Morten Krogvold og Inger Sitter: Fysiske spor
Av Mette Dybwad Torstensen.
28. august åpner Inger Sitter høstsesongen på Galleri Brandstrup med en ny serie malerier. Frem til 7. september er hun en av 14 kunstnere som deltar i utstillingen Rom for abstraksjon. Impulser i norsk kunst 1957-75 på Nasjonalgalleriet. KUNST møtte Sitter og Morten Krogvold på Verdens Ende.
TJØME (KUNST): - Tenk deg, dette er faktisk den første abstrakte utstillingen Nasjonalgalleriet arrangerer i et slikt format / 50 år etter abstraksjonens glansperiode!
ler Sitter hjertelig. Hun er plassert på en krakk i skyggen av et dramatisk svaberg på Verdens Ende. Krogvold har hentet en bøtte med sjøvann som han heller over bakgrunnen, og plutselig får berget en helt annen glans. Vakkert, sukker de begge.
- Jeg vil holde det helt enkelt. Og la Sitter bli en del av formasjonene hun bruker i sine malerier. Dette blir en så fin komposisjon med det hvite håret, sorte slaget på jakken og samspillet mellom naturen og henne,
forklarer han mens han kikker ned i kameraet sitt.
- For her du kunne hentet et motiv
- Ja, slike former glir ubevisst inn i systemet.
Krogvold tar en pause. Tester om Sitter skal ha briller eller ikke.
- Du var landets første kvinnelige professor på akademiet, var du ikke?
spør han.
- Jo, men jeg sluttet før tiden. Det var forferdelig. De fleste elevene var ikke interessert i å lære noe. Jeg hadde en følelse av at mange brukte skolen som en mulighet for å få stipend og atelierplass for så å raskt stille ut og få i gang karrieren. Det grunnleggende om faget var de overhodet ikke interessert i. Så jeg sa opp og flyttet.
Hun rister på hodet.
- Fag
det er ikke noe fag lenger. Foto og film har overtatt.
- Tror du maleriet overlever om 50 år?
- Det er ikke noe igjen av oss om 50 år
jo da
maleriet representerer det vi ikke ser med øyet
men se på dette søkket bak her, Morten. Man har lyst til å legge seg inn der!
- Jeg leste FNs klimarapport, det er ikke lystig lesing.
Krogvold tar dermed opp tråden som Sitter er opptatt av: naturvern
- Jeg har meldt meg inn i De Grønne, det er det eneste rette og viktige å gjøre. Alt det andre er arrangementer som går sin gang
, smiler hun.
Krogvold ber henne sitte stille og tar ferdig filmrull nummer to. Der ja, fint, fint. To eldre spaserer forbi. Rett nedenfor oss tok Sitter sin daglige svømmetur i mange år. Nå er hun nylig kreftoperert.
- Jeg har hatt et så fint liv, blir 85 år i år, og jeg vil nødig bli en ting hvor alt skal prøves for å holde meg i live.
- Men er det like givende å male nå som for 30 år siden - jeg ser jo at du synes det ...
, spør Krogvold mens han åpner filmrull nummer tre.
- Ja, jeg ser nye ting i naturen hele tiden, er det ikke rart?
Vi setter oss i bilen og kjører ti minutter til Sitters hus. I atelieret står flere lerreter med den malte siden inn. To er under bearbeidelse og henger på spikre på veggen. Ut av det grå treffer en oransje farge meg midt i hjertet og hele kroppen. Sitter forteller at det er første gang hun benytter en cadium oransje rett fra tuben.
- Det er en helt utrolig energi der
, sier Krogvold nesten målløs.
- Det er ikke annet enn den energien som er der ...
, sier Sitter vagt og smiler lurt.
- Er det en fortelling her?
spør jeg.
- Nei, men titlene kan kanskje si noe. Som Hymne til Gaia. Snu bildet, Morten, så ser du!
Brede penselstrøk gir assosiasjoner til fjell og natur.
- Blir bildene annerledes etter som hvor du maler eller om det er vinter eller sommer?
spør Krogvold og tar en slurk kaffe.
- Ja, det gjør de. Jeg trodde aldri jeg skulle male farger igjen, men nå har de dukket frem. Det der borte startet helt hvitsparklet. Det andre i helt sort.
- Og alle har dette kraftpunktet, omtrent på samme sted, som om alt springer ut derfra
- Det gylne snitt, kanskje,
smiler Sitter lurt igjen.
- Man føler at bildet er noe plutselig, en kraftanstrengelse som har oppstått?
sier Krogvold.
- Det er ikke plutselig, må du tro. Det ser ut som om bildene mine består av en enkel form gjort i én bevegelse, men jeg sitter i den stolen der i flere måneder og ser og ser. Den beste tiden er rundt fem på ettermiddagen, når dagen har roet seg. Kanskje med en drink ...
- Så det meste av arbeidet ditt er faktisk å ikke male? Bildene er jo så fysiske, men de kommer egentlig ut av en ro og meditasjon? En eksplosjon ut fra en meditasjon!
- Helt riktig. Nei, jeg ser hva som skjer og hva som trengs.
- Et både indre og ytre liv?
spør jeg.
- Det kan du si,
nikker Sitter.
FOTOGRAF MØTER KUNSTNER:
Morten Krogvold er kanskje den meste kjente norske fotografen i Norge. I mer enn 40 år har han beveget oss med sine nære portretter. I hver utgave av KUNST vil han presentere en utvalgt kunstner eksklusivt for oss. Et møte mellom en fotograf og en kunstner, en samtale om livet og kunsten.