Tilbake til uskyldens tid

Forrige

Neste

Av Tekst Guro Waksvik / Foto Marie von Krogh .

KUNST 5-2012: Glansbilder, perler, røde papirroser og små biter av speilmosaikk. Hun har mye av barnet i seg og ønsker seg tilbake dit hvor uskylden er. - Der vil jeg være, trygt og godt og omsluttet, sier Elin Melberg.

STAVANGER (KUNST): - Men slik er ikke livet. Akkurat det er sårbart. Jeg kan ikke kontrollere utfallet av de viktigste tingene i livet, fortsetter Melberg. Å ha kontroll og å miste kontroll er et tema som går igjen i arbeidene hennes. De tre store mandelformete verkene i separatutstillingen What's mine is yours to borrow symboliserer nettopp denne sårbare hinnen mellom liv og død, lys og mørke.

- De motstridende kreftene fascinerer meg. Alle kan relatere til det jeg gjør hvis de ønsker det. Mitt hovedmål er at flest mulig skal få oppleve min personlige tolkning av temaet, sier hun.

What's mine is yours to borrow ble første gang vist i ølhallene på gamle Tou bryggeri i Stavanger i april og i Galleri Maria Veie i mai. De tre drøyt to og en halv meter høye og 300 kilo tunge verkene er detaljrikt dekorert med glansbilder, papirblomster, perler, glassmosaikk og speillaminat, både inni og utenpå. En dør står på gløtt.

- Jeg oppfordrer tilskuerne til å gå inn og la seg omslutte. Noen har nok fått reaksjoner de ikke var forberedt på. Jeg tror det kommer an på hvor i livet du er, og bagasjen din. På en måte går du inn og møter deg selv, sier hun.

Alle får ulike opplevelser. Noen våger seg ikke inn. Da kan verkene oppleves som rene skulpturer.

- Det var fint å se at det kom så mange barnefamilier til utstillingen. Barna hadde glede av verkene og dro rett hjem for å lime på speil og dekorere rommene sine. Det er så bra at kunst er morsomt for barna. Jeg tror det gir dem et godt grunnlag for senere opplevelser av kunst, sier hun.

Møte med Maria Veie

Etter at barn nummer to var født, bestemte Melberg seg for å kjøre på for å komme dit hun ville. Etter anbefalinger fra en kollega tok hun kontakt med galleristen Maria Veie i Oslo.

J- eg sendte henne en epost og fikk umiddelbart svar. Tre måneder senere, og med en fem måneder gammel baby på armen, hadde jeg min første separatutstilling hos Maria Veie i Oslo, forteller hun.

I 2010 viste Melberg henne skissene til installasjonen som har fått navnet I wish I wish I wish in vain. Den ble første gang vist i Galleri Maria Veie i Oslo i 2011. Deretter gikk turen til Skur 2 i Stavanger, før den ble sendt videre til København.

- Siden har den vært på en vanvittig reise til ulike kontinenter, blant annet New York og Hong Kong. Siden januar i fjor har den bare vært hjemom i to uker. Er det ikke fantastisk? spør hun.

Møtet med Maria Veie har fått stor betydning. I dag er det Veie som representerer Melberg i Norge.

- Hun er like effektiv som meg, så det passer godt. Hun blir kalt energisentralen.

Nitide detaljer

- Men installasjonene dine er krevende fysisk?

- Joda, jeg kunne nok gjort det lettere for meg selv, sier Melberg med et smil.

Arbeidene hennes er detaljerte, med tusenvis av små, røde papirblomster, glansbilder, glassmosaikk og speillaminat. Å jobbe med papirblomstene er nytt, de andre elementene har vært med henne siden 2004.

- Jeg setter hele tiden materialene i nye sammenhenger som utfordrer meg. Det er viktig for meg å presse meg til det nesten umulige. Jeg ville at resultatet med de mandelformete verkene skulle bli et hakk høyere opp enn boksen. Jeg har renset opp. Samtidig skal det være skjevheter, og med tiden vil det bli spor etter mennesker. At et speil knuser og stoffet blir mer skittent med årene, er helt i tråd med konseptet. Verkene skal leve, og de skal brukes.

Konstruksjonene er laget på en fabrikk på Jæren. Med strenge krav til HMS er det påkrevet med fagkunnskap. Melberg laget en skisse og fikk hjelp til å finne hvilke materialer som kunne brukes.

- Alle detaljene har jeg utført selv. Men noen herlige kunstskoleelever hjalp til med å skrape lim, forteller hun.

For Melberg har det vært en fantastisk prosess, hvor hun har utfordret seg selv på skala og størrelse.

- Materiale og tematikk er så ekte og sårbart for meg. Det er et hav å ta av, fra meg selv og med referanser til min historie. Jeg elsker de lange, detaljerte prosessene som vokser rundt meg og omslutter meg. Men jeg kjenner på sårbarheten og strever med den. Denne frustrasjonen er nerven i prosessene mine, sier Melberg.

Mamma jobber med perler og glansbilder

Elin Melberg er målrettet, disiplinert og godt organisert, men kan glemme å måle bredden og høyden på døra.

- Jeg trengte kreativ hjelp til å klare å få verkene inn i ølhallene. De kan ikke demonteres og er avhengige av en viss bredde og høyde. Men det er slike utfordringer som gjør det kjekt, ler hun.

Det ligger utallige timers tålmodig og nitid arbeid bak hvert eneste verk. Med to barn og samboer strekker ikke alltid døgnet til.

- Jeg jobber nesten hver bidige kveld og er nok utfordrende å bo sammen med. Jeg blir oppslukt av prosessene og får ikke tid til å være særlig sosial. Jobben er hele meg. Det nytter ikke å skru av og legge bort arbeidet, slår hun fast.

Men mellom klokken fire og barnas leggetid tar hun en pause fra arbeidet. Å få barn var et bevisst valg. Som kunstner ville hun bevise at begge deler er mulig.

- Jeg er lei av alle som sier de må ofre kunsten for å få barn.

Barna synes nok det er rart med en mamma som jobber med perler og glansbilder. Og spesielt at hun stadig sier: Ikke rør!

Rejected Memorabilia

- Jeg har samlemani og er helt klart en maksimalist. Det kan jeg ikke si at min mann er, snarere tvert imot. På et tidspunkt blir det så mye hjemme at jeg ikke får lov til å ha alt der, forteller hun.

Det har resultert i serien Rejected Memorabilia. Objekter samlet gjennom hele livet får nytt liv.

- For meg ble det en betingelse for å gi objektene fra meg at jeg kunne opphøye dem i et verk. Da gir jeg dem en verdi jeg kan klare å leve med, sier hun.

Hun samler på sin egen historie og synes hver lille gjenstand er en del av henne hun vanskelig kan gi slipp på.

- Objekter med historisk verdi betyr mye for meg. Det kan være en gryteklut jeg fikk av min avdøde mormor, forteller hun.

Med Rejected Memorabilia er Melberg én av to norske kunstnere som er representert under Hong Kong International Art Fair i mai.

Lys og mørke

Som barn flest tegnet hun mye. Seks år gammel begynte hun på Roland Lengauers kunstverksted for barn i Stavanger Kunstforening. Hjemme har hun en hest i leire, som de to laget sammen.

- Jeg begynte tidlig å signere og datere hvert eneste ark, ler hun.

Elin ble dratt med på utstillinger og minnes hun sovnet i Louvre etter tre og en halv time.

- Jeg var opptatt av Toulouse Lautrec, van Gogh, Andy Warhol og Munch. Nå tar jeg mine barn med på utstillinger.

Hun visste hele tiden hvor hun ville. Parallelt med allmennlinjen på videregående skole tok hun kveldskurs på Kunstskolen i Rogaland. Umiddelbart etter videregående fortsatte hun full tid på kunstskolen. Melberg har også studert ved Winchester School of Art og Royal College of Art. Hun har bak seg en rekke separatutstillinger og utsmykningsoppdrag. Og enda flere vil det bli i årene som kommer.

- Lys og mørke. I det siste har det blitt mørkere. Kanskje oppfattes arbeidene som tunge. Det er hundre prosent bevisst. Jeg vil utfordre tilskueren mer. Det er fint når kunst gir deg rom til å kjenne opplevelsen med hele deg.

Elin Melberg (født 1976)

•Utdannet fra Royal College of Art, MA Fine Art (2000–2002), Winchester School of Art, BA (Hons) Fine Art (1997–2000) og Kunstskolen i Rogaland (1995–1997).

•Diverse separatutstillinger i inn- og utland, som Dream of Me på Galleri Maria Veie i Oslo, You are my Mirror på Tou Scene Ølhallene i Stavanger, If You Close the Door på Galleri Gathe i Bergen og Engler ved Kunstgalleriet i Stavanger.

•Deltatt på et tredvetalls gruppeutstillinger i blant annet Galleri Haaken, Høstutstillingen, Kunstgalleriet i Stavanger, Museum of Modern Art i Rio de Janeiro og flere visningssteder i London, som Clapham Art Gallery og Covent Garden.

•Innkjøpt av blant annet Oljedirektoratet, Statoil Art Collection, KORO / UiS, Erga Revisjon, Sola DPS, Hotel Norge, Kristiansand, Sparebank 1 SR-Bank Art Collection, Viking Stadium, Nato Hovedbase, Royal College of Art, The Bazil Alkazzi Foundation og flere private samlere.