Gino Scarpa
|
Oslo-venezianeren Gino Scarpa er vilt begeistret for alt som er feminint, og har fjernet hoftebena på kvinnene sine for å oppnå absolutt eleganse.
Gino Scarpas kvinner har spesielt lange ben. De har absurd smale midjer og hoftebena er fjernet til fordel for en mer utpreget timeglassfasong enn det som vanligvis lar seg gjøre i virkeligheten. - Jeg er ingen naturalist. Pierre-Auguste Renoir sa "det er vanskelig å finne det eksakte punkt hvor man ikke skal fortsette å etterlikne naturen". Det holder jeg med ham i, sier Scarpa.
Men italieneren har ikke bare jobbet figurativt. På 50-tallet jobbet han mye med geometriske relieffer i sement og metaller, og etter hvert ble han kjent for sine monumentale og abstrakte skulpturer i rustfritt stål.
- Mange spør hvorfor jeg gikk over fra abstraksjon til figurasjon. Men det var ikke slik, forklarer Scarpa. - Jeg gikk ikke fra noe og til noe. Jeg hadde jobbet figurativt ved siden av hele tiden. Det var bare det at de bildene var ganske erotiske, skjønner du. Så jeg viste dem ikke til noen.
Men da han i 1975 fikk galleristen sin i Malmö til å stille ut de langbente kvinnene, solgte han nesten alt med en gang.
Venezia, Alpene og Oslo
Scarpa har bodd i Oslo siden 1970, i sitt delvis selvtegnede hus på Årvoll. Italieneren er utdannet arkitekt og har tegnet påbygget til sin kone Irenes barndomshjem.
- Jeg tegnet peisen først. Resten av huset er designet rundt den, forteller han.
Og peisen er flott. Hele stuen bærer preg av italiensk eleganse, med mørkt tre, messing, gull og slanke linjer. Kjøkkenet er mer Tyroler-inspirert. Scarpa har nemlig tre hjemsteder: Venezia, Oslo og Dolomittene i Syd-Tyrol. I Dolomittene bodde han i 15 år og jobbet som klatrelærer. Om vinteren sto han slalåm.
Det er den beste jobben jeg har hatt. Jeg klatrer ikke lenger, men reiser fortsatt til Alpene hvert eneste år for å stå slalåm, forteller den spreke 83-åringen.
Scarpas tredelte nasjonalfølelse kommer også fram i verkstedet hans. Her står det tre flagg side ved side: det norske, det østerrikske og det venezianske. Men Scarpas fødeby er nok den synligste hjemme hos ham. Symbolet til Venezia er Markus-løven, evangelisten Markus sitt symbol, en løve med vinger fremstilt med oppslått bok og fjær. I boken står det Pax Tibi Marce Evangelista Meus, som betyr "Fred være med deg, Markus, min evangelist". I Scarpas hjem er det så mange Markus-løver at han selv ikke har kontroll. De er nipsfigurer, lampeføtter og håndtak på trappegelenderet. Bare ved salongen i stuen teller vi 11.
Her er det en jeg har malt selv, forteller han ivrig og peker på et malt fat som henger i taket. Noen få av løvene har boken lukket, så teksten ikke synes. Scarpa forklarer at byens symbol er blitt framstilt med boken lukket når Venezia har vært i krig, siden teksten inneholder et budskap om fred.
Grappa og friluftsliv
Gino Scarpa er en spreking. Om det er fordi han på italiensk vis bevilger seg en grappa klokka 10 en mandags formiddag eller fordi han på norsk vis er glad i friluftsliv, vites ikke.
En gang jeg var i et selskap, var det en som kommenterte at jeg var så brun. Da jeg forklarte at jeg nettopp hadde vært i Alpene og stått slalåm, var reaksjonen at: "Står du slalåm i din alder?" Det er 10 år siden, humrer Scarpa som fortsatt ikke vil være sin årlige Alpetur foruten.
Som kunstner er han også svært aktiv. I sommer har han en utstilling på Galleri Vera i Drøbak, og mens vi snakker ringer en journalist fra Tønsbergs Blad for å få et intervju med ham. Scarpa er også en av 11 kunstnere som bidrar med et maleri i Utviklingsfondets store salgsutstilling "Kunst for et bedre klima", som du kan lese mer om i dette magasinet. Italienerens bidrag heter Nuda Veritas, den nakne sannhet, og er et stort maleri som symbolsk viser motsetningene mellom menneskeskapt forurensning og det rene og naturlige.
- Kvinnen i bildet, som symboliserer renhet, har et bebreidende ansiktsuttrykk, forteller Scarpa.
Øverst på bildet er det en himmel full av stjerner, som renheten strekker seg opp mot og sprer seg ut i.
Evig ungdom, epler og tallmystikk
Scarpas bilder er sterkt inspirert av tidlig renessansekunst, spesielt venezianske 1400-tallskunstnere, som Bellini, Carpaccio og Mantegna.
- Jeg elsker det! Det er så elegant og har så rene linjer, gestikulerer venezianeren entusiastisk.
Den stiliserte figurasjonen og sansen for symboler, detaljer og ornamenter er egenskaper Scarpas bilder har til felles med ungrenessansen. Men også antikk og norrøn mytologi og folklore er vesentlig i bildene, og han nøler ikke med å blande mytene sammen. I verkstedet sitt viser han fram noen trykk, for eksempel et som framstiller Pan og Huldra i samme scene.
|
Idunn er Scarpas absolutte yndlingsgudinne, og er her presentert i silketrykk i to ulike utgaver: Idunn F og Idunn B. Kunstneren mener at den norrøne Idunn er den virkelige kjærlighetsgudinnen, fordi hun er ansvarlig for eplene som sikrer gudene evig ungdom. I Scarpas bilder av Idunn er det alltid sju eller ni epler.
- Sju er mitt tall og ni er min kones. Jeg er nok litt overtroisk.
Valkyrien Skuld er et annet av motivene som presenteres i dette bladet. Valkyrier er dødsvettene i norrøn mytologi. De sitter alltid til hest, er kledd i full rustning og kan ri gjennom luft og vann over hele verden. Valkyrien Skuld har fått en bakgrunn i gull, noe som riktig understreker det middelalderske og viking-lignende ved kvinnen, hesten og rustningen.
- Men hva betyr Skuld?
- Skuld? Det er hennes navn, det er det hun heter, utbryter Scarpa, som har laget mange forskjellige valkyrier. Han finner fram en annen, en rødhåret en, og viser meg. Hun heter Gunn.
Tekst Signy Norendal