Da sjefsredaktør John Olav Egeland skulle ansette ny kulturredaktør, trengte han bare å gå en etasje ned for å finne rett kvinne: Hege Duckert (f. 1962) hadde arbeidet mer enn halve sitt liv i Dagbladet. Fra september 2002 var tittelen kulturredaktør. Samme år skrev hun også om KUNST OG KULTUR i storverket Norge utgitt på Dinamo forlag. Siden har man kunne hørt og lest hennes meninger om norsk kulturliv eller mindre betraktninger rundt livet generelt i tabloidavisen.
Duckert kom til avisen i 1982. Da slet hun sine journalistiske barnesko som rockejournalist under Hans Fredrik Dahl. Det gikk fremover og oppover. Det var nemlig Hege Duckert som var magasinredaktør og etablerte og fødte Dagbladets 64 siders lørdagsmagasin 23. oktober 1999. Siden har det veltet inn med priser til redaksjon og redaktør. Like før dette hadde hun satt seg på skolebenken samtidig som sin sønn: Han startet i 1. klasse i 1997, mor Duckert tok forberedende og historie grunnfag på Universitetet i Oslo. Til da hadde redaktøren aldri studert siden videregående. Ikke bare alderen skilte henne fra de andre studentene, hun mener også at hun var en av få som leste hele pensumet.
Kultur for Duckert er det som gir oss innsikt i oss selv og andre, en snarvei til opplevelse og følelser. Som kulturredaktør for en tabloidavis ser hun det nettopp som mål å gjøre tabloid til et positivt begrep. I Dagbladet skal også folk bli bredt informert om kunst og kultur. Duckert er også opptatt av det som er "viktig" når hun velger noe og vraker noe annet til neste dags kulturseksjon. "Viktig og interessant," skal det være. Duckert har uttalt at hun er fornøyd dersom Dagbladet daglig har en artikkel med fordyping, en god debatt- og anmelderseksjon og en livlig kulturseksjon. Har vi glemt noe da? Jo, Hege Duckert støtter Amnesty. Og hun har en førsteutgave av Ibsens Gengangere i bokhylla
1. Hva er ditt beste kunstkjøp og favorittkunstverk?
Jeg regner førsteutgaven av Henrik Ibsens «Gengangere» for et kunstkjøp, og setter stor pris på det både ut fra estetikk (utrolig vakkert originalomslag) og innhold (Ibsens kanskje beste stykke). Å holde boka i hånden, og vite at samme eksemplar ble åpnet første gang av et menneske som ville lese stykket da det kom ut (til stor skandale!), gir meg en egen opplevelse. Hvis du mener bildekunst, er jeg svært glad i to store trykk av maleren og grafikeren Helle Kaarem.
2. Hvorfor? Hva apellerte deg?
Det ene bildet inneholder mange halv-figurative elementer, som jeg forestiller meg er objekter hun bryr seg om. En fisk, et hjerte, et skjell. Det andre er nesten helt tomt, zen-aktig. Tomheten og livskraften side om side appellerte til meg.
3. Når gikk du til anskaffelse av det?
Jeg kjøpte dem for et par år siden.
4. Hvordan og hvor fikk du tak i det?
Jeg så det ene bildet hos en gallerist og fikk låne det med meg hjem.
5. Var det for å behage øyet, intellektet, eller med tanke på investering og en mulig verdiøkning at du anskaffet verket?
De gangene jeg har kjøpt kunst har det vært kjærlighet ved første blikk - noe i bildet som har uroet meg, betatt meg eller gitt meg en følelse av at det hører hjemme hos meg.
6. Hva skal til for at du selger kunstverket?
Hvorfor i all verden skulle jeg selge det?
7. Hvor på en skala fra 1-10 (uinteressert - lidenskapelig interessert) kan man plassere din kunstinteresse?
Jeg scorer nok høyt innenfor de fleste kunstarter - litteratur, film, musikk, teater. Når det gjelder bildekunst, er jeg glad i å gå i gallerier og på utstillinger, men gjør det litt i rykk og napp.
8. Kan man kategorisere en installasjon som f.eks. en plastbåt i et badekar fylt med vann utstilt på Høstutstillingen som kunst?
Ja, det synes jeg, hvis den har en kraft og et uttrykk. Det er meg en gåte hvorfor folk hisser seg sånn opp over «hva som kalles kunst
9. Husker du kunst som har gjort deg sint, eller provosert deg på et vis?
Jeg husker kunst som har gjort meg fortvilet - som Vietnam-monumentet i Washington. Alle navnene, alle enkeltskjebnene, krigens gru.
10. Finnes det andre kunstverk som har/har hatt spesiell betydning for deg?
Jeg er veldig glad i Turners bilder, og går alltid på Tate Gallery for å se dem når jeg er i London. Det er noe med lyset og kraften i naturen. Hver gang tenker jeg at jeg bør gå og se noe nytt, hver gang ender jeg i første etasje for å se på Turner.
11. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Jeg kunne tenke meg å reise fluktruten til den landsforviste Caravaggio, fra Roma til Sicilia og Malta, for å se alle bildene han har etterlatt seg i kirker og palasser.
12. Er det et kunstverk du enda ikke har fått sett, men som du har lyst til å oppleve?
Jeg har vært i Louvre, New York, Madrid, nei det må jeg tenke på
13. Hvilket kunstverk ser du på som et lite stykke norsk Freia melkesjokolade - det største, norske kunstverket opp gjennom tidene?
Skriket av Munch. Det er ikke hans beste bilde, men det som best har beskrevet det moderne menneskets fortvilelse.
14. Har du en mening om hvem som er Norges viktigste kunstner?
Nei, og ikke vil jeg ha det heller. Men jeg har noen personlige favoritter: Håvard Vikhagen, Ørnulf Opdahl, Bjørn Ransve, Mari Slaattelid. Og Jens Johannessen - han har vært banebrytende.
15. Hvilken kunstner kunne du tenke deg å dele en flaske rødvin med i hans/hennes atelié?
Nico Widerberg, men da må han rydde først, for det er så støvete når han hogger stein.
16. Når og hvor besøkte du sist et galleri eller en utstilling?
Yoko Ono på siste utstillingsdag. Der falt jeg for ønsketreet, som var stappfullt av lapper folk hadde skrevet. Den beste jeg fant var denne: «Jeg ønsker meg at livet skal være like fint som det er nå. Og en is»
17. Hvis du fikk lov til å velge fritt fra hele verdens kunstskatter, hvilket verk skulle du helst hatt i ditt eie?
Jeg skulle gjerne hatt en Munch, selv om det rent innbruddsmessig er en risikosport i våre dager, fordi han har en så fantastisk kraft. Jeg blir aldri lei av bildene hans.
18. Hva hadde livet vært uten kunst?
En etterligning.