På veggen Finn Hald

Finn Hald (født 1929) har i over femti år delt sin kunst og livskunst med hele Norges befolkning. Sammen med sin avdøde kone Dagny, har deres keramikk og kunst blitt et begrep. Fra eventyrslottet i skogkanten i Son har det siden 1956 kommet en evig strøm av de mest bisarre og sjarmerende figurer, mystiske kvinner, klumpete og bondske skulpturer og burleske fasonger. Kun fantasien setter grensene. For Finn Hald er fantasien utømmelig, skapergleden og humoren likeså. Hans bilder og figurer befinner seg et sted midt imellom det frastøtende og rørende, det uhyggelige og sjarmerende, det menneskelige og fantasipregede. Hest- og ryttermotivet har til stadighet blitt bearbeidet på Halds kavalett, som så mange kunstnere før han, med hesten som symbol på instinktene og kraften, rytteren bilde på fornuften.

Hald er keramiker, billedhogger, maler, grafiker og forfatter. Selv kaller han seg forteller. Utdanningen tar ikke store plassen i hans liv; to måneder i Faenca i Italia. Merittlisten med innkjøp, utstillinger og utsmykningsoppdrag løper derimot nesten løpsk. Hald er faktisk nummer to i Norge som har laget en firkantet døpefont. Det var i forbindelse med utsmykningen av Såner kirke for et par år siden. Selv treet i hagen i Son er blitt en scene; et lite brudefølge på vei over en keramikkbro, underlige skapninger turner rundt grener og dukker opp av treets hulrom. Starten på sin keramiske bane rimer Hald best selv.

Første vift av lykkevingen var

Da jeg fikk plastilin av min far

Ganske uten å forstå

Hva min skjebne var fra nå,

Hadde mine hender funnet no'

Som ga meg fryd og ro

Mens de fostret frem små krek

i en alvorlig og livsalig lek.

I november vil Hald ha en stor retrospektiv utstilling på Galleri Borg på Ullevål i Oslo og gi ut boken om seg selv. fineArt tok turen til eventyrslottet i Son.

1. Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk? Jeg vil sitere Kirkegaard her: "Ta deg i vare for sammenligning som verden vil pånøre deg". Men siden du er så slem og spør, vil jeg velge Tang-dynastiets hester. "Lively lively was the Tang". De er ømme og lekne i sitt uttrykk. Jeg begynte å modellere allerede som femåring i plastelina. Jeg tror jeg oppdaget hestene i ung alder.

2. Hva inspirerer deg? Ikke det spørsmålet! Det er umulig å svare på. Min datter, som også er keramiker, sier ALT! Jeg ser på meg selv som en historieforteller, kanskje mer enn en billedhugger.

3. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst? Jeg er veldig motstander av installsjoner. Grunnen er vel at jeg ikke skjønner de særlig godt.

4. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis? Jeg har aldri vært begeistret for provokasjoner, aller minst i kunsten. Mus i formalin f.eks.! En venn av meg hadde besøkt en utstilling på Galleri F-15 på Jeløya med masse kopper stilt ut på rad og rekkke. Han likte det ikke noe særlig, det var provokasjon sa han. Ja, nettopp sa jeg! Påfunn kan man kalle det. Når estetikken forsvant fra kunsten, startet faenskapen.

5.Finnes det andre kunstverk som har betydning for deg? Da må vi over i litteraturen. Faktisk har jeg mer glede av litteraturen enn billedkunst.

6. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve? Hva skal man svare? Jeg har fått besøkt Turner i London, Rembrandt i Amsterdam, Yemen, Nepal og Pakistan. Egentlig har jeg fått med meg ganske mye. Når man er så gammel som meg, har man sett det man vil, er fornøyd og man kan sitte og pusle med sitt.

7. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene? Det første som slår meg er Sohlbergs "Vinternatt over Rondane". Lars Hertervigs malerier står også høyt.

8. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner? Da må jeg sitere dette med sammenligning igjen fra Kirkegaard. Jeg har ikke lyst til å svare Munch. Kanskje Halvdan Egedius? Dersom jeg ikke er tvunget til å velge en billedkunstner, må det bli Knut Hamsun. Mange har slaktet han, men kunsten hans er like stor. "Om hundre år er allting glemt", sa Hamsun. Det morsomme er at han står igjen.

9. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelier? Billedhuggeren Marino Marini om det skulle vært en avdød. Av de som lever har jeg drukket rødvin med de fleste. En som står igjen må være Håvard Vikhagen. Så langt kan jeg strekke meg i moderniteten. Jeg fløy til og med til Bergen for å se en utstilling av ham for et par år siden.

10. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling? Da jeg og min samboer Anne Borg (tidligere ballettdanser) var i Oslo sist. Det var vel norske grafikeres galleri og galleri Borg, vårt eget galleri på Ullevål.

11. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie? En god Marino Marini. Han gjør noe med de klassiske formene så de blir moderne uten at de blir dumme. Han stjeler trolig mye fra både Ham og Tang dynastiet. Det er en hesteskulptur i Victoria & Albert Museum i London jeg er sikker på at han må ha sett. Det er en bevegelse i hans skulpturer. Han har noe jeg aldri klarer å få til.

12. Hva hadde livet vært uten kunst? Kjedelig. Hva skulle man gjort med sine dager? Det hadde ikke gått!