Kunsten i skogen

Forrige

Neste

DE HISTORISKE. Engø Gård er medlem av kjeden De Historiske Hotel og Spisesteder, og kom i fjor på annen plass i konkurransen om det beste hotell og spisestedet i kjeden. Foto: Mette Dybwad Torstensen.  

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST2-2012: Over peisen henger noe så sjeldent som Munchs Vampyr-motiv malt av Frans Widerberg. I hagen danser billedhuggeren Nina Sundbys fire årstider bestående av fire kvinner i bronse. Og er du kvinne og skal på toalettet, går du gjennom Nico Widerbergs glassdører. Engø Gård tilbyr kunst overalt.

Kunsten i skogen

Frem til slutten av 1950-tallet var det kun en liten, utvalgt gruppe mennesker som fikk lov til å leie seg inn på sommerpensjonatet Engø på Tjøme. De kom ikke for maten eller komforten; som gjerne var det som ble fisket opp fra havet samme dag (med hodet og alt) og enkle jernsenger. Nei, de reiste den strabasiøse turen med båt fra Nøtterøy for å sosialisere seg og bli sett. Eieren Frithjof Pihl og hans søster Daisy startet sommerpensjonatet i midten av 1920-årene for å spe på en sviktende gårdsinntekt. Etter hvert giftet Pihl seg med den engelske Dorothy, kjent som Babs. Hun var kunnskapsrik, fantasifull og myndig, med en britisk stil og væremåte. Fordi hun raskt begynte å sile gjestene, ble det etter hvert et privilegium å få adgang til pensjonatet. Engø utviklet seg til et spesielt møtested med en spesiell atmosfære med klientell fra de øverste klassene, særlig fra redermiljøet.

Midt på 1960-tallet orket ikke Frithjof og Babs lenger å drive pensjonat, men leiet i stedet ut hytter på eiendommen. En av dem som ferierte her på begynnelsen av 1970-tallet, var Nina Felling og Harald Andersen. I 1983 kjøpte de eiendommen av Pihl. Etter mange år med omfattende restaurering og modernisering åpnet dagens Engø Gård sommeren 2000.

I dag er alle velkomne på Engø Gård. Vaskevannsfatet med kaldt vann er byttet ut med badehus i engelsk conservatory style, og den enkle makrellen med gastronomi av høy klasse med biff fra ur-fe og skate-fisk på menyen. Duken børstet umerkelig mellom hver rett med et miniatyrfeiebrett, og servietten brettes hvis den faller på gulvet. Stedet kom på andre plass i en vurdering av medlemmene i kvalitetskjeden De Historiske Hotel og Spisesteder (etter Dr. Holms Hotell på Geilo) og har høstet terningkast seks av VGs matanmeldere. I flere år var Engø medlem av den franske kjeden av hoteller og restauranter over hele verden, Relais & Chateaux, som står for mat og service i særklasse. Engøs lærlinger vinner lærlingkonkurranse etter konkurranse, og Engø er kåret til et av landets beste frokoststeder. Hit tok kjendiskokken Eivind Hellstrøm med en uinspirert restauranteier i sin serie Hellstrøm rydder opp for å vise hva ekte matkunst er, og her har H.M. dronning Sonja bodd. Men Engø huser også alt fra barnefamilier til konferansegjester. Luksusen og elegansen er ikke påtrengende, bare herlig avslappende. I tillegg kommer et stort kulturprogram med operakvelder, konserter, foredrag, et overraskende utvalg av kunst på veggene og en årlig sommerutstilling med en kunstner som de har valgt ut i samarbeid med galleri Semmingsen i Oslo.

Luksus i skogen

De fleste nordmenn er vant til å tråkle bilen frem på humpete grusveier av smal karakter for å komme seg frem til den norske hytta. Men etter å ha kjørt fire kilometer på slike typiske hytteveier med retning Hvasser på Tjøme, dukker det opp noe nokså unorsk: Engø Gård. Syv trehus i gult, hvitt og rødt ligger lavt i terrenget omringet av gamle trær og nedgrodd av eføy og villvin. Lykten er tent utenfor resepsjonen i et av husene. Bortsett fra fuglene som farter rundt, er det helt stille. Det er kun på sommeren at befolkningen på Tjøme øker fra 4 000 til 40 000 mennesker.

- Hei, jeg skal følge dere til eierne, Nina og Harald! De har gledet seg slik til å møte dere.

Hege Haakonsen Claussen, som er salgs- og markedssjef på Engø, ønsker oss velkommen når KUNST ankommer en onsdag i januar. Vi krysser tunet på en måkt sti over til den gamle låven som har blitt bygget om til restaurant, peisestue og bar. Ut av vinduene ser man en lang slette som strekker seg ned til bryggen og vannet.

- Ja, kunstneren Nico Widerberg og Camilla giftet seg her sommeren 2010. Hun kom på en hvit hest. Vi har også en skulptur av ham ute i hagen, og der ser du en av glassfigurene hans, starter Nina samtalen da vi setter oss omgitt av farger på vegger og tekstiler. På Engø har Nina latt alle beige, hvite og shabbychick trender ligge.

- Jeg møtte Nico da jeg underviste på Vigelandsmuseet der jeg jobbet i over 20 år. Jeg snakket alltid først om Vigelands kunst til barna. Jeg elsker å snakke med barn om kunst. Jeg husker at vi ofte pratet om at vanlige mennesker kunne fremstilles nakne hos Vigeland, mens politikere og kjente folk måtte ha klær på. Sinnataggen likte alle, og fosteret som stod på hodet. Etter omvisningen gikk vi til verkstedet hvor barna formet i leire. Nico var der på en familiedag, og jeg spurte om han kunne modellere sammen med barna. Jeg husker at han tok en enorm klump med leire, og min kollega så litt fortvilet på meg. Oslo kommune, som eier museet, hadde svært knappe utstyrsmidler, og hver elev fikk kun en bitte liten klump. Og der satt Nico med en enorm leirklump mellom henden...

Nina ler, og hun og Harald reiser seg for å vise resten av kunsten på Engø Gård, et prosjekt de betegner som en meget dyr hobby, men som har beriket dem i snart 30 år.

- Ja, kvalitet koster , legger Harald lavt til.

De møttes da de var i tyveårene, rett etter artium. Nina var fin frøken fra Homansbyen, og Harald kom fra landet i Bærum. De fikk tre barn, og da Nina var rundt tretti, tok hun blant annet mellomfag i kunsthistorie. Og med studiene kom kunstinteressen.

- Men vi må ikke glemme badehuset i engelsk conservatory style. Arkitektur er også kunst. Arkitekten Tommy Finne hjalp oss med å tegne og bygge den nye Engø. Han har også tegnet Harahorn i Hemsedal. Vi ønsket å bevare det eksisterende miljøet med små hus rundt et tun som vi hadde opplevd blant annet i Normandie og i Grytehyttan i Sverige , legger Harald til. Ringen på fingeren avslører en sivilingeniør fra NTH. Han har også i mange år drevet eget firma, som har finansiert Engøs utvikling. Krakket på slutten av 1990-tallet gjorde at restaureringen stoppet opp en liten periode, før firmaet tok seg opp igjen og Engø kunne åpne i juni 2000.

I peisestuen har Ulf Walde Jensen fått plass på veggene. Vi passerer Jan Brændes nesten abstrakte landskap. May-Bente Bonnevies fargerike bilder henger ved inngang til baren, og Hanne-May Scheen har malt omvendt på baksiden av en glassplate som henger i hovedrestauranten Pileredet. Den er i høyloftet fra den opprinnelige låven der bybarna en gang hoppet i høyet. Taket bæres av de gamle låverammene fra 1905.

- Det har tatt 25 år å forme Engø, så veien har blitt til mens vi har gått, også når det kommer til kunstinnkjøpene. Men vi er veldig impulsive i innkjøpene.

Avdøde Benny Anette Motzfeldts collagebilde i metall henger i rommet som kalles Atelieret, hvor Engøs sommerutstillinger vises. Harald peker også på et grafisk arbeid signert Picasso kjøpt på Kåre Berntsen auksjoner, Morten Thoresens abstrakte maleri, de typiske piggete keramikkskulpturene til Eva Galligani og Franco Costas to malerier med en forenklet utsikt fra restauranten ned mot Grimestadbukten i Costas typiske flater og farger.

- Costa bodde her noen dager en sommer, da han hadde vår første sommerutstilling, og malte utsikten fra Pileredet morgen og kveld. I år er det sjette gang vi har sommerutstilling, så vi kan jo kalle det en tradisjon nå. Vi prøver å velge noe vi liker, enkelt og greit, og som kan passe gjestene, verken for konservativt eller vågalt. Tidligere har vi vist, foruten Costa: Kari Mette Vik, Esther-Maria Bjørneboe og Susanne Grenness Tronhus , sier Harald, og peker samtidig på en annen kuriositet: to barokke dyrehoder med gevir i ekte horn, dyrehodet skåret ut i tre og barokk ornament i malt og forgyllet gips fra et slott i Nord-Tyskland. På en vegg henger også deres sønns kunst.

- Ja, han er forfatter, kunstner og samtaleterapeut, og har smykket ut mange av rommene i bygget som heter Årstidene. Men nå skal jeg vise deg det morsomste her, nemlig Munchs Vampyr-motiv malt av Frans Widerberg.

Vi stopper ved peisen, der nettopp Vampyr henger, med kvinnens røde hår som omslutter det mannlige bytte.

- Mange stusser over det maleriet , sier Nina.

- Du må fortelle historien, Nina , sier Harald og legger på en kubbe i peisen.

- Jo, Munch-museet skulle rustes opp, og de holdt en auksjon for å få inn penger. Frans Widerberg hadde malt to Munch-motiver, og jeg fikk tilslaget på dette , forteller Nina.

Kunsten på rommene er inspirert av romnavnene

Etter 11 år med drift består Engø i dag av 100 sengeplasser fordelt på 44 rom i syv sjarmerende bygninger: Pensjonatet, Årstidene, Stallen, Drengestuene, Vinhuset, Låven og Solstuene. Gjestene får ikke rom med nummer, men med egne navn hentet fra gårdens historie og miljø og stemninger knyttet til de forskjellige årstidene. Navnene på dørene og nøkkelskiltene er utskåret i tre og malt.

- Vi startet med ti rom, men forstod fort at vi måtte ha flere. Rommene i bygget Årstidene er inspirert av Nina Sundbys skulptur av fire kvinner. Rommene i Solstuene fikk navn som Gresshoppe etter gresshoppene du hører her, Aurora, som betyr morgenrøden, Luna etter månen over engen her på Engø. Skogsfe nærmest skogen.

Kunsten på rommene spiller på de samme temaene. I Drengestuene har rommene fått navnene til brødrene Frithjof og John Pihl. Der finner man fotografier fra gamle dager. I Stallen er det rom med fuglenavn her fra Engø, og øy-navn fra halvøyer og øyer i området.

- Men der er det et system: Alle øy-rommene er i 1. etasje. og de som ender på ø er på den venstre siden av korridoren, og du finner sjøfugler på høyre side i andre etasje og andre arter på venstre side.

Vi får utdelt nøkkelen til rommet Madeleine. Alle rommene har sin stil. Nina forteller at sengen på Madeleine fant hun på et kunst- og møbelmarked i Paris, men de skulle reise hjem dagen etter.

- Jeg sa til Harald at jeg bare måtte ha den, så han reiste ned igjen med vår svigersønn og fylte en fransk møbeltransport med gavlene på sengen og flere andre antikke møbler som vi hadde merket oss, og som nå finnes her på Engø.

- Så du er kunstneren bak alle de unike interiørene og detaljer fra fliser til lamper?

- Nei, Nina og jeg har samarbeidet om det hele. Mens Nina har hatt hovedansvaret for farger og møbler, utstyr og kunst, har jeg hatt ansvaret for gjennomføring av byggestil og materialvalg.

- Har det vært et slit? Hva er motivasjonen deres?

- Vi ble saumfart og testet på manerer av den eksentriske Frithjof Pihl da vi skulle slippe inn i miljøet og leie hytte i 1971. I ettertid tror vi testen var om vi kunne holde tekopp og spise ristet loff med kirsebærsyltetøy samtidig. Senere ble vi gode venner og ble utpekt til å overta eiendommen. Motivasjonen ble etter hvert å bevare et unikt miljø. Det har vært en utrolig spennende reise i tid, og vi har blitt beriket og fått en enorm kontaktflate på disse årene , sier Harald og kikker på to venetianske masker og et litografi signert Jens Johannessen

Vi takker så langt for intervjuet, sier sees til middag og passerer de - nå - tente faklene langs stiene mellom husene. Det er fristende å bruke et så klisjéfylt ord som magisk, men det er magisk. I tussmørket kjenner vi igjen istappene på en fjellvegg fra et fotografi signert Thomas Widerberg i boken om Engø. Vi legger oss i den franske sengen og bader under stjernene vi skimter gjennom glasstaket over bassenget. Middagen på Engø er like om hjørnet, med servitører som tar opp servietten din og feier bordet mellom rettene, suppe i små syltetøyglass og eple og kanel-sorbé som hvilerett. Men det er en annen historie, som hører et matmagasin til.

Sommerutstillingen på Engø:

Det er sjette gang Engø arrangerer en sommerutstilling. Årets utstiller er Jarl Teigen Olsen som er utdannet fra Statens kunstakademi i Oslo. Han har tidligere hatt utstillinger i kunstforeningene i Sandefjord, Bærum, Risør, Gjøvik, Rakkestad, Tromsø og Oslo, samt flere gallerier som Galleri Havstad, Galleri Henrik Gerner i Moss og Galleri Dobag. Hans malerier er lyse i fargene, med en halvabstrahert natur med dekorative og intrikate mønstre som blir mer og mer kompleks, jo mer blikket trenger nedover i lagene.

- Det er hyggelig å ha blitt invitert til å holde sommerutstilling på Engø Gård. Jeg har blitt spurt om jeg vil bo og jobbe på Engø en tid for å se om jeg kanskje kan lage noen bilder fra stedet, noe jeg synes er en morsom oppgave. Jeg er jo ikke noen utpreget landskapsmaler, ei heller noen gårdsportrettør. Men jeg er mye i naturen og lar den inspirere og gjennomstrømme det meste av mine bilder. Hoveddelen av utstillingen er arbeider jeg har holdt på med de to-tre siste årene, samt noen eldre bilder eierne av Engø Gård gjerne ville ha med på utstillingen.

Kunstnere på Engø:

Franco Costa, May-Bente Bonnevie, Hanne-May Scheen, Nico Widerberg, Frans Widerberg, Nina Sundby, Ulf Valde Jensen, Jens Johannessen, Jan Brænde, Benny Anette Motzfeldt og Picasso.

Engøs kulturprogram i 2012:

Fredag 20. april Foredrag med forfatter Einar Chr. Erlingsen, Et nasjonalromantisk syn på norske loser: Vi har alle hørt om Skagenmalerne og bildene fra sommere på Skagen i 1880-årene. Nå får vi høre om de samme malernes sommere på Sandø utenfor Hvasser.

Søndag 10. juni Vernissage med Jarle Teigen Olsen.

Mandag 25. juni Konsert i regi av Vestfoldfestspillene: Kongelige Norske Marines Musikkorps kammerensemble. Repertoaret for konserten vil ta utgangspunkt i ett eller flere stykker av Mozart som er skrevet originalt for åtte blåsere. Det vil være et klassisk program med åpning for noen mellomretter fra litt nyere repertoar.

Søndag 15. juli Bjørn Eidsvåg konsert