Dubuffet som skulpturell arkitekt

Forrige

Neste

Av Tekst Anne Marit Muri.

KUNST 6-2012: De arkitektoniske arbeidene til den franske kunstneren Jean Dubuffet har lenge vært en hemmelighet for de fleste, inntil Henie Onstad Kunstsenter viste frem den komplette samlingen av de forunderlige verkene våren 2011.

I 1982 ble Dubuffet hedret av The American Institue of Architects med gullmedalje for sine prosjekter. Dette var uten tvil en sterk anerkjennelse for kunstneren som med dette også ble hyllet som arkitekt.

Dubuffet er en av de mest kjente kunstnerne i det tyvende århundre. Han er også berømt for sitt begrep Art Brut - den rå kunsten. Selv var han et multitalent. Han var kunstmaler, forfatter, musiker, skulptør og arkitekt. Men det tok tid før han kom i gang med kunstkarrieren. Dubuffet forsøkte i lang tid å drive familiens vinhandel. Kunststudiene ble avbrutt etter bare et halvt år, og han betraktet seg selv som selvlært kunstner. Mange av hans verker har klare paralleller til Picasso, Miró, Gaudí og Léger. Dubuffet utviklet en særegen puslebitstil fra kulepenntegninger som først ble presentert i verket L`Hourloupe i få farger, blant annet i svart, grått, hvitt, blått og rødt. Maleriene er preget av et mylder av former som gjør at du i det ene øyeblikket ser noe, for så i det neste sekundet å oppdage en helt annen form eller figur. L`Hourloupe begynte som tegninger, for så å materialisere seg som tredimensjonale figurer som først ble formet i isopor. De ferdige, frittstående skulpturene ble bygget i polyester, forsterket med metallskjeletter og fundament i betong.

Moderne og utopisk

I samarbeid med Fernand Légers keramiker, Roland Brice, laget Dubuffet i 1966 et utkast til en offentlig utsmykning ved Faculté de Nanterre utenfor Paris. Arbeidet ble aldri fullført i komplett form i Nanterre, men skissene eksisterer i samlingene til Guggenheim, Henie Onstad Kunstsenter og Skissernas Museum. Skissene for Nanterre-utsmykningen ble utført i L`Hourloupe-stilen i et formspråk lik et puslespill med cellelignende organismer og halvt figurative skikkelser. Teknikken omfattet hele miljøer i labyrintlignende mønstre og tok form som totalinstallasjoner, såkalte Utopian Architecture. Da de nye verkene fra Dubuffets hånd ble publisert i forbindelse med Nanterre-utsmykningen, fikk han flere offentlige oppdrag.

Kunstneren var inspirert av naturen da han skapte sine monumentale romarbeider. Det var aldri meningen å skape beboelig arkitektur fra Dubuffets side. Han lagde bevisst flere fantasilandskaper i spektakulære former, noe ingen før hadde skapt. Bare et fåtall av kunstnerens fantasifulle skulpturarkitektur-prosjekter ble realisert. Ett av de mest oppsiktsvekkende arbeidene fra denne perioden er monumentalskulpturen Groupe de 4 Arbres på Chase Manhattan Plaza i New York, som illustrerer fire svære fantasitrær. Midt på Manhattans kjølige finanstorg står skulpturen og utstråler et eventyrlig liv. Kontrastene kan neppe bli mer markante mellom finansfiffens tallunivers og kunstens irrasjonelle eventyrverden.

Oppdrag fra Rockefeller

David Rockefeller plukket ut fire figurserier blant en rekke skulpturserier som Dubuffet produserte i perioden 1969 til 1970. Den styrtrike finansmannen presenterte deretter skulpturene for utsmykningskomiteen ved Chase’s Art Committee. De bestemte seg for å realisere skulpturen Gruppe med trær i oktober 1970, og forstørret den femten ganger i forhold til den opprinnelige skissefiguren. Skulpturen rager 12 meter over bakken, den er 10 meter bred og strekker sine sopplignende former opp mot de stålformede skyskraperne nær Wall Street.

Da Groupe de 4 Arbres (1971-1972) på Chase Manhattan Plaza i New York ble innviet i 1972, holdt kunstneren en tale. Vanligvis avskydde Dubuffet slike arrangementer, men denne gangen gjorde han et unntak i ren takknemlighet til Rockefeller, som hadde gitt ham det prestisjefylte oppdraget. I talen åpnet han med å si: Hver og en må se på skulpturen med sine egne øyne og danne seg sin egen oppfatning om den. Min egen oppfatning om kunst er at et kunstverk feiler dersom meningen blir for åpenbar.

Han røpet likevel litt om hvilke tanker som lå bak skulpturverket ved å gå tilbake 10 år i tid da han arbeidet med motivet L'Hourloupe. Det hele startet først med et ord. Dette ordet ble han begeistret for på grunn av dets vakre lyd. På fransk mente han at ordlyden betydde et drømmeland eller et groteskt objekt eller skapning. Verket er en figurasjon som er annerledes enn vår egen verden, men som kan være en parallell til vår reelle virkelighet. Virkeligheten er i sin sannhet bare en mulighet blant en rekke likeverdige muligheter, mente han.

Endret fransk lov

Dubuffets mange planlagte arkitektoniske prosjekter ble aldri oppført, selv om de var bestillingsverk. Men noen få så dagens lys, slik som Jardin D'Email fra 1974 på Kröller-Müller Museum i Otterlo i Nederland, som er utformet som en stilisert hage i sort og hvitt.

Det tredimensjonale verket Salon D’ete som ble designet for Renaultfabrikken utenfor Paris, ble dessverre revet. I 1975 var halvparten av det 800 kvadratmeter store anlegget ferdig. Samme år ble det revet på grunn av et direktørskifte ved fabrikken. Denne saken klaget Dubuffet inn for retten. Prosessen tok fire år. Dubuffet vant. Selv om kunstverket aldri ble bygget opp igjen, førte tilintetgjørelsen av Dubuffets kunstverk til lovendring i Frankrike. Heretter skulle det ikke lenger være tillatt å ødelegge kunstverk. Denne type kunstverk skulle sikres realisering i fremtiden. Da saken pågikk i retten, lagde Dubuffet flere humoristiske og satiriske malerier som kommentarer til rettsaken, blant annet bildene: Arkitekt og sekretær forklarer presidenten at verket er årsak til at det regner, samt Domstol uttaler at det er tillatt å ødelegge monumenter så lenge man bevarer modellene, som anses mindre brysomme.

Det største tredimensjonale Dubuffet skapte, var kunstverket Closerie Falbala som ble bygget i perioden 1970 til 1973, finansiert av kunstneren selv. Anlegget er formet som en kunstig park med bølgende former inspirert av steiner og fjell fra naturen. Det ligger nær bygningen Le Cabinet logoloique utenfor Paris. Dette hageanlegget har noe sakralt over seg. Fondation Dubuffet ble i 1973 etablert med utgangspunkt i dette arbeidet. Dubuffets drøm var å skrelle vekk alt ved vår vante virkelighet – en invitasjon inn i hans fantasiverden for å åpne opp for nye impulser som kunne gi betrakteren en ny form for bevissthet.

Kilder: Dubuffet, Daniel Abadie og Henie Onstad Kunstsenter.

Jean Philippe Arthur Dubuffet (1901-1985)

•Fransk maler, skulptør, forfatter, musiker og arkitekt.

•Født og oppvokst i Le Havre. Faren drev vinforretning.

•Flyttet til Paris i 1918 for å gå på Academie Julian.

•Studerte språk, filosofi, litteratur og musikk fra 1920 til 1922.

•Gift i 1927 med Paulette Bret. Skilt i 1936. Gift på nytt i 1937 med Emilie Carlu.

•Første separatutstilling i 1944 i galleri René Drouin.

•Opptatt av surrealisme fra 1948 og Patafysikk fra 1954.

•Lanserte begrepet Art Brut i 1946, som en definisjon på primitiv, naiv og ufaglært spontankunst. Det ble et samlebegrep på verker laget av ikke-profesjonelle kunstnere, som for eksempel psykiatriske pasienter, kriminelle fanger og barn.

•Bodde i Venezia og Paris fra 1957.

•Fra 1962 begrenset han fargebruken til rødt, hvitt, svart og blått. På denne tiden begynte han også å eksperimentere med polyester for å lage skulptur som han påførte vinylmaling. •Separatutstilling på Museum of Modern Art i New York i 1962.

•Separatutstilling av polyesterskulpturer i 1966 på Guggenheim Museum i New York.

•Avduking av skulpturen Groupe de quatre arbres i New York i 1972.

•På 80-årsdagen til Dubuffet i 1983 åpnet en retrospektiv utstilling både på Centre Georges Pompidou i Paris og Guggenheim Museum i New York.

•Mest kjent for sine abstakte bilder som kan minne om store puslespill, i bølgende former i grått, hvitt, blått og rødt med markerte, sorte streker.

•Dubuffets produksjon består av over 10 000 arbeider. Han er representert i museer og samlinger verden over.

Internasjonalt samarbeid

Fire museer har så langt vist Dubuffet-utstillingen som startet i Norge i 2011 og ble avsluttet i Brüssel i 2012. Den ble kuratert av Daniel Abadie, med støtte fra direktør Sophie Webel fra Fondation Dubuffet og direktør Karin Hellandsjø fra Henie Onstad Kunstsenter. 12 000 besøkende så utstillingen på Høvikodden. Store innlån av Dubuffet-verker ble realisert gjennom Guggenheim Museum i New York. Henie Onstad Kunstsenter eier den største norske samlingen av Dubuffet. Under utstillingen Dubuffet som arkitekt ble 50 modeller, skulpturer, malerier og tegninger fra tiårsperioden 1965 til 1974 vist for publikum. I denne perioden var Dubuffet opptatt av tredimensjonale arbeider og totalinstallasjoner med arkitekturpreg.