Jon Olav Helle
|
Jon Olav Helle beskriver seg selv som en gammeldags kunstner. I en verden der alt går fort, ønsker han at folk skal ta seg tid til å se både to og tre ganger på et bilde.
- Jeg er ikke bare en gammeldags grafiker, men en gammeldags tegner også, sier Jon Olav Helle. Ved siden av sin egen kunstneriske virksomhet underviser han i tegning, og har blant annet vært lærer ved den velrenommerte Mosebekkskolen.
- Jeg syntes det er veldig moro å være lærer. Dessuten er det få muligheter for skikkelig tegneundervisning i dag. Faget er så tilsidesatt at jeg faktisk syntes det er viktig, også. Jeg har tegnet veldig mye croquis og akt; det er ikke noe som er så spennende som menneskekroppen.
Og det er nettopp menneskekroppen som er fokus i Helles grafikk. Figurer i alle tenkelige og utenkelige positurer trer fram, nærmest åpenbarer seg fra mørke bakgrunner. Alltid kvinner, men ikke alltid unge og ikke alltid vakre etter vår tids skjønnhetsideal. - Det blir mest kvinner. Akkurat det er litt tilfeldig, egentlig, men de er ikke likegyldige kvinner. Noen er kvinner jeg har kjent godt. Man tegner jo bedre de man kjenner. En som jeg hadde tegnet i mange år ble gravid for noen år siden og ville ha dokumentert svangerskapet sitt. Jeg tegnet henne i tre stadier av svangerskapet og resultatet er blant det jeg er mest stolt av.
Jon Olav Helle tar utgangspunkt i skissene sine når han skal lage et bilde, aldri i fotografier. - Jeg har liggende bunkevis av skisser, og når jeg skal lage et bilde leter jeg blant disse til jeg finner noe jeg vil bruke, noe som har noe spesielt. Det kan være en eller to av femti skisser.
Den vakre menneskekroppen
Aktstudiene til Helle har noe klassisk eller barokt over seg. Kunstneren har alltid sett mer på gamle mestere enn på samtidskunst. Aktstudiene kunne da også vært gjort på 1600-tallet; bildene virker nærmest tidløse.
- Jeg kan nok aldri bli noe motemenneske, har alltid vært av den sorten som oppdager en motebølge 2 år etter at den er ferdig. Jeg må gjøre mitt, og da er det mulig at det blir tidløst.
I tillegg bidrar den grafiske teknikken til å skape det tidløse uttrykket. Jon Olav Helle trykker i mezzotint, en metode for dyptrykk som ikke er så mye brukt. Det mest særegne med teknikken er at man går fra mørke til lys, i stedet for motsatt.
- Lyset blir ekstra viktig i denne teknikken fordi utgangspunktet for bildet er mørket, forklarer Helle. - Plata hakkes først opp med et voggejern. Når den er ru som et sandpapir vil trykket bli helt svart. Deretter bruker du et skavejern som du glatter ut plata med, og det er med det du tegner inn motivet, der du skal ha lys. Dess glattere det området blir - dess lysere blir motivet.
Teknikk og meningsinnhold henger sammen for kunstneren:
- Livet består av lyst og mørkt. Man må hele tiden slåss mot det store mørket i seg selv og i verden, og finne fram til det som er lys. Jeg har tegnet veldig mange menneskekropper, primært kvinner. Ikke alle tilsvarer tidens skjønnhetsnormer. Men for meg er alle kvinner vakre når jeg lager bildene. Enkelte kunstnere henger seg opp i de negative sidene. Det synes jeg ikke det er noen vits i. En kropp er vakker uansett. Jeg har lyst til å hente fram det vakre i kroppen, akkurat som jeg har lyst til å hente fram lyset, i både overført og faktisk betydning.
En ekte grafiker
Jon Olav Helle har en kjepphest. Kunstneren er primært grafiker, men har maling som hobby. For mange er det omvendt, og Helle er bekymret for grafikkfaget. - Det lages forferdelig mye grafikk, men det fins få grafikere. En ekte grafiker jobber med å finne uttrykket i materialet og teknikken. Det er for mange som produserer grafikk som ikke primært er grafikere, men som bare ønsker å mangfoldiggjøre bildene sine. Det er en fryktelig utvikling.
Selv har han gått grafikklinja på Kunst- og håndverkskolen og på Kunstakademiet. Han har tegnet siden han kunne holde i en blyant og sverger til mezzotint-teknikken som han ble introdusert for i raderklassen på Kunst- og håndverkskolen.
- En dag kom læreren med et voggejern og sa "Prøv dette her, se hva du får til". Siden har jeg omtrent ikke lagt det i fra meg. Han hadde nok sett noe i uttrykket mitt som passet til teknikken.
Tekst Signy Norendal / Foto Jon Olav Helle / Runar Kristiansen