Kunstleksikon - F

Fargegrafikk:

1. Grafiske teknikker der det brukes flere fargetoner. I prinsippet brukes èn plate for hver farge. Utnyttelse av overlapping av fargefelt gir flere fargetoner enn antall plater tilsier. I tresnitt kan platen også deles opp, hver bit farges inn individuelt, settes sammen igjen og trykkes i èn operasjon (puslespill-metode, benyttet av Edvard Munch.)

2. Grafisk blad med flere fargetoner.

Faksimile:

Reproduksjon med tilstrebet 1:1-gjenlivelse.

Flatbiting:

Direkte etsning av platens overflate. Gir en kornet flatestruktur i avtrykket.

Fotografi:

Fotografi regnes tradisjonelt ikke som en grafisk teknikk siden det ikke er snakk om noe avtrykk fra en bearbeidet trykkplate. Fotografiet har likevel mange av grafikkens elementer i seg; utfra en fysisk original (trykkplate eller fotonegativ) skapes det originale kunstverk som kan være eller ikke være identiske. Etterhvert har fotografene også overtatt grafikernes måte å presentere sine bilder på, med nummererte, begrensete opplag, signering av hvert eksemplar etc. Selve fotograferingen utføres selvsagt med et kamera, som avleirer lyset fra motivet på en film. Filmen fremkalles for å få en negativ, som igjen danner grunnlaget for den positive «kopien» som er fotografiet slik vi kjenner det. I alle ledd i denne prosessen kan kunstneren gå inn og påvirke prosessen for å få frem det uttrykket han eller hun etterstreber. Fotografiet kan også kombineres med andre grafiske teknikker som f.eks. serigrafi eller litografi.

Fotogravyr:

Fotomekanisk reproduksjonsteknikk basert på dyptrykkplate.

Kilde: "Norsk grafikk gjennom 100 år" av Sidsel Helliesen.