Høstutstillingen
|
En kort historikk
- Der hviler en frigjort Aand over denne Udstilling, skrev Christian Krohg da den første Høstutstillingen hadde gått av stabelen i 1882. Det varte ikke lenge før kritikken braket løs. Høstutstillingen var de unge, radikale naturalistenes arena. I 1898 var kritikken allerede en annen: - Barnet er jo alt blevet en Olding, skrev Verdens Gang. Og slik har det fortsatt. Høstutstillingen har blitt elsket og hatet og elsket igjen.
Høstutstillingen er Norges største, eldste og best besøkte kunstutstilling, og har vært avholdt hvert år bortsett fra under krigen. Med Johan Sverdrup som statsminister ble Høstutstillingen til Statens Kunstutstilling i 1884. 119 ganger har den vært en magnet for kunstnere, kritikere og publikum; provosert, sjokkert, gledet og begeistret. Klimaet i kunst-Norge har likevel endret seg siden de nye elektriske lampene ble tent på den første Høstutstillingen i 1882.
På utstillingen i år er alle retninger innen norsk kunst representert, alle avskygninger innen den... (Jappe Nilssen i Dagbladet 1930)
I 1880-årenes Christiania fantes en allmektig kunstinstitusjon: Christiania Kunstforening. I innkjøpskomiteen og ledelsen satt det kun oberster, advokater og de høye borgerlige herrer; ingen ekspertise. De hjemkomne kunstner, som hadde fått luft under vingene og smakt på de nye retningene ute i Europa, ble mer og mer misfornøyde med kunstforeningens inngrodde innkjøp av de brune og mosekledde Düsseldorfmalerne og udyktige dilettanter. I tillegg prutet de prisene ned til det ulevelige. Anført av sterke personligheter som Erik Werenskiold, Fritz Thaulow og Christian Krohg besluttet de å streike.
...tumleplass for strikkepinnekunst og konvensjonelle variasjoner over drøvtygde temaer. (Dagbladet 1937)
De streikende kunstnerne tok skjeen i egen hånd og åpnet Høstutstillingen etter forbilde fra Salongen i Paris. Man ville vise hva god kunst var, samt de siste trendene fra kontinentet. I 1882 kunne hovedstadens innbyggere enten betale 25 øre for å se Høstutstillingens 70 verker av 25 kunstnere i dagslys, eller det dobbelte om kvelden da et av de første elektriske anleggene i landet var tent. Studentersamfundets sal hadde persiske tepper på gulvet, vaser og messingfat rundt i rommet og gobeliner i trappeoppgangen. Høstutstillingen var utstyrt som et rikt atelier, mente Krohg. Sensasjonen i 1882 var hans eget portrett av Johan Sverdrup. Foran bildet stod en pidestall med ett rødt og blått silkelommetørkle i ett glass og en teskje. Slik skapte Krohg Norges første installasjon. Ett verk ble solgt, men kunstnerne hadde lagt normen for Høstutstillingen: De hadde sørget for at norsk publikum fikk se ung kunst; kunst som pekte fremover og som provoserte til diskusjon.
Høstutstillingen får tak over hodet
Etter å ha hatt et flyktig liv i lokaler fra Nasjonalgalleriet til Alfheims Fabrikker, Rikshospitalet og "fienden" Christiania Kunstforening, fikk Høstutstillingen endelig et hjem: 1. oktober 1930 innviet man Statens 47. kunstutstilling i Kunstnernes Hus, tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Ideen om et eget kunstnerhus ble unnfanget av kunstnerne samtidig med etableringen av Høstutstillingen. Det skulle vise seg å bli en årelang økonomisk stafett med provokasjon, skandale og suksess fra 1887-1930. En gigantisk borg, med sirkus, labyrint, dukketeater, akvarium og bodega, fra Karl Johans gate til Wergelandsveien, var første arrangement ut for å skaffe penger. Kunstnerne ble sett på som en fare for samfunnets moral og rettspraksis, tross i at inntektene strømmet inn.
Det er neppe mer enn én mening om årets Høstutstilling. Den er bedre enn på lenge, lenge. (Peder Anker i Dagbladet 1958)
I ti år fikk Høstutstillingen regjere i Kunstnernes Hus, kun "plaget" av gretne kritikere fra tid til annen, før den tyske okkupasjonen. Høstutstillingen i 1940 ble avholdt, men nazistene forlangte å kontrollere utstillingen og sensurere bort det de anså som "entartet", det vil si ukunst. Dessuten fikk juryen forbud mot å motta pressen. Kunstnernes svar var: Hvis et eneste bilde blir fjernet, så stenger vi Høstutstillingen. Resultatet ble at den 57. Høstutstillingen åpnet uten nazistenes innblanding på det kunstneriske området. Den 1. april ble Kunstnernes Hus imidlertid beslaglagt av Wehrmacht, og dørene stengt.
- Og for den som har vært mer eller mindre sulteforet i disse årene, må årets høstutstilling fortone seg som en fest, sa Sigurd Willoch i 1945. Krigens mareritt var over, og den 58. Høstutstillingen åpnet 22. november 1945 med 443 verker av 253 kunstnere. Det var den mest omfangsrike utstillingen noensinne.
Malerne er slett ikke tannløse, men alt for mange har fått gebiss fra samme fabrikk. (Ståle Kyllingstad i Nationen 1964)
Etterkrigstiden på Høstutstillingen var preget av den nonfigurative kunstens gjennombrudd. Etter 1960 dominerte retninger som popkunst, kinetikk, abstrakt ekspresjonisme, minimalisme, stilromantikk og fotorealisme, mens 1970-årene har blitt betegnet som et tiår i protestens tegn der også det første foto ble antatt: Kåre Kivijärvis Vandringer I-III. 1980-årene var preget av pluralisme, og mediekunst og video begynte så smått å gjøre seg gjeldende. I 1995 ble Høstutstillingen den første utstillingen i Norge som viste interaktiv nettkunst med verket Høst-ut-stillingen.sys. Publikum stod i kø for å prøve det "nye". Ved tusenårsskiftet var uansett utfordringen en annen enn da Christian Krohg formulerte sitt credo: Vi maa afskaffe Ordet Kunst, det er et væmmeligt Ord. Vi maa ikke frembringe Kunst, vi maa frembringe Liv.
Høstutstillingen - arena for kunst barna mine kunne laget?
I 1886 stod det folk tettpakket rundt et bilde på Høstutstillingen. Noen spyttet på det, noen lo og hånte bildet, andre gikk nesten ut av sitt gode skinn i sinne. Bildet var Syk Pike av Edvard Munch, som i dag henger på Nasjonalmuseet for kunst.
Slaktes av sakkunnskapen - elskes av publikum
(Bernhard Rostad i Dagbladet 1975)
At Høstutstillingen har vært arena for kunst barna mine kunne laget og kunst som mange har kalt keiserens nye klær, er en sannhet. Men her har også morgendagens kunst og kunstnere blitt stilt ut. Jakob Weidemann og Arnold Haukeland debuterte i 1948, Odd Nerdrum i 1967, Marianne Heske i 1970, Paul Brand i 1973, Olav Christoffer Jensen i 1977, Arild Yttri i 1985 og Eli Hovdenak i 1979.
Hvert år velger billedkunstorganisasjonene seks personer til Den Nasjonale Juryen som er ansvarlig for opphengning og utvelgelse av verkene til årets Høstutstilling. En kritikk har vært at jurymedlemmene også kan sende inn egne verker eller invitere spesielle kunstnere til å delta. Andelen som vises av de innsendte verkene har vært svært varierende: I 2001 ble 51 av 3770 verker antatt, året etter slapp 101 av 2590 verker gjennom nåløyet, mens på 1970-tallet viste utstillingene ofte over 400 verker! Første juryering skjer på et anonymt grunnlag, og navn og CV blir først tilgjengelig for juryen i utvelgelsesrunde to. Idealet er at Høstutstillingen skal vise et tverrsnitt av norsk kunstliv. Nasjonalmuseet for kunst og Norsk kulturråd setter videre kvalitetstempler med årlige kjøp til sine samlinger. Høstutstillingens historie viser at det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten. Noen ganger har provoserende verker blitt stående som mesterverker, som Syk pike. Mange har også vært døgnfluer, men likevel viktige i prosessen for å brøyte vei for nye retninger.
Dette er Grand Prix uten Jan Teigen - helt begivenhetsløs. (Lotte Sandberg i Aftenposten 1998)
Kunstklubbens pris 2006
I 1959 delte Kunstklubben ut sin første pris på Høstutstillingen, da under navnet Aktuell Kunsts Grafikerpris. I 1987 ble denne omdøpt til Kunstklubbens pris. Årets prisvinner er Elisabet Alsos Strand fra Mo i Rana med sitt tresnitt Ansikt.
Frydefull forandring. Resultatet er en høstutstilling med spennvidde, dybde og fokus. (Georg Morgenstern i Aftenposten 2000)
I 17 år har Elisabet Alsos Strand sendt inn bilder til Høstutstillingen. I år ble hun antatt for første gang, og mottok i tillegg Kunstklubbens pris. Hun har sin utdannelse fra Statens skole for Kunsthåndverk og Design i Bergen, og har hatt flere separatutstillinger og gruppeutstillinger. Gjennom Den kulturelle skolesekken har hun også hatt flere skolekunstprosjekter, og jobber hovedsaklig i grafiske teknikker som etsning, tresnitt og monotypi. Juryen begrunnet prisvinnervalget slik:
- Kunstneren som i år vil motta Kunstklubbens pris har på en kreativ måte mestret og løst tresnittets tekniske begrensninger, og behandlet treplaten på en ny, virkningsfull og stemningsskapende måte. Vinnerverket gir tresnittet et nyskapende og utradisjonelt utrykk uten å forlate grunnprinsippet i høytrykk. I tillegg kommer selve motivets mystiske og slørete karakter. Bildets store format går heller ikke på bekostning av verken utførelse eller teknikk, og fungerer som et monumentalt verk selv med 4 enheter.
I vårt galleri kan våre medlemmer få kjøpt Ingrid Lystads bok Høstutstillingen - elsket og hatet fra Skald forlag til medlemspris kr 350,-. Deler av artikkelen er hentet fra denne boken.