Allis Helleland
Allis Helleland - Direktøren som kjøpte inn Unni Askeland
Allis Helleland - Direktøren som kjøpte inn Unni Askeland
Det stopper ikke å blåse rundt ørene på Nasjonalmuseet for kunst sin ledelse. Sist var det direktør Sune Nordgrens grep som skapte debatt: Ominnredningen av Munchrommet, den faste samlingens nye tidsmiksede opphenging og Kyss frosken utstillingen på Tullinløkka. Snaue to år etter at den radikale svensken forlot direktørstolen og landet, er det den nyansatte dansken Allis Helleland som skaper overskrifter i media med sine 600.000 kroners innkjøp av Unni Askelands Casablanca-serie. Aktuell Kunst har på ny fått besøke direktørens kontor.
- Askeland har vært en sentral del av norsk samtidskunst gjennom flere år. Hun har også markert seg internasjonalt. Med å kjøpe inn Casablanca har Nasjonalmuseet fått et flott verk som er representativt for hennes særlige måte å arbeide med kombinasjonen av maleri og foto i sine såkalte adopsjoner. Her tar hun opp klassiske mestere som Edvard Munch, og som her; Casablanca-filmen, som vi alle har et forhold til, svarer Helleland på modifisert dansk da vi spør om hvorfor hun valgte nettopp Unni Askeland.
- Mikkel McAlinden, Børre Sæthre, Kjell Bjørgengen, Snorre Ytterstad, Thorbjørn Sørensen, Martin Skauen og Vibeke Tandberg er andre innkjøp vi har gjort innen norsk samtidskunst, legger hun til.
13 år som direktør ved Statens Museum for Kunst i Danmark
Vi har fått én time med Allis. Timeplanen til direktøren er streng om dagen, med åpning av det nye arkitekturmuseet tegnet av Sverre Fehn i kveld, styremøte til uka og presse som ringer for å få hennes uttalelser om klagebrevet fra hennes ansatte og hennes knallharde avgjørelse på Askelandinnkjøpene. Men Allis er ingen novise, verken i media eller kunstkampen.
- Kunst har interessert meg hele mitt liv, og det er et privilegium også å ha det som sitt arbeid. Samspillet mellom billedkunst, arkitektur og design har alltid fascinert meg. Det er ikke så stor forskjell på den danske og norske samtidskunsten og kunstmiljøet. Interessen for samtidskunst er fantastisk stor i begge land, samlerne og galleristerne utfordrer museene i "kampen" om de beste verker, sammenligner Helleland sitt nye arbeidsland med moderlandet.
Helleland er utdannet kunsthistoriker fra Aarhus universitet, og jobbet som kunstkritiker i Berlingske Tidende i fem år i begynnelsen av 80-årene. CV'en ble på 80- og 90-tallet mer og mer imponerende med direktørtitler ved Nordjyllands Kunstmuseum, Aarhus Kunstmuseum og 13 år ved Statens Museum for Kunst, samt utstillingssjef ved Museet på Koldinghus. Privat er hun gift med norske Håkon Ejnar Helleland og har seks barn.
Visjonen og utfordringen da hun overtok etter Sune 1. august 2007 var stor:
- Jeg fortsetter hvor Sune slapp, men jeg fokuserer nok mer på det museumsfaglige med fokus på samlingene. Det er også viktig for meg å gjenskape fagligheten innenfor de fire forskjellige områdene: Arkitektur, kunsthåndverk og design, eldre billedkunst og samtidskunst. Jeg ønsker å videreføre Nasjonalmuseet og utvikle det til et flott verdensmuseum som flaggskip for Norge, samt å skape nye rammer til samlingene, et nytt arkitekturmuseum, renovering av nasjonalgalleriet og en ny bygning på Tullinløkka. Den krevende oppgaven med å lede et så ambisiøst byggeprosjekt er en gave i seg selv.
- Du har også vært opptatt av å bringe det private næringslivet inn?
- Gjennom sponsoravtaler kan man bringe inn nye brukere av museet, knytte nye mennesker til som også blir meddeiere i museet.
- Er Nasjonalmuseet for kunst et museum for eliten og finkulturen?
- Nei, det synes jeg ikke man kan si. Vi merker en stor interesse fra alle deler av befolkningen, og omkring en halv million besøker vårt museum hvert år, avslutter Helleland.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / foto Morten Thorkildsen / Nasjonalmuseet