Ishotell
Det er andre sesongen kunstneren Peder Istad er ansvarlig for utsmykning og all kunst på snøhotellet i Bjorli. I verdenssammenheng er det helt unikt at en kunstner står for hele den kunstneriske utsmykningen. Vanligvis får forskjellige kunstnere ansvaret for hvert sitt rom når de mange snøhotellene bygges opp sesong etter sesong. Manglende rom på det lokale hotellet i nordsvenske Jukkasjärvi i 1990 førte til at ideen om et eget ishotell ble unnfanget. En gruppe utenlandske gjester hadde sett på en utstilling av den franske isskulptøren Jannot Derid på den frosne Torneelven. Da de ikke fikk rom på hotellet, spurte de om de kunne overnatte i den sylinderformede igloen på utstillingsområdet. De tok med seg soveposer og reinskinn, og kunne morgenen etterpå ekstatisk rapportere om en uforglemmelig natt.
Siden har det unike hotellkonseptet blitt hyllet i reportasjer på tv, i radio, i reisemagasiner og aviser over hele verden. Etter hvert har reiselivet andre steder på Nordkalotten kopiert ideen. Flere skandinaviske is- og snøhoteller kjemper om deg som kunde, i tillegg til hotell i Canada, Romania og en hel kjede av iglo-hoteller i Alpene. Ishotellene i Norge, Sverige og Finland har sesong til slutten av april. Men det er helt og holdent opp til værgudene. Slår mildværet til, kan det hende de må stenge tidligere.
Organisk kunst på Bjorli
På Bjorli, halvannen times kjøretur oppover fjellene fra Molde i Møre og Romsdal, finner man Bjorli Snøhotell. Den langstrakte bygningskroppen fra i fjor er erstattet av et mer kompakt hotell i år. Sett ovenfra minner formen om en snøkrystall, eller et kors. Hovedkonstruksjonen i snø er 60 meter lang og 45 meter bred, og har plass til 12 rom, hvorav to er brudesuiter, bar og kapell. Det går med snø tilsvarende 10 millioner liter vann for å bygge et slikt snøhotell. Til interiør og dekorasjoner inne i hotellet har det gått med 25 tonn is. Sengene og inventaret er også utformet i massiv is, med nedfelte madrasser og ekstrem-soveposer. Romtemperaturen er fra minus en til minus fem grader. Heldigvis finnes varme toalettfasiliteter like rundt hjørnet. Den store nyheten i år er at Bjorli Snøhotell har fått sitt eget kapell, som nå er godkjent av biskopen i Hamar, og her arrangeres gudstjeneste, barnedåp og bryllup. Det er Moldekunstneren Peder Istad som er hjernen bak den usedvanlige og spektakulære kunst- og hotellopplevelsen. Han døpte også sin egen sønn i sin nybygde snøkirke, der vannet i døpefonten måtte oppbevares lunkent på termos inntil seremonien startet så det ikke skulle fryse.
- Det er unikt at en kunstner har totalansvaret, og det gir en kunstnerisk og kvalitetsmessig helhet over Bjorli. Tidligere har jeg smykket ut enkeltrom på andre snøhoteller, men det var tilfredsstillende å ha hele regien på et helt hotell. Målet er å gi folk en sterk opplevelse, i sjiktet mellom arkitektur og kunst.
Istad er utdannet ved malelinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I 1992 ble han sammen med Espen Voll valgt ut til å representere skolen med iskunst på en internasjonal utstilling, og sammen har de firmaet Minus AS.
- Jeg har alltid jobbet med utsmykningsprosjekter i det offentlige rom, og i de "tørre" sesongene gjør jeg også stedsrelaterte verker med arkitektur i landskap. Espen Vold og jeg ble etter hvert kjent som iskunstnere. Espen gikk videre med det kjente designkonseptet Norway Says, mens jeg kjørte iskunsten enda lenger, og prosjektene økte, forteller Istad på telefonen.
Hans virksomhet har i dag to hovedretninger, den ene som skulptør hvor han arbeider med stein som materiale, både i utstillingsformat og som større utsmykninger. Den andre retningen er som leder for kunstgruppen Minus, som har spesialisert seg i å arbeide med is og snø som kunstnerisk materiale. Mange husker kanskje Istads kunst på Slottsplassen i 2007 da han laget installasjonen "Isrosa", som var det norske folks gave til Kong Harald på hans 70-årsdag. Istad utformet også suiten ved hotellet i Jukkasjärvi og isskulpturene til åpningen av Svalbard Globale Frøhvelv i 2008. I 1998 var han festivalkunstner ved Bjørnsonfestivalen. I samarbeid med Snøhetta arkitektkontor fikk han også 1. pris i konkurransen om utformingen av det nye Operahuset i Oslo. Han arbeider for det meste i store formater med store isblokker, med motorsag, hammer og stemjern. Han er opptatt av scenografi og lys, noe han bruker aktivt i arbeidene sine. Lyset gjør at verkene forandrer seg etter tid på døgnet og vinkelen du ser det fra, og utgjør ifølge Istad 50 % av uttrykket i snøhotellet.
- Hva med arkitektur og konstruksjon?
- Det er et spesialisert team fra Finland som lager selve bygningen; de støper snøen i former og bygger opp etter iglo-prinsippet der en oppblåsbar ballong dekkes med et tykt lag snø. Etter noen døgn er snøen frosset, og ballongen tas ut. Innvendig har rommene iglo-form. Vi kommer til et skall som skal smykkes ut med lys og skulpturer; vegger, senger, inngangsparti og så videre. Og spesialdesignete brudesuiter.
I fjor hadde hotellet et mer minimalistisk design, der Istad fokuserte på arkitekturens strenge former og linjer. - Vi jobber visuelt, ikke litterært. Derfor er jeg ikke ute etter at folk skal finne noe konkret som vi har tenkt ut. I år er uttrykket mer organisk med eggeformete rom. Jeg ønsket å bryte arkitekturen, og resultatet ble svært likt slik jeg jobber ellers, som for eksempel mine steinskulpturer med skyformasjoner. Grunntonen er bølgeform og baller, eller kanskje det er bobler, som bryter formen.
Hele hotellet ble smykket ut på tre og en halv uke, en svært fysisk krevende jobb. Moldekunstneren hadde tatt med seg iskunstnere fra Norge, Sverige og Nederland.
- Ingen kan kopiere den bragden, andre hoteller bruker 6-7 uker, sier Istad og ler. - Vi jobbet 16 timers dager. Jeg hadde en regi og en grunnplan, men hver kveld satt vi oss ned med en øl og planla neste dag og rom, så det ble også en del improvisasjon.
- Kunsten blir jo borte, er ikke det trist å tenke på?
- Is- og snøkunst har en høyere intensitet enn annen utsmykning, og skal være mer spektakulært enn for eksempel en steinstatue som står i hundrevis av år. Det skal føles mer som en konsert. I hotellet jobber vi også mot et slags ikke-kunst publikum, og da nytter det ikke å feige ut, men forføre og være ærlig. Dette er ikke kurator-kunst med lange tekster, men fysisk og direkte og med en unik atmosfære. Uttrykket skal imponere publikum så de ikke glemmer opplevelsen. Og slik kan man si at kunsten lever videre når snøen har smeltet. Akkurat som en konsert som er over, og aldri vil kunne gjenskapes på eksakt samme måte.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Bjorli hotell