FAVORITTER: Ida Lorentzen

Forrige

Neste

Titians (1490-1576), Amor Sacro e Amore Profano (Sacred and Profane Love) fra 1514, 118 x 279 cm, olje på lerret, i Galleria Borghese i Roma. Foto: Wikipedia.  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3- 2012: Ida Lorentzen (født 1951) er i perioden 6. juli til 31. august aktuell med separatutstillingen Places & Spaces ved Fort Wayne Museum of Art (FWMoA) i Indiana.

FAVORITTER: Ida Lorentzen

Ida er født og oppvokst i New York, og hun gikk fire år på Boston College of Fine Arts (1970-1974) før hun flyttet til Norge og fortsatte studiene på Statens kunstakademi i Oslo (1974-1979). Hun debuterte med en separatutstilling i Galleri Tanum i 1979, og siden 1977 har hun bodd og arbeidet på Nesøya utenfor Oslo med sin mann og kunstnerkollega, Ulf Nilsen. Ida er kjent for sine stille og folketomme interiører, malt fra ulike vinkler, hvor hun setter inn elementer som møbler og speil. Da moren døde da hun var 20 år, forsvant veggene i tilværelsen hennes, og hun bestemte seg for å male rom. Hun måtte ha en ramme rundt livet sitt, et sted hun kunne samtale med dem som var borte. Det startet med det private; stuen i mormorens gamle hus på Nesøya. Deretter malte hun atelierrommet sitt. Siden har hun tatt for seg mannens atelier i New York, den gamle direktørboligen på Nyfossum på Blaafarveværket, Hammersborg i Danmark og nå sist; Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo som ble stengt i fjor. Ida Lorentzen er også mye brukt som portrettmaler, hun har blant annet portrettert dronning Sonja i 1994, og hun malte signingsseremonien i Nidarosdomen i 1991.

Mitt favorittkunstverk: Titians (1490-1576), Amor Sacro e Amore Profano (Sacred and Profane Love) fra 1514, 118 x 279 cm, olje på lerret, i Galleria Borghese i Roma.

Få malerier er så beundret som dette av Titian, malt omkring 1514 da han bare var 25 år. Det er ikke kjent hvilken tittel Titian ga bildet sitt, men i det 18. århundre ble det kalt Sacred and Profane Love. Vi vet at han malte det i anledning et bryllup. Kvinnen vi ser til venstre er kledd i en brudekjole. Med silkehansker og blomster i fanget representerer hun jordisk skjønnhet, noe som er forbigående. Bak henne kan vi se en stor bymur med brudgommen galopperende på en hvit hest. I midten av bildet er Cupido som rører vannet i sarkofagen, slik kjærligheten rører hjertet. Til høyre er Venus, gudinnen for kjærligheten. Her bruker Titian Venus for å representere himmelsk skjønnhet. I sin løftede hånd holder hun den brennende flammen som symboliserer Guds kjærlighet til menneskene. Røyken stiger opp til himmelen der evig lykke finnes. Og i bakgrunnen viser Titian oss veien til evig lykke i form av en kirke. Bruden og Venus representerer skjønnhet, både den jordiske og den himmelske. Og Titian gir dem likevekt.

Min største kunstopplevelse: Retrospektiv utstilling av Vilhelm Hammershøi, Waldemarsudde, Stockholm, 1976.

Mitt første møte med Vilhelm Hammershøis malerier var i 1976, i Stockholm. Jeg tok toget fra Oslo, en reise som skulle forandre mitt liv. Jeg hadde nylig flyttet fra USA til Norge og begynt på Akademiet i Oslo. Mine professorer så straks en forbindelse mellom meg og Hammershøi og sendte meg av gårde med et eget reisestipend. Jeg hadde aldri vært i Sverige før, og i møte med Hammershøis kunst følte jeg at jeg var kommet hjem. På utstillingen på Waldemarsudde møtte jeg en kunstner som alltid hadde malt rom, som hadde trukket opp en sti som jeg så vidt hadde begynt på. I hans bilder møtte jeg meg selv. Tiden sto stille. Slik ga Hammershøi meg en åndelig plattform som jeg der og da kunne bygge mine vegger på.