FAVORITTER: Ronny Bank

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST2-2012: Ronny Bank er aktuell som medutstiller til Gunilla Holm Platou på utstillingen Rødlista i Galleri Fineart. Bank er utdannet ved Westerdals Reklameskole og Birmingham Institute of Art and Design, og har hatt en rekke utstillinger som i Nasjonalgalleriet i Sofia, Galleri Athene i Drammen, Axelborg / Bojesen i København og i Gulden Kunstverk ved Drammen. Han jobber parallelt med både landskapsbilder og sine barndomshelter; tegneseriefigurer som han blåser opp i store formater, fra Donald Duck til Supermann.

FAVORITTER

Min største kunstopplevelse: Munch - En biografi av Atle Næss fra Gyldendal forlag:

Min største kunstopplevelse handler verken om en spesiell utstilling, eller et konkret kunstverk, men om en bok! Nærmere bestemt Munch - En biografi av Atle Næss. Det var meg rett og slett en sann fryd å lese gjennom denne boken, ord for ord, side for side, og få ny og oppfrisket bekjentskap til personen bak kunsten. Om hans mørke og mindre flatterende egenskaper, til hans lysere og mer positivt ladede personlighet. Om alle opp- og nedturene i livet og karrieren. Rett og slett en biografi som strakk seg så mye lenger enn hva annen litteratur om ham til da hadde gjort. En biografi som ga leseren (undertegnede) et virkelig, og mye dypere, innblikk i mannen bak kunsten. Og ikke minst den virkelige kunstneriske opplevelsen (igjen, undertegnedes). Hele boken, innholdet og alle bokens mer enn 600 sider, om kjærlighet og Milly. Om kvinner og alkoholproblemer. Om forfølgelsesvanvidd, tuberkulose og delirium. Om myter og sammensvergelser. Om reiser og kunsten og Tyskland og verdensberømmelse - denne vandringen ble gjennomlevd i tre solfylte dager, i all ensomhet, i skyggen under en parasoll på en hytteterrasse 2100 meter over havet. Med en kopp kaffe i den ene hånden og boken i den andre. Og en sigar rykende i askebegeret ... komplett - kunstnerisk - lykkerus!

Mitt favorittkunstverk: Fotoserien Kjærlighet fra Gud av Morten Viskum:

Mitt favorittkunstverk tar meg tilbake til mine egne omgivelser, inn i min egen bekjentskapskrets av kunstnere, til Vestfossen, og til Morten Viskum. Morten er en kompleks kunstner. Kjent for å provosere. Og leker med elementer og et innhold i sitt kunstnerskap som ikke er i nærheten av mitt eget kunstneriske uttrykk. Mortens arbeid har egentlig aldri direkte provosert meg, og mannen selv er jo en hyggelig og absolutt likendes kar (kanskje nettopp derfor jeg heller ikke har latt meg provosere).

Men kombinasjonen av bekjentskapet med personen bak alt det som ofte oppfattes som provoserende, hans arbeider, og muligheten til å forstå disse to tingene sammen ble en stor aha-opplevelse for meg. Og et arbeid har blitt hengende ved meg sterkere enn noe annet: Kjærlighet til Gud. Tittelen refererer til den kjente, norske salmen som ofte kan høres i bryllup og begravelser. Viskum er selv kristen, og hensikten hans var aldri å provosere troende, eller på noen måte å være blasfemisk. Snarere tvert imot så forteller kunstneren og kunstverket her en historie fra hans eget liv: om da hans egen svigermor døde av kreft etter et langt og smertefullt sykeleie. Hvor presten i etterkant forsøkte å trøste med å si at det var nok en mening med det ... Hvordan kan Gud ha en mening i lidelsen? Morten Viskum vekket min likegyldighet. Jeg ble fascinert, berørt og utfordret til ettertanke. Og blir det fortsatt, selv flere år etter den første aha-opplevelsen.