På veggen: Fabian Stang

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

2008: Oslos ordfører Fabian Stang sikret seg et maleri av Cathrine Knudsen allerede på hennes første utstilling hos Galleri fineArt. Det henger foran sengen hans, og han både våkner opp og legger seg med Cathrine, spøker han.

Aktuell Kunst møter en avslappet Fabian Stang på hans kontor på Rådhuset for å snakke om kunst. Rundt oss henger fantastiske Munch-bilder; her er Madonna og vampyren i grafikkvariant, malerier fra Kragerø og en studie til den gamle mannen og den lille gutten som henger i stort format i universitetets aula.

Fabian Stang er som de fleste vet sønn av skuespillerinne Wenche Foss. Frem til han overtok som Oslos ordfører etter Per Ditlev-Simonsen, arbeidet han som advokat og satt åtte år i Oslo bystyre for Høyre. Han har også tidligere jobbet som lærer og politijurist, og hadde en kort karriere som truckfører på brygga der fjordbyen nå realiseres i Oslo. På fritiden er han blant annet styreleder i Nationaltheatrets Venner.

- Jeg var så heldig å bli kjent med Cathrine via noen venner. Jeg visste fra før at hun var vakker på bilder, men da jeg møtte henne var hun også et vakkert menneske som malte vakre bilder. Det å kjenne kunstneren gir bildet en ekstra verdi for meg. Det abstrakte bildet til Cathrine er det første som møter meg om morgningen og det siste jeg ser på før jeg legger meg. Jeg kan hele tiden se nye ting. Det var mye fargene og det abstrakte rommet som gjorde at jeg kjøpte det.

Har du annen kunst hjemme som du er glad i? Jeg har ikke vært så flink til å kjøpe kunst systematisk, ikke så mye som jeg burde. Det jeg har skaffet meg er verker jeg har likt eller blitt oppmerksom på via kontakter. Spesielt et bilde av Per Rom er jeg glad i. Han ble aldri så stor som han fortjente. I min pure ungdom så jeg et bilde av han, og besøkte han. Han ble så inspirert av vårt møte at han fikk opp dampen og malte ferdig et motiv. Igjen er det viktig for meg å ha et forhold til kunstneren for å ha et bilde på veggen hjemme. Fabian ser seg rundt og legger til: - Med Munch på kontoret må jeg si meg fornøyd, det er vanskelig å toppe dette hjemme!

Du er opptatt av Munch? Han er en av våre viktigste kunstnere, og det er en ære, privilegium og glede for Oslo kommune å forvalte hans arv. Ordføreren håper inderlig at vi skal få vist Munchs arbeider i et større og mer tilgjengelig museum.

Blir det en realitet? Det skal, vil og kan vi få til i fremtiden.

Er det andre prosjekter i kunst-Oslo som ordføreren brenner for? Tullinløkka er en statlig oppgave, men en perle for Oslo som jeg er opptatt av. Jeg har vanligvis ikke tillit til Arbeiderparti-folk, men jeg tror Trond Giske tar i et tak for å få virkeliggjort planene omkring vårt nasjonale kunstmuseum, smiler Fabian ironisk.

Er det noen kunstverk ute i den store verden du skulle ha sett? Akkurat nå er jeg mest opptatt av Kirsten Kokkins statue av Martha. Jeg beundrer dessuten hver dag en av hennes nydelige kvinner som strekker seg i et vindu der jeg tar trikken. Jeg har enda ikke hatt tid til å gå innom og spørre om prisen, og det er kanskje like bra.

Finnes det kunst som provoserer deg, som kan gjøre ordføreren sint? Her tenker jeg litt annerledes; nemlig at kunstneren nettopp er ute etter å provosere og ergre meg, og så lettvint er jeg ikke at jeg går på det trikset. Jeg prøver generelt ikke å irritere meg så mye. Livet er for kort til det!

Hva hadde livet vært uten kunst? Livet uten kultur, det er ikke noe liv. Hvis man tror at mat og søvn er tilstrekkelig for menneskene, har man lite kunnskap om våre behov. Men du må legge til at jeg er misunnelig på de som har evner til å utrykke seg kunstnerisk. Der er jeg veldig dårlig. Kanskje i neste liv?

På veien ut hilser ordføreren til Cathrine: - Det skal bli spennende å følge henne. Hun er virkelig et helt og flott menneske som maler utrolig bra!