Avæpnet Graff












Av Mette Dybwad Torstensen Foto: Marte Gjærde.
Han har tegnet Carl I. Hagen som en haug med bæsj og blitt beskyldt for å være antisemittisk av den israelske ambassade. Men han har aldri blitt sensurert av sin arbeidsgiver Dagbladet. Når Finn Graff smiler, er det selve definisjonen på at ansiktet sprekker opp, men selv unngår han å tegne rynker og sliter mest med å portrettere skuespillere. KUNST møtte en våpenløs Graff uten; penn og papir, på hans andre kontor: Theatercaféen.
Avvæpnet Graff
OSLO (KUNST): Etter å ha ventet en snau halvtime på Theatercaféen spør vi forsiktig en av de tre hovmesterne om de kan ha sett Finn Graff? Han kommer beklagende tilbake: Han gikk akkurat... Vi beklager på vegne av hovmesterteamet ... De hadde glemt å gi ham beskjed om at vi satt ved et annet bord. Joda ... Etter fem febrilske oppringninger svarer en høflig stemme: Jeg hopper av på neste holdeplass og kommer tilbake. Og etter nye ti minutter kommer endelig Graff. Han setter seg rolig ned (selv om han skal rekke ut til hytta si på Hvasser i rushen og så rekke å tegne morgendagens cartoon før deadline klokka halv ni, og han har ennå ikke fått lest kommentaren han skal bruke) - og retter på de runde brillene og tweedjakken.
- Så hva vil dere egentlig med meg?
smiler han.
- Vi har tegning som tema i neste utgave av KUNST, og vil gjerne skrive om det som er litt i utkanten av hva som defineres som "kunst" innen tegning
, svarer jeg.
Han nikker fornøyd med svaret, bestiller en lettøl og et rekesmørbrød.
Graff smiler så ansiktet sprekker opp; ja, bokstavelig talt.
Graff sier at han har portrettert alle i Norge – tre ganger, med et smil. Og legger til:
- Av de som "betyr" noe. Ikke oss "vanlige".
Etter mer enn 50 år i bransjen er tusenvis av cartoons på A4-ark og portretter lagret i leiligheten hans i Oslo. Han innrømmer at han ikke liker alt styret med utstillinger, men han er den eneste avistegneren som har hatt en separatutstilling på Nasjonalgalleriet. Ikke henger han opp bildene sine hjemme heller, annet enn 16 portretter på Hvasser som er hengt opp for å skjule et høyt antall stikkontakter etter en ivrig elektriker. Og hvem vil ha Trond Giske på veggen?
- Vi blir alle glemt likevel
, sier han dystert. - Husker du for eksempel Hammarlund?
Jeg rister på hodet og skjønner at jeg underbygger påstanden hans.
- Han var tegneren i Dagbladet før meg, og han VAR Dagbladet. Folk kjøpte avisen kun på grunn av hans tegninger. Han døde en verdig død for en tegner; med pennen i hånda og hodet på blokka. I dag er det ingen som husker ham. Kanskje vil Aukrust huskes, og Olaf Gulbransson, med eget museum i Tyskland. Og du har Ragnvald Blix som var cartoonist under krigen med sin berømte tegning der Quisling besøker Berlin for et møte med Hitler, og vakten spør: Hvem er du? Jeg er Quisling! Og vakten svarer: Og hva er navnet?
Han får en kaffe foran seg.
- Men det blir færre og færre tegninger med årene, selv om det ligger i blodet å tegne. Men på en annen side er det også deilig å slippe.
Finn Graff (f. 1938 i Tyskland)
-Norsk avistegner og illustratør.
-Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
-Fast tegner for Morgenposten (1960-1963), Arbeiderbladet (1963-1988) og Dagbladet (fra 1988).
-Mottatt flere priser, som Årets avistegning i 2000 og 2005, Humanistisk kulturpris i 2006 og St. Olavs Orden i 2007.
-Stor anerkjennelse både i Norge og utlandet og regnes av mange som Norges fremste avistegner.
-Tegningene hans kjennetegnes av sikkert tegnerhåndverk, presis strek, glimrende karikaturportretter, bitende kommentarer og burlesk humor.
Relaterte kunstverk

Krenket barn blir plaget voksen

Uten tittel

Relativt selvbilde

Uten tittel

My hometown

Uten tittel

Stolthet og tilhørighet

Uten tittel

Kontrollens heavyweight

My life was saved by Rock n' Roll

Badtrip

Sosial angst

Fraflytting

Blir menneskenes tankegods vrakgods i guds himmel?

Den trange November

XO-FBL

Maktkamp

Jeg er en av de typene........

Fint å gjøre forretninger med deg

Bitre striper

HJELP!

Manuell klimapåvirkning

Blodpropper

Uten tittel

Tvilende taus tjener

Uten tittel

Mor fikk meg på blå resept. Jeg ble ammet fra et løsbryst

Uten tittel

Kammermusikk for aktive nølere

Blir vårt jordiske tankegods, vrakgods i Guds himmel?

Oppstandelsen (mørk)

Isola

Empati

Reaching for

The good kind of contagius

Lough now

Creative in a straightjacket

Holder pauseknappen inne

Wondering if youre thinking of me

Over sporet

Dovre - blått-hvitt

Den varme bjørken

Bjørkene - gul

Strandvägen #4

Strandvägen #1

Gampen

Åker og geitrams

Svimmel

Gjerde - brunt
