FAVORITTER: Björg Thorhallsdottir

Av Mette Dybwad Torstensen.

Flere tusen mennesker har trykket Björgs bilder og titler til sitt hjerte. Daglig får hun tilbakemeldinger om hvordan kunsten hennes åpner opp rom inne i mennesker, skaper reaksjoner - og trøster. Her svarer hun på sine favorittverk.

FAVORITTER: Björg Thorhallsdottir

KUNST 4-2012: Björg Thorhallsdottir startet sin kunstneriske utdannelse ved Kunsthøyskolen i Reykjavik i 1994, deretter studerte hun grafisk design i Oslo, etterfulgt av to år ved Asker Kunstskole. I 1997 kom inn hun inn ved det prestisjefylte Bella Artes, kunstakademiet i Barcelona. For sitt arbeid der fikk hun den beste karakteren gitt siden 1978 og hun fikk i oppdrag å male en freske i rommet der Gaudi (spansk arkitekt) døde. To år senere studerte hun ved Kunstakademiet i Toulouse under Jean Ducrous. I dag jobber hun i Barcelona og Norge, og har over ti separatutstillinger i året. Hun har også laget flere bøker, designet klær og nylig laget en koppeserie. Fellesnevneren for hennes verden er det nære. I kunsten setter hun ord og bilde til hverdagsfølelsene, ærlig og direkte, med en liten dæsj humor. Flere tusen mennesker har trykket Björgs bilder og titler til sitt hjerte. Daglig får hun tilbakemeldinger om hvordan kunsten hennes åpner opp rom inne i mennesker, skaper reaksjoner - og trøster.

Min beste kunstopplevelse:

Videoinstallasjonen Five angels for the millenium av Bill Viola på Guggenheim i Bilbao.

Jeg hadde en helt fantastisk kunstopplevelse, kanskje den beste jeg noensinne har hatt, sommeren 2004. Jeg dro til Guggenheim i Bilbao, for jeg viste at Bill Viola, en av mine favorittkunstnere, hadde videoinstallasjoner der. Jeg gikk inn i en mørk sal, med et sovende barn på brystet. På fem skjermer så var noen svarte, plutselig kom lyder fra noen og bilder av mennesker som falt ned i vann eller kom opp av vann. Det var få farger, blått lys. Først var det så poetisk at jeg ble bare sittende og se, så kom tankene. Det var som å sitte mellom døden og fødselen av mennesket, det var en urkraft jeg følte på. Essensen av mennesket, de dypeste følelsene. De som man kjenner på i drømmene, dagdrømmene, i minnene. Velvitende at Bill viola hadde falt ut av en båt da han var seks år gammel, og trodde han skulle drukne, og at hans mor døde da han ble født, gjorde opplevelsen enda sterkere. For i all den vakre poetiske atmosfæren i rommet, så var det ingen angst eller frykt. Det var som å kjenne på uskylden til et nyfødt barn. Helt hjerteåpent, helt tillitsfylt, ingen av de vonde følelsene vi lærer å overvinne helt til vi dør. Bare spirituell fred.

Mitt favoritt verk:

Toulouse Lautrecs bilder fra Moulin Rouge.

Henri de Toulouse-Lautrec (1864-1901) har en sånn utrolig letthet i streken, men jeg klarer ikke å velge ett yndlingskunstverk - alle hans bilder fra Moulin Rouge med Jane Avril er bare fantastiske. Det som er så flott er ærligheten i det han beskriver, virkeligheten, og streken hans. Da jeg studerte ved kunstakademiet i Tolouse, og var skikkelig lei av å male en utstoppet hane i fire måneden, kom hele inspirasjonen tilbake da jeg så Toulouse sine bilder. Og gud for en glede! Han har lidenskap i penselen, er en fantastisk historieforteller, han kjører på med fargene, og er ikke så nøye, virker det som, men så blir det perfekt lys. Han var en mester, et geni, så utrolig til håndverket .Lekenheten hans, inspirerer meg og at han fortalte historiene ingen andre torde å fortelle. Han var liten og stygg, og drømte seg bort med penselen. Det kiler inni meg når jeg ser bildene hans i virkeligheten, som om hans livsnerve treffer meg i hjertet.