Et anonymt intervju med DOLK

Forrige

Neste

Av Mette Dybwad Torstensen.

KUNST 3-2009: Dolk ønsket ikke å vise sin identitet, men svarte oss gjerne på e-post.

1. Har du noen form for kunstnerisk bakgrunn / skole? Jeg har grafisk design-bakgrunn.

Hvor, hva og når laget du ditt første street art verk? Det var i Melbourne, Australia tidlig i 2003. Husker ikke helt hva det aller første var, men tror det kan ha vært kronprins Haakon som punker. Noe i den duren.

3. Hvordan kom du i kontakt / fikk du ideen til å bli en street-artist? Kunne du også "endt opp" som vanlig kunstner som treffer sitt publikum i gallerier og museer? Jeg kom i kontakt med noen folk i Melbourne som var i street art-scenen og så hvordan de kuttet en sjablong. Jeg syntes det så vanskelig og kjedelig ut i begynnelsen, men da jeg så den ferdige sjablongen på et hushjørne neste dag, vekket det interessen min. Det tok ikke lang tid etter dette før min første sjablong var på samme vegg. Jeg planla aldri å bli street-artist. Jeg fant mitt uttrykk gjennom sjablonger og friheten til å male hvor jeg ville, hva jeg ville, og når det ville passet meg perfekt. Hva jeg ender opp som, er vanskelig å si. Street Art var i såfall begynnelsen, og gjennom denne kunstformen har jeg oppdaget andre. Jeg satser på å bli mer allsidig og finne mitt ultimate uttrykk. Om det er sjablonger eller malerier, vet jeg ikke ennå.

4. Ser du på deg selv som en kritiker av samfunnet, at du ønsker å nå frem med et budskap? Jeg maler mine egne tanker, drømmer og ideer. Innimellom kommer jeg med mitt syn på politiske temaer, men jeg liker ikke nødvendigvis tittelen samfunnskritisk til alt jeg gjør. Høres så bittert ut, liksom. Emner jeg liker å jobbe med, er humor og tragedie, gjerne en blanding. Jeg har alltid et budskap i bildene mine, men jeg liker ikke å gi tittel til dem når de står på gaten. Jeg vil at bildet skal stå alene, som et stillbilde fra en film ingen har sett.

5. Ligger det også en snev av spenning i det å operere i en gråsone mellom kunstnerisk uttrykk og kriminell handling? Jeg har aldri sett på det jeg gjør, som særlig kriminelt, men ja, det er spennende å male ulovlig.

6. Hva er ditt beste verk? Det har jeg ikke laget ennå.

7. Hvor finner man de fleste av dine sjablonger? Det må være i Lisboa eller Barcelona.

8. Ligger det et ritual rundt det å sette opp en sjablong, eller hvordan gjøres dette? Når jeg reiser og maler, pleier jeg å gjøre meg kjent i byen jeg er i. Jeg går rundt og ser etter spotter om dagen og maler dem om natten. Jeg er alltid på utkikk etter forfalte vegger og hus. Denne typen vegger passer perfekt som bakgrunn for bildene mine, og street-feelingen blir forsterket. Det ser mer "troverdig" ut enn på en hvitmalt vegg, og de blir ikke malt over samme dag.

9. Hvor viktig er den arkitektoniske settingen når du setter opp en sjablong; kommer stedet før sjablongen? Som regel er det veggen som kommer først.

10. Hvordan stiller du deg til at den ulovlige gatekunsten skifter kontekst fra bybilde til kunstmuseum eller hos kunstsamlere; mister den sin kraft og sitt budskap? Jeg har ingenting imot det, men street art hører hjemme på gaten og kan miste mye av kraften i et galleri. En viktig del av street art er at bildene blir født og dør på gaten. De er utsatt for mange farer; noen kan male over bildet ditt, tagge det, skrive på en snakkeboble, toye deg, vær og vind får det til å eldes. Slik lever bildet et liv i forandring. Jeg har aldri tatt meg nær av at mine egne bilder har blitt utsatt for noen av disse tingene, fordi det er uunngåelig i lengden at de varer evig. Men det er selvfølgelig ikke hyggelig om bildet bare lever en uke. I et galleri faller alle disse elementene vekk, og bildet lever et trygt, langt og sikkert kjedeligere liv.