Lütken versus Munch

Av Tekst Ingun Gislerud.

KUNST 4-2012: Eirik Lütken (født 1962) er inspirert av de gamle mesterne som Rembrandt og Caravaggio, så vel som koloristen Cezanne og ekspresjonisten Edvard Munch, og senere noe mer moderne uttrykk, som Lucian Freud.

Lütken versus Munch

Våren 1982 startet Lütken som hospitant på Academic Aix-en-Provence i Frankrike. Året etter var han elev på Einar Granums Kunstskole. Fra 1992–2000 hadde han et utstrakt samarbeid med Odd Nerdrum. Lütken opplevde det å male ved hans side som et privilegium, og konkurransen dem imellom som givende og fascinerende.

Eirik Lütken har i en årrekke slitt med nevroborreliose, en sykdomstilstand som vil følge ham resten av livet. Edvard Munch hadde en lignende tilstand med sin syfilis. Begge har også viet mye av sin tid til å beskrive forholdet til kvinnen i sine motiver. Munch var kjent for sin lidenskap for kvinnen. Han opplevde relasjonene likevel som kompliserte, sammensatte og i overkant utfordrende. Dette skildres i maleriene hans og kan leses i det han skrev, særlig i symbolikken i bilder som Vampyr. Lütken har også viet kvinnen mye oppmerksomhet i sin kunst, noe som reflekteres i hans tema som har fulgt ham i mange år, matriarki versus patriarki. Tittelen viser til en kamp mellom kjønnene han til tider opplever krevende og trettende. Hans kvinnelige skikkelser blir fremstilt i catsuits og andre symbolske og metaforiske outfits som gir gjenklang til deres behov for makt i det private så vel som i det offentlige rom. Dette er ikke helt ulikt Munchs kompliserte forhold til kvinnen - tatt den tiden i betraktning.

- Temaet jeg jobber med nå er matriarki versus patriarki, som stilles ut i galleriet Artnow i utstillingen Lütken versus Munch i Göteborg denne høsten. Jeg trekker frem spørsmål rundt samfunnsutvikling, og hvordan kvinnedominerte og mannsdominerte systemer opp gjennom tidene har endret - og vil endre - vår verden og bildet av den. Hvem er egnet til å styre i det private eller i det offentlige rom? Denne kampen er typisk mellom kjønnene og har alltid vært et eksistensialistisk tema. Jeg stiller spørsmål rundt hvordan den matriakalske / patriakalske styringsformen er berettiget som enerådende, hvor den ene avløser den andre formen. Jeg vil også knytte båndene mellom sykdom, lidelsen og erkjennelsen. Det vil bli rundt ti nye malerier og en ny serie silketrykk laget med de beste trykkere i Amsterdam, forteller Lütken.

Eirik Lütken har fått stor oppmerksomhet rundt sine portretter, blant annet av Wenche Foss, malt i 2004. Det er divergerende oppfatninger om kilden i hans portretter, noen tenker Rembrandt, Tizian, andre sikter mot Lucian Freuds grå, tredimensjonale, usminkede form. Han maler også ballettdansere der anatomien og linjer og formen imellom skaper innholdet. Hele veien har Lütken vært dypt opptatt av de filosofiske spørsmålene i livet og alle de sosiale og psykiske forholdene som influerer våre liv fra vugge til grav. Det dreier seg hele tiden om kroppens kamp for å leve.

- Jeg tror på en overskridende fornuft. Livet i seg selv er et hardt og ensomt løp, et eksistensialistisk forum, som i kamp, avslutter kunstneren.

Les mer om kunstnerens tanker på www.eiriklutken.com