Kunst og rehabilitering

Forrige

Neste

Vilt dansende kvinner foran en park Akvarell 1938-45 © Nolde Stiftung Seebüll  

Av Lars Elton.

KUNST 6-2012: Hva: Emil Nolde - Jakten på det autentiske Hvor: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design / Nasjonalgalleriet, Oslo Når: frem til 20. januar 2013

Emil Nolde var kanskje nazistenes mest forhatte kunstner før og under andre verdenskrig. Men han fikk sin oppreisning etter krigen.

145-års bursdager pleier ikke å brukes som unnskyldning, så det må være inspirasjonen fra Edvard Munch som er årsaken til at tyskeren Emil Nolde (1867-1956) nå vies en utstilling i Nasjonalgalleriet. Ved inngangen til Munch-året er det grunn til å se på hvilken betydning han har hatt, og som en av ekspresjonismens viktigste utøvere er Nolde et eksempel på hvordan (ett aspekt ved) Munchs kunst har hatt innflytelse på andre kunstnere.

Emil Nolde startet sent, men da han kom i gang som kunstner i år 1900, fikk han raskt en sentral plass i det tyske kunstmiljøet. Han ble invitert som medlem av kunstnergruppen Die Brücke i 1906, og selv om han trakk seg etter ett år, var han gjennom samtlige tiår frem til andre verdenskrig stadig mer omstridt.

Riktig nok opplevde han stor suksess, men den motstanden han møtte fra kunstlivets koryfeer, og ikke minst fra det nazistiske regimet, ville ha knekket de fleste andre. Motgangen kan vanskelig spores i bildene, som er både fargesterke og umiddelbare på en god måte. Maleriene er pastose med sjenerøs bruk av maling i et ekspressivt og vitalt formspråk, mens grafikken, tegningene og akvarellene er mer strukturerte og grafisk enkle.

Vi ser det i verkene fra ekspedisjonen i Gauguins fotspor til Ny Guinea og i de vakre akvarellene fra tiden med yrkesforbud under krigen. Nolde satte Munch veldig høyt, og da de møttes i 1907, var det en stor begivenhet for den fem år yngre Nolde. Senere skulle de dele skjebne da begges kunst ble trukket frem som degenerert i nazistenes utstilling Entartete Kunst i 1937. Her ble moderne kunst hengt ut til spott og spe, kunst som ikke harmonerte med det totalitære regimets ideologi.

Nolde hadde tidligere fått beslaglagt hele 1052 verk i tyske samlinger, og på utstillingen ble hans Kristus-suite trukket frem som det verste av det verste. Etter krigen ble Emil Nolde rehabilitert, blant annet på den første documenta. Han var kanskje ikke først ute, men han skapte kunst som fortsatt vibrerer av primitiv kraft og modernistisk energi. Det kommuniserer godt også i 2012.