KUNST 3-2013: I årevis har den vært stuet bort i boder og garasjer over hele landet, men i løpet av de siste årene har vi igjen fått øynene opp for fremkomstmiddelet som vekker til live så mange gode minner hos oss nordmenn. Kombisykkelen.

Kombisykkelen kom til verden i 1968, under gode forutsetninger. I Norge var sykkelsalget i fullt oppsving, og sykkelfabrikken Øglænd DBS opplevde salgsrekord. Øglænd DBS var da en del av konsernet Jonas Øglænd, grunnlagt i Sandnes i 1868. Det som startet som en landhandel der man kunne få alt man trengte til husholdning og gårdsbruk, vokste seg større og større gjennom årenes løp. Mot slutten av 1800-tallet opprettet Jonas Øglænds to sønner et sykkelverksted, og da to amerikanske sykler av merket The World rullet i havn i Sandnes i 1899, ble brødrenes sykkelinteresse tent for alvor. Det ble til at de begynte å importere syklene i deler, med montering i verkstedet. Salget eskalerte, og firmaet begynte etter hvert å produsere sykkelkomponentene selv. Navnet DBS, Den Beste Sykkel, ble sendt inn av en 12 år gammel gutt i en navnekonkurranse arrangert av Jonas Øglænd i 1932. Det nye navnet slo an, og innen det neste tiåret hadde sykkelfabrikken hele 90 prosent markedsandel i Norge. DBS’ Kombisykkel er inspirert av den britiske Moulton-sykkelen fra 1962, en unisexsykkel med lav ramme og 16" hjul, ideell for storbysykling. Det fantes også en modell som kunne legges sammen, som Øglænd DBS klarte å skaffe seg produksjonsrettigheter til i 1965. Tre år etter kom Øglænds egen variant av denne minisykkelen. Som Moultons sykkel var Kombisykkelen med sin lave ramme beregnet for begge kjønn. Den kunne skrus fra hverandre på midten ved hjelp av en stor knott på rammen, og slik kunne den få plass i bagasjerommet på bilen. Praktisk, selv om få faktisk benyttet seg av muligheten. DBS produserte i perioden 1968 til 1987 over 350 000 Kombisykler i mange ulike modeller. Til og med en tandemutgave ble produsert. På 1970-tallet lanserte DBS flere varianter av Kombien i hippe farger, moteriktig dekorert av Erik Green. Sykkelen ble frontet som trendy tilbehør og identitetsmarkør, verdier som kan assosieres med sykkelen den dag i dag, men det var etter hvert ikke nok. Interessen begynte å dale. Etter mange år i glemselen appellerer sykkelen i dag til flere enn sykkelfantaster og nostalgikere. Den er retro. De små hjulene og de få girene gjør det tyngre å komme seg fra A til B enn strengt tatt nødvendig, men det stopper oss ikke i å legge vår elsk på den. Kilder: Jonas Øglænd, Fra krambu til konsern. Per Øglænd / Kombi Nation: Mini Bicycles as Moving Memories. Kjetil Fallan. / www.dbs.no