Edvard Munch
Hva står nå det vesenet og hyler for, spør mange seg. Men dèt svarer ikke Munch på i sitt bilde. Det er menneskets angst han maler, ikke årsakene til den. Skrik er blitt stående som selve innbegrepet på Edvard Munch som kunstner. Maleriet som syder av bevegelse, synes malt med en eksplosiv kraft, og resultatet blir et genuint uttrykk for et opprørt sinn. Det er blitt stående som selve sinnbildet på det siviliserte menneskets eksistensielle angst.
Vi starter denne spalten med Norges mest kjente kunstverk og viktigste kunstskatt: Skrik malt av Edvard Munch i 1893. Maleriet finnes i fire originalversjoner, hvorav to tilhørerer Munchmuseet (ett er stjålet), ett Nasjonalgalleriet, og det siste er i privat eie. Munch-museets stjålne Skrik var i kunstnerens eie ved hans død i 1944, og inngikk i den store testamentariske gaven til Oslo kommune. Nasjonalgalleriets versjon er signert og datert 1893, og mange fagfolk mener dette er den første utgaven. Begge er malt på papplate, og på Nasjonalgalleriets versjon har kunstneren også malt ansatser til motivet på baksiden av platen. Skrik ble første gang vist på en utstilling på Unter den Linden i Berlin i desember 1893. I 1895 laget Munch en viktig litografisk versjon av motivet. Det finnes også to pasteller, den ene i Munch-museets eie, en annen i privat. Munch-museet har også et skisseblad med utkast til Skrik.
Jeg gik bortover veien med to venner -
Solen gik ned -
Jeg følte som et pust af vemod -
Himmelen blev pludselig blodig rød -
Jeg stanset, lænede mig til gjærdet mat til døden -
Så ut over de flammende skyerne som blod og sværd
Over den blåsvarte fjord og by -
Mine venner gik videre - jeg stod der skjælvende af angst -
Og jeg følte som et stort uendeligt skrik gennem naturen
Munch malte nettopp Skrik etter denne angstfylt naturopplevelse fra chausseen som i sin tid gikk langs Ekebergåsen ovenfor Gamlebyen i Oslo. Man kan gjenkjenne i sterkt forenklet form åsene rundt fjorden og Akersneset med Trefodighetskirken lenger inne på land. Bildet ble utformet gjennom flere stadier av forenkling, der Munch søkte å beskrive en panisk følelse av fortvilelse som grep han, et indre skrik mot den illrøde solnedgangen. Forskere mener at himmelen var så rød på grunn av et vulkanutbrudd i Indonesia i samme periode. Utbruddet forårsaket et sterkt rødt lys på himmelen i Europa fra november 1883 til februar 1884. Det var ikke uvanlig at Munch malte bilder ut ifra hendelser som lå lenger tilbake i tid.Christian Skredsvig skrev nemlig dette om Skrik: - I lengre tid hadde han villet male erindringen om en solnedgang, Rød som blod. Nei, det var levret blod. Men ikke èn ville føle det samme som han. Alle ville tenke på skyer. Han snakket trist om dette som hadde grepet han med redsel. Trist, fordi melerkunstens fattige midler strakk aldri til..."Han higer etter det umulige og har fortvilelsen til religion", tenkte jeg, men rådet ham til å male det, og han malte sitt merkelige "Skrik".
Les mer om Edvard Munch