Håndkolorert

Et håndkolorert grafisk kunstverk et eksklusivt og unikt stykke kunst ingen har maken til. "Håndkolorert" betyr at kunstneren har fargelagt arbeidet etter at det er trykket. Bildet er i utgangspunktet en del av et opplag trykket fra samme stein/silkeduk/plate der kunstnere har laget det opprinnelige motivet. Hvert trykk har derimot fått sitt personlige preg ved individuell håndkolorering etter at det er ferdigtrykket. Slik oppnår kunstneren en annen overflate-struktur på papiret, samt små variasjoner over det samme motivet. Et håndkolorert grafisk kunstverk ligger derfor i grenselandet mellom et originalt maleri og et grafisk verk. Det vanlige er å bruk pastellkritt på det ferdige trykket, som for eksempel i Tone Dietrichson og Lene Akopian bilder. Andre materialer å "kolorere" det grafiske verkmet med med er akvarell, en spesiell lito-tusj, oljemaling, stempler eller sjablonger, som bl.a. i Willibald Storns stuntlito. Frans Widerbeg er kjent for å totalt overmale en del av sine grafiske verker slik at de blir som en original å regne og prisen gjenspspeiles ofte deretter. Det er variasjoner i hvor mye tid hver kunstner bruker på å håndkolorere hvert verk, men man kan regne med at det tar fra en en halvtime og opp mot flere timer.

Håndkolorerte litografier er forløperen til oljetrykket, et fargelitografi fernissert med skjellakk. Vi finner de første håndkolorerte litografiene på begynnelsen av 1800-tallet. Fargeleggingen ble da gjort hovedsakelig ved bruk av sjablonteknikk; en sjablon eller en mal av papp ble lagt over bildet trykket i sort. Deretter ble enkelte felter raskt og effektivt fargelagt for hånd i en eller flere farger. Karakteristisk var den blå anilinfargen og gul. De fleste kunstnere i dag håndkolorerer deler av sin produksjon. Spesielt grafikkens foregangsmann i Norge, Edvard Munch, eksperimenterte med ulike håndkolorerte utgaver av sin Madonna og andre kjente motiver.