Trefetisjisten

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2013: Selvantennende mennesker, en kjempestor teddybjørn som knuser en bukseløs mann, en utflytende figur i en skinnstol, en mann med et grantre som penis og kunstneren selv hengt over bålet. Skulptøren Fredrik Raddum får deg først til å trekke på smilebåndet – men like raskt gir han deg et gedigent slag i magen. KUNST var med bak kulissene på Kistefos-Museet da Raddum monterte årets sommerutstilling.

KISTEFOS (KUNST): T- reet er noe norsk, traust og trygt for meg. Ofte har det en knekk, det er plassert på feil sted eller prøver å stikke av fra det hele. Og i 2002 laget jeg en installasjon på Høstutstillingen som en dokumentasjon på en ekspedisjon der jeg satt i toppen av et tre i 72 timer uten å gå ned på bakken.

- En trefetisj?

Raddum ler, noe han gjør ofte, tross den nokså dystre dommen han utbasunerer over vårt forbrukersamfunn i kunsten rundt oss. I verste fall utsletter vi oss selv ved å selvantenne eller kveles av forbruket, skal vi tro den 40 år gamle skulptørens tablåer på sokler. Hans selvportretter er like triste, der ikke engang kunstneren klarer å redde verden.

Raddum ler høyt over ironien og retter på den rutete sixpencen. Han står i den gamle fabrikkhallen på Kistefos-Museet og har tilsynelatende bedre tid enn styremedlem og kurator Allis Helleland og direktør Egil Eide som tripper rundt ham og venter på at de siste kassene skal åpnes og utstillingen falle på plass. Mest sannsynlig er det for mange verk, så noe må bort.

- Et luksusproblem, sier Helleland på dansk. - Vi hadde en plan, men det blir aldri slik.

Raddum tar oss med rundt.

- – Se på bronse-elgen der oppe; Norwegian Scenery fra 2008! Mellom gevirene har den alle effektene vi tror vi trenger å tilføre naturen: ski, padleårer, svømmeegg, flytemadrass og så videre. Vi har en romantisk forestilling om å samles rundt bålet, et symbol på det koselige, idyllen. Og jo blankere og større øks du har i beltet, med ekte skinn og det hele, jo bedre, selv om du ikke bruker den. Dette har blitt statussymboler; dagsarbeidet og flammene som før holdt oss i live.

Raddums kunst har blitt innkjøpt av de store museene og samlerne. Han har hatt separatutstilling på ARoS i Aarhus i 2011, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2009, Galleri Brandstrup i 2012 og 2008, Østfold kunstnersenter i Fredrikstad i 2008 og Statens Museum for Kunst i København i 2006.

På Kistefos er det flere gamle verk, men også en helt ny serie: View on Spontaneous Human Combustion. På en av de lave soklene, eller spillbrikkene som Raddum kaller dem, er en Louis Vuitton-veske overfylt med plastikkdiamanter. En annen har en hundre år gammel kongelig ritualmaske fra Kongo. Når kongen hadde denne på, kunne han ikke se ut gjennom den.

- Den har en elefantsnabel, et symbol på makt, og de små skjellene ble før benyttet som penger, forklarer Raddum.

På de andre spillbrikkene ser vi en brennende, avkappet hånd tviholde på en rød snor. Et avkuttet hode står i flammer, likeså et par ben med strømper. Raddum bruker et fenomen som har vært kjent langt tilbake i tid og er omkranset av mye mystikk, der man har funnet hode, hender og føtter, mens kroppen har brent opp.

- Fenomenet heter Spontaneous Human Combustion, og er en teori om at mennesket kan være selvantennende og ta fyr uten at man merker dette selv. Delene på kroppen uten mye fett brenner nemlig ikke opp. For meg handler dette om at vi kan overforbruke oss selv, at vi faktisk kan selvantenne, og utslette oss selv. Fenomenet er godt dokumenter på Internett, kan du si …

En av skulpturene viser en kvinne stående på alle fire med en sølv-sky ut av baken som en skinnende promp stivnet i luften. Raddum ler når jeg spør om han hadde hemninger.

- Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg torde vise denne beautyen til noen. Det gjør noe med deg når du i flere uker modellerer en naken dame som promper … men jeg vil bryte begrensningene mine, tabuene … så når jeg tenker at dette kan jeg ikke gjøre, det er for drøyt, ja, så må jeg bare gjøre det.

Kanskje er verket av den ensomme ridderen, The Human Conditioner, som også kom med på Høstutstillingen 2012, et godt eksempel. Den var akkurat ferdig da det smalt 22. juli.

- Dette er for meg den ensomme ridderen som går i feil retning. Vi har to veier å gå. Og han valgte feil. Den reflekterer rundt det gode og onde, for har vi begge deler i oss? Kan man komme rundt et onde?

På gulvet står en liten fyr, en supermann der S er byttet ut med F (for Fredrik?). Han har fått en altfor lang kappe som snor seg rundt i lokalet.

- Det er et selvportrett etter en debatt om kunstnerens oppgave er å stå på barrikadene. Jeg mener det må være selvpålagt å redde verden, du kan ikke pådytte noen et engasjement. Men jeg har et sosialt engasjement, det er derfor jeg ville jobbe med kunst. Denne lille fyren hadde likevel fått en altfor stor oppgave.

På seks kokette blomsterbord står tablåer fra japanske filmer der Raddum har prøvd å finne scenen som forandret historien. Men som alltid når han lager et sett regler, har han nærmest en regel om å også bryte reglene. Den ene japanske filmen har blitt byttet ut med en scene fra Raddums egen film: hans liv.

Vi stopper til slutt i skulpturparken rundt Kistefos med 22 skulpturer fra verdens mest kjente kunstnere. Nå skal Raddum også med i samlingen. En 1,7 tonn tung teddybjørn har satt seg på overkroppen til en stakkars mann. Raddum har tatt utgangspunkt i fenomenet Teddy – Beast of the Hedonic Treadmill, som går ut på at selv om du får en lykkerus av å shoppe, vil du alltid komme tilbake til tilstanden du var i før du begynte shopperushet. Du kan ikke kjøpe deg til lykke!

- Teddy ble modellert på atelieret i en liten versjon som en klisjé på alle teddybjørner, og så en versjon på over to meter i Kina, der den ble støpt i bronse. Men vi var for sent ute til at den kunne shippes hjem. Til slutt sa Lufthansa ja til å ta den med på flyet fra Beijing. Men da den mellomlandet på Kastrup, var den plutselig for tung for siste etappe og måtte fraktes med lastebil hit.

UTSTILLINGEN

Kistefos-Museet har åpent til 6. oktober, og Fredrik Raddum er årets utstiller. Kistefos Park har 21 skulpturer av kjente kunstnere som Anish Kapoor, Nils Aas, Bjarne Melgaard, Elmgreen & Dragseth, Tony Cragg og Fernando Botero. Årets nye skulptur i parken er Pulp Press av den irske kunstneren John Gerrard.Utstillingstittelen FALL OUT.... er flertydig. Mest kjent er den som navnet på et dataspill, hvor handlingen foregår i det 22. århundre etter atomkrigens herjinger.

Fredrik Raddum (f. 1973)

•Jobber med skulptur, installasjoner, foto og performancerelaterte reiser.

•Kjennetegn er figurativ kunst med en humoristisk og samfunnskritisk vinkling.

•Oppvokst i Sarpsborg, tok først fagbrev som kokk.

•Utdannet fra Kunstakademiet i Oslo (1997–2001) og Kunstskolen i Bergen (1995– 1997).

•Separatutstillinger blant annet på ARoS i Aarhus i 2011, Basel i 2010, Sogn og Fjordane Kunstmuseum i 2009, Galleri Brandstrup i 2012 og 2008, Østfold kunstnersenter i Fredrikstad i 2008 og Statens Museum for Kunst i 2006.

•Innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Statens Museum for Kunst i Danmark, ARoS Århus Kunstmuseum, KORO, Norsk kulturråd, Statoil-Hydro, Telenor, Eiendomsspar, Color Line og Rogaland Kunstmuseum.