Craig Flannagan
|
- Komposisjonen og fargene er ofte den delen som går av seg selv. Når fargene står, er hoveddelen av et bilde løst. For meg er også fargene en av de viktigste opplevelsene i bildet. Jeg maler en indre verden; en slags underbevissthet. Ofte finner jeg motivene ved hjelp av kameraet, som for eksempel refleksjoner i vannet. Ofte leker jeg med fotografiene i Photoshop og lager en slags skisse, før jeg går til lerretet eller litosteinen. I grunnen er det ingen grenser for hva jeg kan bruke som inspirasjon og utgangspunkt.
Craig Flannagan betegner seg selv som et oljebarn fra Skottland. Hans mor traff en nordmann i Singapore, og Craig ble med på lasset til Norge som tolvåring med skotsk mor og norsk stefar. Som 16-åring begynte han å jobbe som teknisk tegner og illustratør for oljeselskapet Mobil i oljebyen. To år senere reiste han tilbake til Skottland for å ta malerutdannelse ved Gray's School of Art i Aberdeen.
- Linjen fokuserte på maleri, og det var fire-fem modeller som var fast ansatt, men ingen brukte de noe særlig. Likevel var det en mer klassisk kunstutdannelse enn man får idag. Kunstnere i dag er så forfengelige, og mange liker ikke engang å få maling på fingerne. Jeg har stor glede av å tegne og male, forteller Craig på telefonen fra sitt atelier i Stavanger. Han har akkurat blitt fotografert av en lokal frilansfotograf med Øvre Homegates som casting. Craig er mannen bak de Miami- inspirerte sukkertøyfargene på husene. Sammen med gatas frisør har kunstneren vært en ildsjel i å gjøre den nærmest døde gaten til en av Stavangers hippeste lokaler.
|
Etter kunstutdannelsen i Skottland kunne ikke Craig livnære seg full tid som kunstner. I tolv nye år jobbet han offshore som teknisk tegner og som kunstner i "fri"-peiodene, en perfekt kombinasjon i følge ham selv. I dag lager han rundt 40 arbeider i året, og regnes som en av våre mest populære og viktige kunstnere. En rekke utstillinger i Skottland har også skaffet ham et navn i hans andre hjemland. I Stavanger har han fått tittelen årets kunstner. Han mener selv han forandrer seg fra år til år, og utforsker nye problemstillinger. Likevel er det fargene som er hans varemerke. I de siste årene har han hatt tre-fire utstillinger i året, ved siden av tre bokprosjekter og et enormt utsmykningsprosjekt på Sola flyplass.
- Jeg brant meg litt ut på flyplass-prosjektet, og skal nullstille meg resten av året uten nye utstillinger på programmet. Derimot holder jeg på med en bok om hvordan meditasjon har hjulpet meg i kunsten, illustrert av egne bilder. Flyplass-prosjektet tok tre år, og er nok den kunstbragden jeg er mest stolt av. Det var mange involverte, og en rekke tekniske ut fordringer underveis, forteller Craig. For selvom Flannagan har snust og lekt med digitale medier i de siste årene, er det malerkunsten de fleste forbinder ham med. Ikke minst hans vakre, klare og saftige farger som lokker deg inn i bildet som sukkertøy for øyet, og hans balanse mellom det figurative og abstrakte. Et sted mellom disse ytterpunktene, figurene og fargerommet, svever altså symbolene og budskapet i bildet. Under det vakre ytre ligger en underbevissthet som pirrer nysgjerrigheten. Ifølge ham selv henter han like gjerne inspirasjon fra gamle, klassiske mestere som Velázques som fra rockemusikk.
|
- Er det en fortelling man kan lese i bildene dine; som figurene foran en slags port?
Craig blir stille et øyeblikk, og svarer både konkret og vagt på Stavangerdialekt over spørsmålet.
- Kanskje jeg maler en tilstand mer enn en fortelling? Livet er min inspirasjon; 25 år med følelser. Hovedfokuset er det indre livet. Inspirasjonskilden er et stort spekter fra klassisk kunst til mystisme og sciende fiction. Alt er på en måte relatert til hverandre, selv om det høres merkelig ut for andre. Styrken min ligger utvilsomt i det koloristiske. Jeg vil formidle noe positivt i fargene. Det handler om verden i meg.
Flere av bildene i Aktuell Kunst er hentet fra hans Sola-prosjekt, der formen kom ut fra en meditativ opplevelse.
- Jeg kaller disse formene meditasjonsballer. Det er også en slags transe å gå inn i maleriet. Det virker som det har gått ti minutter, men så har det gått mange timer. Jeg ønsker meg nå mer ro til å male. Når man er eldre trenger man lenger tid til å dyppe seg ned i maleriet, ler Craig hjertelig.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Helle Aasland