Marcel Duchamp
![]() |
Duchamps skulptur Fountain fra 1917 er en masseprodusert pissoarskål av porselen signert med kunstnerpseudonymet R. Mutt. Verket er et tidlig eksempel på dada-kunst og gjorde kunstneren verdensberømt, og underlig nok regnes dette som et mesterverk i kunsthistorien, eller kanskje verdens første stykke antikunst. Mange har også kalt det det tjuende århundrets viktigste kunstverk. Dessverre gikk originalen tapt like etter at den var utstilt for første gang i New York i 1917. Duchamps hensikt var å «av-avgude» kunstneren, å ta hele dyrkelsen av «geniet» opp til debatt.
Da toalettet ble vist på Armory Show i 1917, provoserte det til heftig diskusjon, noe som førte til at Duchamp trakk verket fra utstillingen like etter åpningen. Like fullt har «Fontene» blitt stående som et referanseverk for kunstnere som setter idé foran utførelse i produksjonen av kunst, helt fram til våre dager. I en avstemming blant 500 av de viktigste kunstpersonlighetene i Storbritannia i 2004, ble «Fontene» kåret til det 20. århundrets mest innflytelsesrike kunstverk.
Karakteristisk for Duchamps kunst er nettopp kritikken av kunstverkets tradisjonelt opphøyde status. Han blandet kunst og trivialkultur gjennom sin bruk av readymade-objekter, ofte kombinert med ordspill og en subtil humor. For eksempel tegnet han barter og flippskjegg på en plakat av da Vincis Mona Lisa, og satte teksten «L.H.O.O.Q.» under. Uttalt på fransk blir tittelen elle a chaud au cul, eller «hun har en heit rumpe» på norsk. Han spilte også på ideen om identitet gjennom å opptre som kvinne i noen sammenhenger, under navnet Rrose Sélavy (kan uttales Eros, c'est la vie, eller «eros, det er livet»). Marcel Duchamp (28. juli 1887-2. oktober 1968) var en fransk-amerikansk kunstner. Han blir ansett å være en av det 20. århundrets viktigste kunstnere, og han har hatt stor betydning både for utviklingen av europeisk og amerikansk popkunst og konseptkunst på 1960- og 70-tallet, og for diskusjonen om hva som kan defineres som kunst, helt fram til i dag.
Duchamp ble født i landsbyen Blainville-Crevon nord i Frankrike. Han startet sin karriere som en post-impresjonistisk og kubistisk maler, men ble snart en av de sentrale skikkelsene innenfor den dadaistiske kretsen.
I 1912 malte han bildet «Naken Kvinne Går Ned En Trapp, No. 2», utført i kubistisk stil, som trakk veksler på filmens evne til å vise bevegelse. Dette nyskapende maleriet gjorde Duchamp kjent for et større publikum. Blant annet vakte det oppsikt på utstillingen Armory Show i New York året etter, men på tross av det sluttet han å male omtrent samtidig. Etter eget utsagn ville han «komme dit hånden og øyet ikke lenger har noen som helst betydning», og mange av hans viktigste arbeider etter dette var såkalte readymades - hverdagslige, masseproduserte gjenstander plassert inn i en kunstsammenheng og slik gitt status som kunstobjekter. Det første av disse, et sykkelhjul montert på en krakk, ble produsert i 1913.
Fra 1923 brukte Duchamp tiden på sjakkspill, og han arbeidet i lengre perioder som bibliotekar og fransklærer. Han lagde sporadiske utstillinger, bl.a. sammen med surrealistene. Han produserte flere store arbeider også i denne perioden, som «Den grønne boksen», og «Bruden kledd naken av sine ungkarer, tilogmed» (eller «Det store glasset») 1934, som finnes i flere versjoner, ett av dem på Moderna Museet i Stockholm.
Marcel Duchamp grunnla den amerikanske avdelingen av dada og Société Anonyme, en samling avantgarde-kunst, sammen med Man Ray i 1920, og mellom 1942 og 1944 var han en av redaktørene i det surrealistiske tidsskriftet «VVV» i New York, sammen med Max Ernst og André Breton.