Duettmaleri - nytt kunstfenomen på Island

Forrige

Neste

FARGERIKT søskenpar. Foto: Sigurjon Sigurdsson.  

Av Tekst Toril S. Kojan .

KUNST 5-2012: Duosisters kaller de seg, Sara og Svanhildur Vilbergsdottir, som i snart to år har satset på en helt spesiell uttrykksform: de maler på samme bilde.

REYJAVIK (KUNST): I juni 2011 besøkte KUNST Saga-øya Island i forbindelse med et malekurs for KUNSTs lesere. En av dagene hadde vi utflukt til hovedstaden og besøkte flere museer og kunstneratelierer. I ett av atelierene, til et søskenpar, ble vi servert en fantastisk hjemmelaget fiskesuppe foran store malerier med humoristiske og spesielle motiver. Det var de første maleriene søstrene hadde skapt sammen. Målet var en større utstilling i februar 2012. De kalte maleriene for duettmalerier. Noe de garantert er alene om. I hvert fall på Island.

Søstrene Sara og Svanhildur Vilbergsdottir er født og oppvokst i Isafjörður på vestkysten av Island. De vokste opp i et harmonisk musikk- og kunstmiljø, som to av fire søsken. Aldersforskjellen mellom dem er åtte år. I dag bor de i Reykjavik, hvor de hver for seg har en mann, en sønn og katt. Sønnene er begge voksne og bor i Oslo nå, i likhet med mødrene som tidligere også bodde der i noen år.

Sopran og alt

Både Sara og Svanhildur Vilbergsdottir er utdannet i maleravdelingen ved Kunstakademiet på Island. Sara gikk i tillegg på Statens kunstakademi i Oslo i 1985–1987. Begge jobber de som kunstlærere ved siden av malingen.

De er svært forskjellige personligheter og har blant annet ulik malerteknikk. Den ene maler tynt, den andre tykt, men på en eller annen uforståelig måte smelter de ulike teknikkene sammen. De sier at de fungerer sammen på en lignende måte som sopran og alt i musikkverdenen.

Søstrene begynte å utvikle en spesifikk metode som de velger å kalle duett-maleri, på sensommeren 2010. Opprinnelig malte de figurative fantasier hvor de ulike karakterene fra de gamle eventyrene, samt personer fra den gule pressen, møttes og moret seg sammen. Dette utviklet seg, og snart ble de også selv innviklet i eventyrene, slik at alle maleriene, minus de tre første, er selvportretter av de to søstrene i forskjellige situasjoner.

De jobber sammen helt fra starten, når ideen fødes. De utveksler synspunkter om arbeidet, utvider det eller reduserer, har en brainstormingsesjon, som kan ta lang tid. Når ideen er klar, begynner forhandlingsprosessen om komposisjon, fargevalg og struktur. Den eneste regelen er at det er strengt forbudt å male uten at begge to er i atelieret. Selv om de forbereder maleriene nøye, forandrer arbeidene seg hele tiden under prosessen. Maleriene tar sin egen kurs, og søstrene følger etter.

Livet som inspirasjon

I selvportrettene søker de inspirasjon i personlige opplevelser med referanser til situasjoner som er typiske for dem, men samtidig felles for mange andre – morsrollen, familielivet, identitetskriser, interesser og morsomme hendelser blandet med alvor og noen ganger mye drama. De låner scener og ting fra de gamle eventyrene, sladrepressen og kunsthistorien for å uttrykke ideene sine på best mulig måte. - Vi driver med remix av kunsthistorien, sier de.

Til tross for hvor forskjellige de to er, fungerer de som en godt smurt maskin. Utenfor atelieret kan de krangle som hund og katt, men med det samme de stiger inn i duettprosessen, skjer det noe uventet. Noe de selv beskriver som det tredje element. Det er som om en større kraft tar over og blir til en stillhetsharmoni. Tiden flyr og står stille på samme tid.