig hyggelig. De var reflekterte og interesserte. Så spurte de om de kunne få låne et bilde som heter Blå kveld. De ville fabulere rundt dette. Og nå inviterer de til utstilling av det de har laget. Vi har sett en del, og det er helt fantastisk hva de har fått til. Virkelig rørende.

På veggen i atelieret henger et materialbilde Baker laget for mange år siden.

- Det var Kredittkassen som kjøpte materialbildet, og da denne banken ble borte, fikk vi heldigvis kjøpt motivet tilbake og ser skipet, som heter La Barca, vende hjem etter å ha vært på en fantastisk reise, en livsreise.

Jan Bakers jubileumsutstilling vil også handle om reisen - den reisen livet hans har vært og hva han har opplevd på ferden.