Gleden ved den andre kunsten
Av Lars Elton.
KUNST 1-2013: Hva: I want The Beatles to play at my Art Center! Hvor: Henie Onstad Kunstsenter, Bærum. Når: til 27. mai 2013.
Det var den grenseoverskridende kunsten som stod i høysetet da film- og kunstløpstjernen Sonja Henie åpnet det nye kunstsenteret i 1968. Det blir det interessant utstilling av.
Har du hørt om Kjartan Slettemarks performance utkledd som puddel? Eller hvor paff komponisten Iannis Xenakis ble da han fikk en lusekofte? Disse og andre hendelser trekkes frem på Henie Onstad Kunstsenter (HOK) i utstillingen I want The Beatles to play at my Art Center!
Utstillingen henter frem perler fra HOKs rikholdige arkiv over tidsbasert kunst, med andre ord konserter, teater, dans, performance og installasjoner. Her er både underfundig humor og avansert kunst Det var helt andre stjerner enn The Beatles som skulle prege senterets praksis. Hit kom avantgardens eksperimentatorer og gjorde HOK til et unikt møtested i internasjonal sammenheng. Blant storhetene finner vi komponistene John Cage, Mauricio Kagel og Karlheinz Stockhausen, pluss ledende kunstnere som Joseph Beuys, Yoko Ono og andre Fluxus-kunstnere. De senere årene har HOK funnet tilbake til det tverrkunstneriske grunnlaget fra senterets tidlige historie. Kurator Lars Mørch Finborud har laget en meget god katalog som viser hvorfor utstillingen med tidsbasert kunst er så viktig. Finborud kommenterer at kunstverkene som hang på veggene i Studio, der Arne Nordheim fremførte sitt lyd- og lysverk Solitaire ved åpningen, må ha vært verdens dyreste lyddempere. Den tidsbaserte kunsten har hele tiden vært et supplement til billedkunsten, og overalt i arkivets bilder er det billedkunst på veggene. Den samme kunsten vises i utstillingen.
den gang da og i dag. Det manglet ikke på ambisjoner da Sonja Henie og skipsrederektemann Niels Onstad åpnet privat kunstmuseum i ungdomsopprørets år, 1968. Selv om direktør Ole Henrik Moe erklærte HOK som et fremtidsmuseum, gikk debatten høyt i både det radikale og konservative miljøet
Denne forbindelsen på tvers av sjangrer gjør I want The Beatles to play at my Art Center! til en unik opplevelse, selv om mye av det som vises må regnes som ganske smalt. Men det er interessant å dykke ned i materialet. Sjelden har det vært så positivt å kalle seg nerd som her.