Dustin Neece
|
Dustin Neece setter høye standarder for seg selv og sitt arbeid, og vet at den eneste måten han kan møte de standardene på er ved å holde det enkelt akkurat nå. - Jeg vet at jeg snart kan begynne å lage større og større komposisjoner etter hvert som jeg blir mer trygg på min teknikk og min evne til å oversette min verden til maleriet. For øyeblikket fortsetter jeg å presse meg selv hver dag, for å ekspandere og heve grensene for det som det er mulig for meg å få til.
Neece studerte med Nerdrum i fjor, og tilbringer en stund med ham igjen denne høsten. For fire år siden fant han en bok om Nerdrum på en lokal bokhandel, og ble fullstendig overveldet. - Jeg hadde aldri sett så slående bilder utført med en sånn overveldende imponerende teknikk. Etter å ha studert boken hans i tre år bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne lære av han bare gjennom å se på bildene. Jeg sendte mappen min til Forum Gallery i New York, og de videresendte den til ham. Kort tid etter fant jeg meg selv i Norge, der jeg diskuterte maleriet og kitsch versus kunst med mesteren selv.
Arven etter bestefar
Første gang Dustin Neece holdt i en pensel og forsøkte seg på oljemaling, var han ti år gammel. Hans bestefar, som hadde begynt å male de siste årene av sitt liv, døde og etterlot barnebarnet alt malerutstyret. Men Neece forteller at han alltid har hatt en nesten tvangsmessig kjærlighet til tegning og maling. Da han var 16 begynte han å male for alvor. Han gikk på high-school og falt for maleriene til en lokal maler, og begynte å studere hos ham med en gang han fant ut at han tilbød undervisning. Etter hvert kom han i kontakt med en israelsk maler som mente at han hadde talent, og oppmuntret Neece til å studere med ham og lære å male klassisk. - Siden da har jeg vel egentlig ikke lagt fra meg penslene. Selv da jeg studerte grafisk design, hadde jeg en pågående kjærlighetsaffære med oljemalingen.
De fire årene med grafiske studier har gjort Neece til en dyktig grafiker. Samtidig har disse studiene, der han lærte svært mye om komposisjon, farge, form, viktigheten av håndverket og hvordan skape mening med bilder, vært uunnværlig for ham som maler.
- Hver dag er jeg klar over at det jeg har lært gjennom grafikken hjelper meg til å bli en bedre maler.
"Kitsch is like a safe haven for me"
Neece ønsker å nå folk på et emosjonelt og åndelig plan med sine verk. Han vil at hans malerier skal affektere menneskene direkte, og mener at dette bare kan gjøres gjennom kitsch. - "Kitsch is like a safe haven for me", sier maleren. - For en som ønsker å skape bilder som affekterer folk, har kunst blitt noe kaldt og uvelkomment. Det er en disiplin som verdsetter det kalde intellektet. Kunst er et område som holder på med det konseptuelle, med det "nye", med det kunstige, og det produserer malerier som ikke lenger er relevant eller tilgjengelig for menneskeheten på et dypere nivå.
- Odd har sagt at du ser kunst med ørene og kitsch med øynene. Jeg tror det er veldig sant, og det er sannsynligvis den viktigste grunnen til at kitsch appellerer så til meg. I kunsten er det alltid noen som forteller deg hvorfor et maleri er godt, og hvorfor det er relevant. Det er alltid noen i øret ditt som forklarer for deg hva denne kunstneren mener og hvorfor maleriet er viktig. I kitschen er det innlysende for alle hva som er godt utført og hva som er dårlig utført, hva som beveger følelsene og hva som er kjedelig. Det er en malemåte som ikke krever forklaring fordi alle kan se det, føle det, og forstå det selv.
Modernismen som døråpner
For at menneskene på alvor skal kunne identifisere seg med han verk, mener Neece at han må male figurativt. Samtidig tror han at modernismens åpning for det å utforske maleriets muligheter er verdifullt også for ham som klassisk maler.
- Kunsten har tillatt malere å leke med farge, penselstrøk og manipulasjon av materiale, uten bekymring for representasjon, sier Neece som tror at det modernistiske maleriets mer ekspressive oppdagelser kan føres inn i en tradisjonell måte å jobbe på.
Likevel oppfatter han at verdier som representasjon, historiefortelling, menneskelig drama og tidløshet er helt fraværende i kunsten. For Neece er det derfor viktig å likestille seg med den disiplinen som vil bedømme hans bilder, basert på de verdiene han streber etter når han lager dem. - Så uansett hvor appellerende en konseptkunstners liv kan virke, kan min sjel og min hånd ikke hjelpe for å snakke kitschens språk. Det er bare slik jeg virkelig kan male og det er den eneste måten jeg ønsker å male på.
Å se maleriet i livet
Det som inspirerer Neece mest er hans persepsjoner, det han ser og oppfatter rundt seg. - Når jeg ser noe slående eller vakkert, eller jeg ser noen fra en bestemt vinkel eller i et bestemt lys, ser jeg bildet som et maleri. Jeg ser det slik det burde bli laget på en malt flate. Det første steget i å skape et stort maleri er å se maleriet i livet.
Portrettet er sjangeren Neece konsentrerer seg om for tiden. Hans periode med Nerdrum har åpnet opp for ham som maler, og han planlegger at han på et senere tidspunkt vil kunne ekspandere bildene og motivene også utover portrettene. Men på dette punktet er han intenst fokusert på det menneskelige ansiktet.
- Jeg tror mange av dem er studier, en måte å bryne meg selv og mitt håndverk. Hvert enkelt av dem lar meg studere kropp, hud og uttrykk på en nær måte.
Neece streber etter å skape et tidløst bilde av personene han portretterer. Enten de er en del av en større komposisjon eller et enslig subjekt i et portrett, ønsker han å oppheve dem, å vise dem "as their highest self". Han ønsker å avsløre noe dypere og viktigere enn bare det daglige, noe annet og mer enn det som kan fanges av hvem som helst med fotoapparatet. - Jeg vil at mitt publikum skal være i stand til å knytte seg til hvert maleri og hvert subjekt som om de sto foran dem i virkeligheten. Jeg opplever også at folk blir dypt beveget av bildene mine på en eller annen måte. Noen blir imponerte av teknikken og andre blir fanget av bildet i seg selv. Det er reaksjonene jeg får fra folk som virkelig overbeviser meg om at jeg gjør det jeg kan best. Jeg føler at jeg er i stand til å bevege folk med mine bilder på en måte jeg ikke kan forklare og som jeg ikke kan gjøre på noen annen måte.
Dustin Neece, er 24 år gammel og er fra Hopkinton, USA. Han har gått i lære hos malere både i England og USA før han begynte hos Nerdrum i fjor. Da han var ferdig med High-school i 2002 begynte han hos maleren Israel Zohar i London, og i 2003 studerte han klassiske maleteknikker hos Daniel Bozhkov i Rhode Island, USA. Han har også tatt et sjamansk utøversertifisering gjennom The Four Winds Society i Utah, og har studert grafisk design ved Rhode Island School of Design i fire år. I 2007 har han vært student og assistent hos Odd Nerdrum i Stavern og Reykjavik. Neece har vært med på flere gruppeutstillinger, blant annet på galleri Corcoran i Washington DC, og på Woods Gerry Gallery i Rhode Island. Han har også hatt en separatutstilling på The Cultural Arts Alliance, i Massachusetts, USA. Han har fått flere priser på "Scholastic Art and Writing Award Competition", blant annet Pinnacle Award (førsteplass) for selvportrettet The Bowler, på nasjonalt nivå. Dustin Neece er også omtalt i boka Where We Are, What We See: The Best Young Writers and Artist