ART and SOUL: Gao Xingjian

Forrige

Neste

 

Av Gro Mukta Holter.

KUNSt 4-2012: Det hviler en nærmest sakral ro og stillhet over kinesiske Gao Xingjians malerier. Paradoksalt nok sier kunstneren selv at han ikke kan jobbe uten høy musikk i bakgrunnen.

ART and SOUL: Gao Xingjian

Valører, blekk og vann preger hans billedkunst, som ved sitt språk leder inn til rom innerst i sjelen. Gao Xingjian blir sett på som en av verdens mest respekterte multikunstnere. Han er født i Jiangxi-provinsen, øst i Kina, i 1940 og er en anerkjent forfatter, maler, dramatiker, poet og filmskaper. Gaos verk har blitt vist og innkjøpt av museer verden over, og han ble som første kinesiske forfatter i historien tildelt Nobels litteraturpris i 2000 for sin semi-selvbiografiske, legendariske roman Soul Mountain. Han har mottatt andre prestisjetunge priser, som Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres av den franske regjeringen i 1992, og Lions Award ved New York Public Library i 2006.

Gao Xingjian vokste opp med en bankmann til far og en mor som underviste i teater. Han fikk innflytelse fra teater, opera og billedkunst fra barndommen av, og dette la grunnlaget for hans videre utvikling som kunstner, manusskribent og forfatter. Under den kinesiske kulturrevolusjonen 1966–1976 ble Gao sendt på landet for å gi avkall på sin kulturoppfattelse og utdannelse og ble holdt under tvang i leiren i syv år. Han brant en koffert full av manuskripter i redsel for forfølgelse, men fortsatte å skrive i smug for å overleve i sin ensomhet. Han skrev teaterstykker og manuskripter som han gjemte i leirkrukker, og hans stykker fra denne perioden har senere blitt satt opp i flere land utenfor Kina.

Tidlig på 1980-tallet fikk Gao konstatert lungekreft, en erfaring som førte ham ut på reiser rundt i Sør-Kina, der han fulgte Yangtze-elven. Disse reisene var med på å danne grunnlaget for det litterære verket Soul Mountain som gav ham internasjonalt gjennombrudd som forfatter. Noen år senere foretok Gao Xingjian enda en ny, skjebnesvanger reise, nemlig reisen til frihet. Han reiste som politisk flyktning til Frankrike og har siden bodd og arbeidet der. Her har han funnet frihet og åpenhet, og han har uttalt at Paris oppfyller mine drømmer! Det var ved å selge bilder han klarte å finansiere sine bokprosjekter som ung. Med sitt særpreg - det sorte blekket - markerte han seg tidlig på den vestlige kunstscenen.

Gao jobber i et uttrykk som verken er tradisjonelt kinesisk eller asiatisk, samtidig som det heller ikke er typisk for vestlig tradisjonelt maleri. Men det var ikke før etter sin første tur til Europa i 1978 han fant ut at han ville jobbe med blekket. Han fikk innpass som del av en kinesisk delegasjon som skulle besøke museer i Italia og Frankrike. Da innså han at han verken ville videreføre den europeiske maletradisjonen eller den kinesiske tradisjonelle billedkunsten. Han skal ha uttalt at han har forsøkt å finne noe nytt midt imellom, noe som har resultert i de minimalistiske maleriene. Han balanserer valører, blekk og vann og skaper lys-skildringer og tåkelignende landskap som ofte minner om sarte foto eller drømmeaktige filmscener. Hans billedkunst består hovedsakelig av sort blekk på rispapir, men i perioden fra 2008 til 2010 ble et flertall av Gaos malerier utført med blekk på lerret, fordi han ønsket å videreutvikle seg ved å tilføre flere teksturelementer.

I tillegg til billedkunst og litteratur har han produsert en rekke kunstfilmer. Hans siste film, The Mourning of Beauty fra 2012, er et prosjekt der han har engasjert om lag tretti skuespillere og samtids-dansere til noe som kan ses på som et langt dikt på flere ulike språk, som tysk, engelsk, spansk og fransk. Filmens tema retter et kritisk blikk på vår samtids konsumeringssamfunn, ikke helt ulikt hans kinesiske kollega Ai Wei Wei som har kritisert og problematisert Kinas politikk og masseproduksjon i sitt kunstnerskap. Hold øynene åpne, muligens er vi så heldige å få nærmere kjennskap til denne fantastiske kunstneren her til lands også – på sikt?