Der kunst møter håndverk

Forrige

Neste

 

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2013: Hadeland Glassverk har opplevd 13 konger siden 1762 og fem kunstneriske ledere siden 1928. I dag er det Maud Gjeruldsen Bugge som innehar sjefsstolen ved tegnebordet.

HADELAND (KUNST): - Selv det folk tenker på som nips er skikkelig gjort på Hadeland. Skulptøren Elene Engelsen modellerte for eksempel dyrene våre som ble laget i glass på 1970-tallet. Etter at Sverre Pettersen ble ansatt som kunstnerisk leder i 1928, er det en selvfølgelig del av virksomheten at det står en designer eller kunstner bak alle produktene. Før dette kjøpte man inn modeller fra utlandet, det meste tysk eller engelsk. Med Pettersen fikk Hadeland sine egne kjennetegn, med et nokså forenklet og strippet formspråk – en forløper til det som betegnes som nordisk design. Men hele veien har vi produsert de gamle modellene, som Tangen-glassene av Willy Johansson fra 1952, Finn fra 1912 og Marie fra slutten av 1800-tallet, forteller Maud Gjeruldsen Bugge, designsjef og kunstnerisk leder ved Hadeland.

KUNST har tatt turen til et vinterstille Hadeland Glassverk. I 24 år er det Bugge som har satt sitt preg på glassverkets kolleksjoner med naturinspirert design: Den lille røde nissen St. Nikolas. Englene. Fluesoppene. Lysestakene Arctic ice. Sommerserien Sommereng med grønn kant på vasene og Skjærgård med blå kant. Turbin-glassene. Serien Flower Power laget i teknikken millefiori, som betyr tusen blomster og er en spesiell teknikk innen glassblåserkunsten der de små, fargete blomstene er dekorert for hånd. Kokong-vaser og Wave-fat. Og store, dreide fat i sterke farger med titler fra universet: Jupiter og Galakse. Sammen med Finn Schjøll har hun designet en blomstervase, og i samarbeid med vineksperter skapte hun glass-serien Odyssé for å få frem det beste i vinen.

- Hadeland Glassverk har samarbeidet med kunstnere i mange år, som Frans Widerberg, Nico Widerberg, Inger Sitter, Magne Furuholmen, Elisabeth Werp, Kjell Nupen, Liv Heier, Ferdinand Finne og Ørnulf Opdahl, som alle har satt sitt preg på en serie glass, forteller Bugge, mens vi tar en lunsj i det som var den gamle låven. Hun henter to colaglass, og unnskylder seg leende med at hvis de skulle hatt egne glass i kafeen, ville de blitt stjålet.

- Jeg er så stolt av å jobbe med slike tradisjoner som finnes her. I arkivet kan du finne former og tegninger tilbake til 1700-tallet. Da Stortinget nylig bestilte nye kupler, var det bare å dykke ned i arkivet. Hadeland Glassverk har jo levert utallige produkter opp gjennom tidene utenom vinglassene. Visste du at vi har patent på Norgesglasset? Og vi leverte flaggstangkupler i glass og lyskupler til bensinstasjoner! Glassene til Kongevognen på jernbanen ble laget her, apotekerglass før i tiden og OL-serviset til Lillehammer i 1994. Og Hadeland laget denne vannkaraffelen man fant i alle togvognene før i tiden, med et lite glass alle delte etter å ha tørket av det med en fille! Dessuten har vi flere offentlige utsmykninger som til Bøler kirke og minnesmerket på Ringerike sykehus etter 22. juli. Det består av et hjerte for hver av dem som overlevde. Ja, alle som kom fra Utøya til sykehuset overlevde!

Bugge smiler og viser oss inn i produksjonshallen der glassblåserne akkurat er ferdige med pausen. Selv er hun utdannet fra Kunst- og håndverksskolen, men etter utplassering på Hadeland Glassverk var det vanskelig å komme tilbake til blåleira.

- Jeg søkte det transparente og var veldig glad i farger. Den dagen jeg var ferdig med eksamen i 1989, ringte de herfra for å tilby meg jobb. Fem år senere ble jeg kunstnerisk leder.

- Men føler du deg bundet som designer; det du lager skal jo kommersialiseres og treffe mange?

- Jeg liker å jobbe med begrensinger og gir meg ofte et sett regler; en oppgave. Som da Bøler kirke skulle smykkes ut. Da ville jeg bruke farger og symboler som uttrykte glede. Jeg tenker at når noe treffer meg, vil det også treffe andre. Men selvsagt har det vært enkelte bom! Man må også hele tiden fornye seg. Nå jobber vi med nye vinglass, glasslykter og et sushi-sett.

- Naturen går igjen?

- Ja, jeg er opptatt av de små detaljene, som en flekk krakelert is på bakken eller en struktur på en trestamme. Og møte med mennesker. Dette forsøker jeg å overføre til glasset. Ofte starter formen i et maleri. Et besøk i Lofoten i vinter inspirerte meg. Dette var i mørketiden, men det var et rosa lys over snødekte fjell som stupte rett ned i det mørke havet …

- Det vakre er viktig for deg?

- Ja, jeg er en av dem som nesten blir syk av fæle steder. Hva gjør det med mennesker som vokser opp der alt er stygt rundt deg?

Rundt oss har glassblåserne igjen begynt med dagens produksjon. Bugge advarer meg mot en åpen flamme. Redskapene på veggen er slik de var for 2000 år siden! I ovnen, eller potta, er det 800 kilo smeltet glass på 1140 grader. En glassblåser forteller at fem mann lager rundt 350 rødvinsglass fra Tangen-serien på en dag. I snekkerverkstedet dreier en snekker formene til alle produktene og lager utallige målepinner. Skal det produseres over 300 av en form, støpes de i stål eller grafitt.

- Du kan ikke være likegyldig til det du driver med når du har en slik stab av dyktig fagfolk rundt deg. Og det er kort vei fra idé til modell, avslutter Bugge, før hun løper i et møte med produksjonsansvarlig som skal sette opp ukens produksjon for mennene i glasshytta.

FAKTA

Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762 av danskekongen Christian 7. Danmark var på den tiden nærmest avskoget, og man trengte et nytt glassverk for å produsere glass til hoffet. På Hadeland var det både skog og sand i vannet. Hadeland var også et bra sted å arbeide. Alle barn av ansatte fikk skolegang, men måtte også jobbe, for eksempel med å holde mesterens tresko varme og pusse og bære glass. Enkehjemmet tok vare på enkene. Arbeiderne fikk leiligheter med eget kjøkken og stue. Men skulle man gifte seg, måtte man søke eieren. Fabrikkeieren var nemlig forpliktet til å forsørge kone og en voksende ungeflokk. I dårlige tider var det ikke alle som fikk ja. På Hadeland var det dessuten postvesen, brennevinutsalg, brannstasjon, bakeri og gårdsdrift. I Christiania etablerte man også et magasin for lagring før glasset ble fraktet over til Danmark: Christiania Glassmagasin. Etter hvert ble dette en egen butikk. Hadeland hadde frem til rundt 1950 450 ansatte, da man fikk konkurranse fra maskinlaget glass i utlandet. I dag er de 120. I 1985 kjøpte Atle Brynestad Hadeland Glassverk og har utviklet glassverket til en turistattraksjon med 600 000 besøkende årlig.