TRASH UP
Av Gro Mukta Holter.
KUNST2-2012: TRASH UP er et kunstprosjekt som ble etablert i Sandefjord våren 2011 av multikunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen. De arbeider utelukkende med strandsøppel og plast som hovedmateriale.
TRASH UP
TRASH UP er et kunstprosjekt som ble etablert i Sandefjord våren 2011 av multikunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen. De arbeider utelukkende med strandsøppel og plast som hovedmateriale.
Marin plastforsøpling er et voksende miljøproblem, på de siste seksti årene har verdenshavene blitt gjennominfisert av mikroplastpartikler. Plankton og krill følger de store havstrømmene. Det gjør også mikroplastpartiklene. Bardehvalene som lever av krill, sluker store mengder av denne plasten. Sjøfugler, fisk og mindre sjøpattedyr slipper heller ikke unna. Plastgjenstander og plastfragmenter i alle former og størrelser akkumuleres i mage og tarmsystemet hos stadig flere livsformer. Som om ikke dette er ille nok, er problemet voksende.
Havet feminiseres
Hvert år øker den marine plastforsøplingen med ti prosent. Hovedkilden til marin plastforsøpling er landdeponier og plast mistet eller kastet på land. Kun tyve prosent av all plast i verdenshavene skyldes skipsfart og fiskerier. Det viser seg at problemet strekker seg langt utover de estetiske sidene ved forsøpling. Når ufarlige kjemiske forbindelser akkumuleres i næringskjedene, blir de til slutt giftige. Et eksempel er ftalater, eller plastmyknere. Disse går også under betegnelsen hormonhermere, som igjen påvirker hormonvekst av østrogen, også kalt feminisering, som er registrert hos både fisk, krepsdyr, pattedyr og mennesker.
Workshops og sosiale skulpturer
Prestgaard / Andersen fokuserer på disse miljøproblemene ved å arrangere workshops for barnehager, skoler, på museer og i gallerier. De har møtt stort engasjement og interesse for temaet og har etter hvert fått med samarbeidspartnere som Thomas Hylland-Eriksen ved UiO, Hold Norge Rent, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Hvalfangstmuseet i Sandefjord, Larvik kommune og Color Line. De ønsker å fokusere på disse alvorlige miljøproblemene ved å bruke humor framfor pekefingermentalitet. I deres workshops skaper de skulpturer, smykker og materialbilder, og de mener selv at workshopene fungerer som et hoveduttrykk – der skulpturer og smykker blir biprodukter fra en bredere kunstnerisk praksis. En praksis de benevner som sosiale skulpturer.