Rampete og ambisiøst

Forrige

Neste

Av Lars Elton.

KUNST 3-2013: Hva: Ida Ekblad Hvor: Museet for samtidskunst, Oslo Når: til 15. september

Enkelte ting er spesielt risikabelt å gjøre som kunstner. Særlig hvis du er ung og kvinne. Det bryr ikke Ida Ekblad seg noe om.

Kvinnene er på fremmarsj i norsk og internasjonal kunstverden. Men de møter en vegg av fordommer. Den moderne kunsthistorien er full av kjønnede stereotypier, og den sterkeste av dem er bildet av de maskulint kraftfulle, abstrakt ekspresjonistiske malerne. Det er ikke – sier fordommene – noe du skal tukle med som kvinne, og enda mindre hvis du er ung, spedbygd og blond. Derfor er det en sterk utstilling som presenteres i første etasje i Museet for samtidskunst i Oslo. Ida Ekblad (født 1980) gir faen i fordomsfulle forventninger og lar sine egne ambisjoner styre hvor hun går. I den delvis retrospektive utstillingen presenterer hun en rekke ekspresjonistiske malerier med maling i tykke lag som tåler sammenligning med det beste fra 1960-tallet, for eksempel COBRA-gruppen.

Men det er ikke nok med det. For den vakre banksalen til høyre er fylt med handlevogner stappet fulle med jernskrot og andre søppelmaterialer. Her måler hun seg med en annen sentral trend innen den postmoderne kunsten fra slutten av siste århundre. Det å bruke søppel og andre restmaterialer blir gjerne sett som forbruks- og samfunnskritisk, og det er likeledes regnet som en meget maskulin uttrykksform. Sist så vi det med Sverre Wyllers flotte utstilling i Galleri Riis høsten 2010.

Det er 19 handlevogner spredd rundt i salen, og på denne måten kobler Ida Ekblad kapital (museumsbygget var tidligere Norges Banks hovedkontor) og handlevognen, konsumsamfunnets fremste forbruksverktøy, med skrapmetall. Det er en blanding som gir nye perspektiver. I tillegg har kunstneren satt sitt fingeravtrykk ved å prege ord og setninger inn i hjulene på handlevognene for så å kjøre dem over maleriene mens malingen ennå var fuktig. Ida Ekblad omtales gjerne som en prosessorientert kunstner, noe som kommer klart til uttrykk ved at handlevognene og maleriene er laget på stedet, i banksalen. Inntil hun for to år siden ble plukket ut til Venezia-biennalens hovedutstilling, var hun en godt skjult hemmelighet på undergrunnsscenen. Nå nærmer hun seg stjernestatus.