Fletter seg inn i norske hjerter
Av Frøydis Benestad Hansen Hågvar / Foto Anne Vesaas.
KUNST 5-2013: Ingunn Birkeland har klart å sjarmere nordmenn med sitt fargerike flettemønster på kjoler, sko, vesker, slips og jakker. Men at hun også lager billedkunst er ikke like kjent.
Birkelands atelier på Torshov er en fargeeksplosjon uten like: Kjoler med voluminøse tyllskjørt i pastell, signalgrønne lakkpumps med stripete hæler, og bilder, jakker og slips flettet av satengbånd i alle tenkelige farger. Fletteteknikken, som har blitt Birkelands signatur de siste årene, går igjen hvor enn jeg snur meg. Fargekombinasjonene er imidlertid aldri like. Produktbanken hennes har ekspandert hurtig siden hun startet i 2005. Fra å kun designe eksklusive kjoler, båret av blant annet prinsesse Märtha Louise, startet hun for to år siden med sin egen sko-kolleksjon. I tillegg lager hun tekstilbilder og malerier. Nå slår hun seg ned ved siden av sin metallicgrønne Husqvarna-symaskin og strekker seg etter den enorme kjolen med tyllskjørt. Legger den forsiktig i fanget og stryker fingrene over det flettede bryststykket i fargerike ruter.
Inspirasjon fra barndommen
- Jeg kaller det fletting, selv om det egentlig er veving for hånd, sier hun. – Det begynte med at jeg som liten lærte å lage flammebånd av mamma. Det går ut på at man fletter med mange tråder fra hver side, istedenfor tre. Flammebånd ble brukt som strømpebånd i gamle dager. Første gangen jeg brukte teknikken i min egen design, var på et ensfarget kjolebelte. Jeg syntes det ble fint og kjøpte én meter satengbånd i alle farger. Etter litt prøvefletting tenkte jeg hjelp, dette ser jo ut som et klovnemønster, det ble kanskje ikke så fint likevel. Men så kom noen innom atelieret mitt og uttrykte hvor flott det var, så jeg bestemte meg for å teste det ut litt mer. Det endte opp med at jeg laget fletteslips.
Fletteslips ekspanderte til flettejakker, flettekjoler, flettesløyfer og flettevesker. I forbindelse med en performance-visning av klærne sine på DogA flettet Birkeland også en stor eske. Opp av den kom en levende ballerinamodell, snurrende ut som på en spilledåse. Det satte henne på tanken om å bruke flettemønsteret også på større flater. Så hun begynte like godt å flette bilder også. Selv om hun har stilt dem ut på Galleri Format, er det først nå, tre år senere, at bildene selger.
Det er en uvant tanke å ha fargesprakende tekstil på veggen, så det har tatt tid for folk å fordøye det, smiler Birkeland. - Det gjelder egentlig klærne også. Heldigvis har fargebruken generelt økt hos nordmenn de siste årene.
Selv om bildene er gjennomført fargekoordinerte, tegner hun aldri opp rutemønsteret på forhånd.
Jeg har bare en grov plan når jeg starter. For eksempel at skalaen skal gå fra grønt til rødt. Og så modellerer jeg meg frem med fargene. Siden jeg jobber med baksiden opp, må jeg tenke speilvendt hele tiden, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.
Modig skosatsing
For to år siden lanserte Birkeland sin første sko-kolleksjon, også den i alle regnbuens farger. Det hele startet litt tilfeldig. En venninne introduserte henne for Åse Hopstock, en norsk skodesigner bosatt i London. Hopstock skulle komme til Norge, og Birkeland ble spurt om hun var interessert i skodesign og ville møte henne. Egentlig passet det fryktelig dårlig, da Birkeland var midt i oppkjøringen til Oslo Fashion Week. Men selvsagt var hun interessert i skodesign, så hun presset det inn i programmet.
- Jeg mener, hvem har vel ikke drømt om å lage sine egne sko? ler Birkeland. - Jeg hadde lenge ønsket å lage et par sko i fletteteknikk, men bare som et supplement til resten, ikke i form av en hel kolleksjon. Jeg spiste lunsj med Hopstock, og hun viste meg sin siste sko-kolleksjon. Vi pratet litt om å samarbeide, men fant fort ut at stilene våre var for ulike. Og så gjorde hun noe det står respekt av: Hun inviterte meg med til skofabrikken hun brukte i Spania! De fleste designere holder kortene tett, for å ikke få mer konkurranse og havne bakerst i produksjonskøen, så dette var et raust tilbud. Jeg takket ydmykt ja, tegnet noen skisser og dro nedover med henne. Da jeg kom til fabrikken, begynte de å lage opp skoene mine med en gang, mens jeg så på! Det var en helt magisk opplevelse å få se hvordan de ble til. Jeg husker jeg satt på flyet tilbake til Norge og følte meg ti kilo lettere. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre resten av livet, tenkte jeg.
Maler med veggmaling
Det hender Birkelands mor sukker oppgitt når datteren begynner på et nytt prosjekt. Men for å holde på gnisten er hun nødt til å veksle mellom klær, sko, accessories, tekstilkunst og malerier. Med et år på Einar Granums kunstskole bak seg utforsker hun malerkunsten videre på egen hånd. Dog på en litt uvanlig måte.
- Det begynte med at jeg demonterte persiennene mine for å male én og én lamell i ulike farger. Mens jeg satt og malte, dro jeg av malingen på plastikk og oppdaget hvor fint det ble. Så jeg kjøpte like godt et lerret og dro av malingen på det istedenfor. Etterpå lekte jeg meg videre og malte over.
Den første maleriutstillingen holdt hun i forbindelse med åpningen av konseptbutikken Shoe Art i Kristiansund, der skoene hennes skulle selges. De har et galleri i butikken og lot henne like godt stå for maleriutstillingen også. Siden hun ikke kan male på atelieret der tekstilene er, må hun gjøre det hjemme. Det passer imidlertid bra, siden det er veggmaling hun bruker.
Hver gang jeg maler en ny vegg hjemme, så lager jeg noen bilder i samme slengen, ler hun.
Designer turbaner
Det siste halvåret har Birkeland fått mye oppmerksomhet for et viktig prosjekt, nemlig turbanprosjektet med helsejournalist Anbjørg Sætre Håtun.
- Vi har kjent hverandre i tre–fire år. Da Anbjørg fikk vite at hun måtte ta cellegift, kom hun til meg og sa Ingunn, vi må lage turbaner. Jeg har aldri laget turbaner før, så jeg fikk noen starttips av hattedesigner Mona Strand.
Som regel modellerer Birkeland de fargesprakende turbanene direkte på Håtuns hode, slik at de må tas fra hverandre om kvelden. Det kan være et tårn av roser eller enorme tyllsløyfer med perlekant. Hvis Håtun liker en turban ekstra godt, gjenskaper Birkeland den i atelieret sitt, slik at den kan brukes flere ganger.
Dette samarbeidet er spesielt, det gir en annen mening rundt det å jobbe med klær, understreker Birkeland.
Samarbeid med Camilla Prytz
Birkeland har flere prosjekter på trappene, og ett av dem inkluderer glasskunstner og smykkedesigner Camilla Prytz.
- Planen er at resultatet skal vises i løpet av 2014. Om et par uker reiser jeg for å besøke henne i Kristiansand, og da skal vi legge grunnlaget for prosjektet. Jeg kan ikke røpe så mye ennå, men vi er begge fascinert av hverandres uttrykk. Og selv om vi jobber i ulike materialer, har vi mange møtepunkter når det kommer til farger, form og håndverk, blunker Birkeland lurt.